Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Fem dager var satt av til rettssaken som gikk i Salten og Lofoten tingrett i Bodø i forrige uke.

Jordskifterettsleder Eivind Helleland og sorenskriver Frank Kjetil Olsen saksøker Justisdepartementet med krav om å få beholde lønn og stilling, og å ikke bli degradert.

De to er representert av advokatene Rune Lium og Nina Kristiansen Wærnhus i LO-advokatene.

– For oss blir det spennende dager, og det er et viktig tema som skal behandles. Det er i fredstid vi må beskytte og forsterke de grunnleggende prinsipper demokratiet vårt bygger på. Her er domstolen kjempeviktig, sa Rune Lium til FriFagbevegelse før rettssaken startet.

Pålagt degradering

I desember 2020 vedtok Stortinget domstolsreformen, som blant annet innebar sammenslåing av flere tingretter. Antall tingretter i Norge ble redusert fra 60 til 23 i løpet av fjoråret.

Som følge av dette har flere domstolsledere blitt til overs. Sorenskrivere og jordskifterettsledere i nedlagte tingretter og jordskifteretter har mistet sine embeter.

Deriblant den tidligere lederen for Nordfjord jordskifterett, Eivind Helleland, og den tidligere lederen for Senja tingrett, Frank Kjetil Olsen.

Som embetsmenn er de ikke ansatt på vanlig vis, men utpekt av Kongen i statsråd. Domstoladministrasjonen (DA) mener det kun er den dømmende funksjonen som er vernet av dommernes særskilte stillingsvern, ikke lederoppgavene. Dermed kan dommerne fortsette å dømme på full tid med full lønn og tittel.

De rammede får altså beholde både lønn og tittel, men mister lederoppgavene. De har likevel ifølge Domstoladministrasjonen fortsatt plikt til å dømme på full tid.

Det er de to uenige i.

Nettopp dette ble prøvet i retten: Kan Domstoladministrasjonen pålegge overtallige domstolsledere å tre inn i ordinære dommerstillinger?

– Staten mener at domstolsledere ved omorganisering må godta at de blir degradert til ordinære dommere. Vi vet at når den utøvende makt ønsker kontrollen på domstolene, er den enkleste veien til kontroll nettopp domstolslederne, sier Lium.

Han mener saken handler om at domstolsledere i rollen som nettopp domstolsleder trenger samme beskyttelse som dommere for å sikre deres uavhengighet.

Domstolsreformen: Rettigheter for overtallige sorenskrivere kan havne i retten

Fagforeningen tar saken

Norsk Tjenestemannslag (NTL) har medlemmer blant alle grupper av ansatte i domstolene, og både Olsen og Helleland har meldt seg inn som følge av reformen. Dommerforeningen, som organiserer flest i domstolene, er her enig med staten.

For å ivareta rettighetene til de som er blitt til overs, mener NTL at det er viktig å få prøvet de prinsipielle sidene ved saken.

Derfor går de til sak mot Justisdepartementet sammen med Helleland og Olsen, som partshjelp.

– Det har aldri vært et tema om noe annet enn å hjelpe her, og vi mener vi har en god sak. Dette er et viktig prinsipielt spørsmål. Lenge før det var aktuelt å gå til sak, var vi inne i diskusjonen rundt lederroller i domstolene, der vi mener det ikke kan være en domstolsleder uten dommerfaglig bakgrunn, sier leder Kristin Tollefsen i NTL Domstolene.

Bakgrunn: NTL stevner staten for å sikre domstolenes uavhengighet

Hun sier at embetsvernet er viktig fordi det skal sikre at staten verken direkte eller indirekte kan påvirke de avgjørelsene domstolene tar. Det er det viktigste formelle vernet for domstolene og dommerne sin uavhengighet, ifølge Tollefsen.

Dette er ikke første gang hun sitter på tilhørerbenken når Eivind Helleland forklarer seg i retten.

Både han og Olsen har benyttet seg av sin ytringsfrihet og uttalt seg negativt om domstolsreformen og Domstoladministrasjonen. De mener begge at dette har hatt innvirkning på hvorfor de ikke fikk jobbene som ledere i de nyopprettede domstolene, men bare Helleland gikk til sak.

I mars gikk saken i Bergen der han saksøkte staten for å ha blitt forbigått i utnevnelsen av leder for nye Sogn og Fjordane jordskifterett. Han hadde vært leder i tidligere Nordfjord jordskifterett siden 2012 og mener han var den best kvalifiserte kandidaten. Jobben gikk likevel til noen uten erfaring fra domstolen.

Han tapte saken og ble dømt til å betale saksomkostningene, men har anket. Ankesaken skal opp i Gulating lagmannsrett i løpet av høsten.

I begge sakene har NTL støttet medlemmene og for å vise hvor de står i diskusjonen som har oppstått etter domstolsreformen.

– Det er utrolig bra at NTL har valgt å ta utfordringen. Det er den eneste fagorganisasjonen som i fredstid ser verdien av å kjempe for de domstolslederne som har valgt å være en motstemme, sier LO-advokat Rune Lium.

Domstolsstruktur: LO-nei til «ny» domstolsreform

Tolker Grunnloven ulikt

I Grunnlovens § 22 er det fastsatt forbud mot at embetsmenn avskjediges eller forflyttes for å sikre at dommerne avgjør saker uten påvirkning fra andre. Partene har ulik oppfatning av hvordan paragrafen skal tolkes.

Staten på sin side mener det ikke strider med Grunnloven at et embete kan legges ned ved en slik omorganisering eller at domstolsledere mister lederfunksjonen.

– Vi mener at nettopp den spesielle lederfunksjonen som en domstolsleder har, må ha embetsvern for å sikre at domstolen er uavhengig. For hvis det skal være sånn at den som skal fordele og bestemme hvem som skal være dommer i en sak ikke har embetsvern, får vi en domstol som ikke er uavhengig, sier Rune Lium.

LO skriver i søksmålsvarselet at de mener at forflytningsforbudet i Grunnloven § 22 er til hinder for at domstolslederne kan bli pålagt å jobbe som dommere under en ny leder i en ny domstol.

«Det er en sentral del av vernet om domstolenes uavhengighet at domstolsledere og dommere ikke skal bli degradert og flyttet mot sin vilje. Når domstollederembetet er lagt ned, vil derfor den tidligere domstolslederen kunne be seg entlediget. Dersom staten ønsker å endre på dette, må det skje ved lovregulering innenfor de skranker Grunnloven og internasjonale konvensjoner setter», skriver LO.

Entledigelse er ikke en rett du finner verken i arbeidsmiljøloven eller domstolloven. Men ifølge søksmålet består kravet i at verken departementet eller Domstoladministrasjonen skal kunne pålegge dem å gå inn som ordinære dommere.

I praksis betyr dette en arbeidsrett uten arbeidsplikt.

Mehl varsler rask reversering av domstolsreformen: – Vi kan ikke kun lytte til topplederne

Ikke for å slippe å jobbe

Staten er representert i saken av Regjeringsadvokaten ved Kristoffer Nerland og Kirsten Berger. De står ved at staten ikke mener det skal være noe som tilsier at de to saksøkerne har krav om entledigelse.

– Statens svar er at det selvsagt ikke er krav om det. Det fremstår helt urimelig og ulogisk, jeg har ikke møtt noen som ikke rynker pannen når de hører om denne saken. Det aller viktigste og rettslig relevante er at et slikt resultat, verken følger av Grunnloven eller av arbeidsavtalen eller andre rettskilder, sa Berger i retten.

Hun uttrykker også at uavhengigheten deres ikke står på spill i denne saken.

– Olsen og Helleland sin uavhengighet som dommere står overhodet ikke på spill i denne saken, tvert imot. Staten ønsker jo nettopp at de skal jobbe som dommere og videreføre sine dømmende funksjoner, så å bruke fem dager på en rettssak der staten kjemper for at de skal fortsette å dømme, er en veldig ineffektiv måte å føre autoritær sak på.

Frank Kjetil Olsen er derimot tydelig på at kravet om å kunne erklære seg entlediget ikke handler om at han vil slutte å jobbe.

– Det var en forutsetning for hele avtalen at ingen overtallige domstolsledere skulle ha plikt til å stille sin arbeidskraft til disposisjon for dommeroppgaver i den sammenslåtte domstolen. Det er også det som ligger i kravet om entledigelse, sier sorenskriveren fra Tromsø til FriFagbevegelse.

Når du er entlediget, kan ikke staten pålegge deg å tre inn som ordinær dommer i den nye sammenslåtte domstolen. Men han sier det kan gjøres på avtalerettslig grunnlag.

– Denne saken dreier seg om prinsipper, ikke arbeidsmoral. Dette viser også erfaringene fra tidligere reformer, påpeker han.

Både ved tidligere reformer og denne gangen har det vært forhandlinger mellom domstolslederne og deres arbeidsgiver om hvordan deres arbeidsforhold skal bli.

– Det vi mener er vår rett til entledigelse spiller inn når vår framtid skal avgjøres, vår forhandlingsposisjon overfor DA.

Helleland er enig med Olsen og er som NTL opptatt av uavhengigheten.

– Jeg har opplevd at mine kolleger som domstolsledere har valgt å endre standpunkt underveis, og jeg ha valgt å stå der alene som tillitsvalgt. Med tanke på uavhengigheten, dreier det seg om hva slags domstolsledere som folk skal kunne ha tillit til, sier han.

De har begge akseptert å jobbe fram til det foreligger en rettslig avklaring i saken. Dommen er ventet om et par uker.