Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Frode Rønning

frode@lomedia.no

NTB

23.000 LO-medlemmer gikk ut i streik mandag 17. april. I tillegg streiker 1500 medlemmer i arbeidstaker organisasjonen YS. Ytterligere 16.000 fagorganiserte står klare for å slutte seg til på fredag.

Arbeidsgiverne i NHO ville ikke innfri LOs lønnskrav.

SISTE: Storstreiken er over

Fagbevegelsen kan ta ut sine medlemmer i streik, hvis de ikke er fornøyd med lønnstilbudet fra arbeidsgiverne. De streiker for å presse arbeidsgiverne til å etterkomme lønnskravene.

Fagbevegelsen kjemper for at arbeidstakerne skal få sin del av verdiene de er med på å skape i bedriftene de jobber i.

Dette krevde LO

Kravet fra LO var at lønnsoppgjøret må gi alle økt kjøpekraft, altså at lønningene øker mer enn prisene stiger.

Det kalles også reallønnsvekst.

Prisveksten i 2023 er anslått å bli 4,9 prosent. Det betyr at lønnsoppgjøret må ende på minst 5 prosent for å gi arbeidstakerne økt kjøpekraft.

For en ansatt med ei lønn på 450.000 kroner betyr 5 prosent dette:

Økt årslønn på 22.500 kroner eller om lag 1900 kroner mer i måneden.

Det er viktig å merke seg at dette er et gjennomsnittstall. Alle er ikke garantert fem prosent, selv om «rammen» for oppgjøret blir fem prosent.

Forklart: Hvorfor øker prisene – og hva kan få dem ned igjen?

Ekstra til lavtlønte

Gjennom mange år har de lavest lønte fått mindre i lønnstillegg enn de med høyere lønn. LO stiller derfor alltid krav om et ekstra lønnstillegg til de lavest lønte.

I år er kravet at det skal komme et ekstra lønnstillegg til dem som jobber i bransjer der årslønna i gjennomsnitt er under 488.000 kroner.

Arbeidsgiverne i NHO var motvillig til å gi et solid lavlønnstillegg. Dette er en av hovedgrunnene til at LO tar ut medlemmer i streik. LO ønsker et høyt lavlønnstillegg.

Hvem får lavlønnstillegget? De lavest lønte får alltid ekstra penger i oppgjørene. Se hvem det gjelder

To magre år på rad

Reallønna har til sammen økt veldig lite siden 2015, faktisk med bare 0,4 prosent totalt over alle disse åra.

«Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne en like svak lønnsutvikling over en så lang tidsperiode», skrev Statistisk sentralbyrå i sin økonomiske analyse i mars.

De to siste åra for eksempel har folk i gjennomsnitt fått mindre penger å rutte med fordi prisene har økt mye mer enn lønningene.

I 2022 gikk reallønna ned med 1,7 prosent. I 2021 gikk reallønna ned enda mer, med 2,4 prosent.

Tallene: Prisene økte mer enn lønna i fjor. Se hvor mye reallønna sank i 2022

Høye lederlønninger

LO og arbeiderne har reagert kraftig på at lederlønningene i Norge har steget mye de siste årene.

I tillegg har bonuser til høytlønte økt mye.

LO mener dette viser at det er penger nok til å øke lønna også for vanlige arbeidere.

– Blank løgn

Leder i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri Stein Lier-Hansen hevder alle ville fått økt kjøpekraft med forslaget som riksmekler Mats Ruland la fram i helga.

Det er blank løgn, mener LO Peggy Hessen Følsvik.

Forslaget fra riksmekleren legger til grunn at arbeiderne til høsten kommer til å få lokale tillegg på 1,9 prosent, ifølge flere medier.

Men store grupper, som hotell- og restaurantarbeidere og renholdere, har liten eller ingen mulighet til lokale lønnsforhandlinger, framholder LO.

– Sannheten er at vi i løpet av meklingen aldri var i nærheten av en skisse eller et tilbud som ville gitt reallønnsvekst for alle, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik til NTB.

Reglene: Dette bør du vite om streik. 23 spørsmål og svar

Sentrale og lokale tillegg

16. april forhandlet de nasjonale organisasjonene NHO, LO og YS om ei økt lønn som alle skal få, i bedrifter med tariffavtale. Det kalles sentralt lønnstillegg.

Etter at det nasjonale lønnsoppgjøret er ferdig, skal det forhandles om lønnstillegg i hver enkelt bedrift – lokale lønnstillegg.

I enkelte bransjer, som renhold, er det ikke lokale forhandlinger. Arbeiderne i disse bransjene er derfor avhengige av at det sentrale lønnstillegget gjør at lønna øker mer enn prisene øker.

I for eksempel industrien og byggenæringa er det vanlig med lokale lønnstillegg som forhandles i hver enkelt bedrift – etter at det nasjonale lønnstillegget er klart.

Hvem får lønnstillegg?

Alle som jobber i en bedrift med tariffavtale får lønnstillegg.

De som jobber i bedrifter uten tariffavtale har ikke krav på lønnstillegg. Men enkelte bedrifter uten tariffavtale gir likevel et lønnstillegg. Tariffavtalene setter på mange måter en standard også for arbeidsplasser uten tariffavtale.

Hvor lenge varer streiken?

Streiken varer til LO og NHO kommer til enighet om årets lønnstillegg.

Det er foreløpig ikke avtalt nye møter, men det er grunn til å tro at LO og NHO vil møtes i løpet av april for å forsøke å bli enige igjen.

Kan bli langvarig: Om dagens regjering stopper streiken – da er den ferdig, tror tillitsvalgte Magnus

Norge har ikke minstelønn

Norge har ikke lovfestet minstelønn. En lovfestet minstelønn fastsatt av politikere ville fratatt fagbevegelsen makt til å presse på for bedre lønn og arbeidsvilkår.

Uten fagorganiserte, fagbevegelsen og retten til å streike, kunne arbeidsgiverne egentlig ha lønnet sine ansatte akkurat så lavt de vil.