JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fem år med Bane Nor:

Bane Nor-sjefen: – Den vanskelige starten lagde noen sår

Konsernsjef i Bane Nor, Gorm Frimannslund, mener konflikten rundt tariffavtalen det første året lagde sår i organisasjonen. De sårene har det tatt lang tid å få til å gro.
TROR PÅ LYSERE TIDER: Gorm Frimannslund innrømmer at det har vært for mange konflikter og til tider høy temperatur i Bane Nor. Koronapandemien har ikke gjort situasjonen enklere. Nå ser han fram til lysere tider og mulighet til å møte ansatte og tillitsvalgte oftere.

TROR PÅ LYSERE TIDER: Gorm Frimannslund innrømmer at det har vært for mange konflikter og til tider høy temperatur i Bane Nor. Koronapandemien har ikke gjort situasjonen enklere. Nå ser han fram til lysere tider og mulighet til å møte ansatte og tillitsvalgte oftere.

Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

I løpet av de fem årene som har gått siden Bane Nor ble opprettet, har det skjedd enormt mye i norsk jernbane.

Ikke minst i Bane Nor selv.

Selskapet har vært gjennom en enorm utvikling. Fra å være en etat til å bli et statlig foretak. Fra å ha tre prosjekter med kostnad over en milliard til nå å ha ni slike prosjekter i drift.

Det har vært fem år med endring, omstilling – og mye turbulens.

– Det har til tider vært høy temperatur. Likevel har vi klart å finne løsninger uten at det har endt i konflikt. Det synes jeg er bra. Men det har krevd stor innsats av alle parter. Jeg synes foreningene har vært ansvarlige, sier Gorm Frimannslund, konsernsjef i Bane Nor.

Rune etterlyser mer hjerte for jernbanen i Bane Nor: – Avstanden til de som jobber ute i sporet har blitt stor

Dype sår

Sett i ettertid skulle han ønsket at opprettelsen hadde vært mer harmonisk.

Frimannslund slår fast at samarbeidet mellom partene i oppstarten ikke fungerte som det skulle. Han mener alle gikk til forhandlingsbordet med urealistiske mål.

– Arbeidstakerorganisasjonene ville ha det mest mulig slik det var i Jernbaneverket. Vi på vår side ønsket å dra det litt for langt den andre veien. Jeg må ta min del av skylden for at det ble slik. Den vanskelige starten lagde noen sår i organisasjonen, konstaterer Frimannslund.

(2018): I over ett år har Tove, Line og Torbjørn jobbet uten en skikkelig avtale. Nå er de lettet over at det endelig ble en løsning i Bane Nor

Pandemi, ikke direktører

Det har heller ikke blitt lettere å bygge tillit under to år med koronapandemi. Men konsernsjefen mener pandemien, ikke avstanden mellom medarbeider og direktør, har ført til at noe av dialogen er blitt borte.

Han er og uenig med dem som mener Bane Nor er blitt en topptung organisasjon. Frimannslund synes diskusjonen om antallet direktører er feil.

– Det er en diskusjon om titler. Det er liten forskjell på Bane Nors direktører og Jernbaneverkets sjefer. Men hvis noen føler at avstanden er blitt større, så vil jeg legge mye av skylden på pandemien. For vi møter for eksempel de tillitsvalgte jevnlig på Teams, blant annet i samarbeidsutvalget. Men det blir ikke det samme som å møtes fysisk, sier Frimannslund.

Nå som det meste av smitteverntiltak er borte, gleder han seg til han kan møte de ansatte ansikt til ansikt både ute på arbeidsplassen og på møter.

– Å se hverandre på en skjerm under et allmøte annenhver måned skaper distanse. Vi blir fjerne fra hverandre. Det samme gjelder den uformelle kontakten. Også det har det vært altfor lite av, innrømmer Frimannslund.

Konsulentbruk i staten: Bane Nor har spart millioner på kutt i bruk av konsulenter – men tillitsvalgte er ikke fornøyd

Konstruktivt samarbeid

Samtidig vil han dempe inntrykket av en arbeidsplass med mye konflikter og lite samhandling. Han påpeker at det for det meste er godt samarbeid.

Reduksjonen i trafikksentralene viste at partene kunne møtes og arbeide konstruktivt, mener han. Også utskillelsen av Spordrift, som berørte omtrent 1200 ansatte, ble gjennomført uten at driften ble rammet.

– At Spordrift skulle ut av Bane Nor, var en politisk beslutning. Men begge parter bidro likevel til at den ble gjennomført – samtidig som vi utførte det oppdraget vi skal forvalte, sier Frimannslund.

Jernbaneansatte kan juble: Nå stopper Støre anbudskonkurransen på drift og vedlikehold

Andre prioriteringer

Konsernsjefen understreker at politiske beslutninger er en del av jobben. Noe som alle som jobber i offentlige virksomheter må leve med.

– Hvis man ikke kan akseptere det, må man finne seg noe annet å gjøre. Men det er klart; hadde vi bestemt helt selv, hadde vi nok brukt lengre tid, sier Frimannslund.

Han bruker Inter City-utbyggingen som et eksempel, hvor det har vært flere prosjekter samtidig.

– Vi ville prioritert å gjøre oss ferdig med en strekning av gangen. Ikke stykkevis og delt slik om Inter City- utbyggingen startet. Vårt fokus nå er å gjøre Indre Inter City på Vestfoldbanen ferdig først, så Dovrebanen og så gå videre på Østfold.

Mer vedlikehold

Hadde Frimannslund fått bestemme enda mer, hadde det blitt utført mer vedlikehold og fornying. I 2016 ble det brukt 3,2 milliarder kroner på dette. Siden den gang har pengebruken gått ned. Først i fjor var Bane Nor nesten oppe på 2016-nivå igjen.

– Det har vært en utfordring lenge. Jeg har alltid sagt at jeg ønsker å bruke mer penger på drift og vedlikehold. Må jeg prioritere, bruker jeg mindre på nyinvesteringer og nybygg og mer på drift og fornying.

Får bestemme mer

Og nå får Frimannslund og Bane Nor muligheten til å bestemme mer selv. I fjor underskrev de en avtale med Samferdselsdepartementet som gir Bane Nor større ansvar, større økonomisk fleksibilitet og mer forutsigbar finansiering av jernbaneprosjekter. Konsernsjefen både håper og tror det vil gi resultater.

– Det gir oss et større handlingsrom til å drive mer effektiv utbygging. Nå kan vi langt på vei bestemme selv hvilke tiltak vi må gjøre for å nå de målene som departementet og Jernbanedirektoratet har satt, sier Frimannslund.

Han mener dette vil gi både mer jernbane for pengene og gjøre Bane Nor til en mer interessant arbeidsplass.

– Vi får tatt beslutningene på et lavere nivå. Nærmere der arbeidet skal gjøres. Da får vi utnyttet kompetansen vår bedre. Å få beslutningene nær folk, gjør dem mer ansvarlig. Det er ikke alltid at de som sitter høyest oppe vet best, ler Frimannslund.

Det har til tider vært høy temperatur. Likevel har vi klart å finne løsninger uten at det har endt i konflikt.

Gorm Frimannslund

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse