Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

LO-advokatene har lagt nok et rettsår bak seg der de har hjulpet medlemmer i ulike LO-forbund.

Nedenfor kan du lese om både seirer og nederlag i løpet av 2024.

– Alle LO-advokater opplever det som et stort ansvar å bistå medlemmer som ofte er i en vanskelig situasjon, men dette ansvaret er også en stor drivkraft hos oss, sier Atle Sønsteli Johansen og Kristin Finborud i LOs juridiske avdeling til FriFagbevegelse.

266 saker ble behandlet i domstolene. Det endte slik:

• 30 vunnet eller delvis vunnet

• 23 tap

• 59 rettsforlik

• 154 utenomrettslige forlik

* I tillegg er det 11 saker som ikke ble tillatt fremmet av lagmannsretten eller Høyesterett.

Her er noen av de viktigste triumfene:

Enklere å få tariffavtaler

Nestleder Steinar Krogstad i LO omtalte dommen fra februar 2024 som en av LOs største seire noen gang.

Ifølge Anne-Lise H. Rolland, nestleder i LOs juridiske avdeling, var den såkalte Schlumberger-saken den aller viktigste i løpet av fjoråret. 

Arbeidsretten slo enstemmig fast at LO og Industri Energi og FLT (nå Styrke) lovlig kan støtte de streikende i det britiske selskapet Schlumberger UK ved å benytte sympatiaksjoner.

Krogstad tror det blir enklere å vinne kampene for tariffavtaler etter den enstemmige dommen.

Jubelen var stor etter at LO-forbundets oljearbeidere vant kampen mot Rederiforbundet. Det betød at de kunne fortsette sympatiaksjonen for tariffavtale på Ekofiskfeltet. 

– Når arbeidsgiver slår seg vrang, er streikevåpenet det eneste som står mellom seier og en fullstendig overkjøring, sa Krogstad til FriFagbevegelse.

Norges Rederiforbund tok dommen til etterretning.

– Rederiforbundet anerkjenner den generelle adgangen til å nytte streik som kampmiddel for å oppnå tariffavtale, sa advokatene Thomas Aa. Rasmussen og Are Gauslaa.

Oljestreiken: Dommen er en av LOs største seiere noen gang, mener nestleder

Krav på innsyn i lønn

Kan tillitsvalgte ha krav på å få vite hva uorganiserte i bedriften tjener? Ja, slo Arbeidsretten fast. En prinsipielt viktig dom, mente LO.

Spørsmålet i saken var om tariffavtalen ga de tillitsvalgte rett til å få utlevert opplysninger om lønn også for uorganiserte og medlemmer av andre fagforeninger uten tariffavtale.

Mens LO mente ja, argumenterte NHO for et nei.

Arbeidsretten var imidlertid enig med LO. Dette er i utgangspunktet heller ikke i strid med GDPR-reglene, slo Arbeidsretten fast.

– Vi har fått bekreftet det vi har trodd hele tiden – at vi har krav på mer detaljerte opplysninger om lønn enn det vi har fått, sa klubbleder Stein André Olsen i Fellesforbundet til LO-Aktuelt.

Les også: Nå har tillitsvalgte krav på å vite hva alle ansatte tjener

Pensjonsopptjening av hele lønna

Det var en mangeårig pensjonskamp som rett før 17. mai fikk en klar konklusjon i lagmannsretten:

To offiserer som hadde gått til sak mot staten for å få pensjon for alt de har tjent, også tillegg knyttet til stillingene de hadde på marinens skip. I flere år har de ansatte i Forsvaret jobbet for å få pensjonsopptjening av hele lønna si.

Lagmannsretten fastslår at de to offiserene skal få full pensjonsuttelling på tilleggene de hadde i stillingen sin.

Offiserene er medlemmer i henholdsvis Norges spesialist- og offisersforbund (NOF) og Befalets fellesorganisasjon.

– Dette er en stor dag, ikke bare for meg, men alle ansatte i Forsvaret og ikke minst for nasjonen Norge. Denne dommen har stor betydning for rikets sikkerhet. Rettferdigheten har seiret, og jeg heiser mitt flagg i stolthet, sier den pensjonerte orlogskapteinen Charles Blålid i Offisersforbundet.

Staten valgte å anke dommen. Saken skal behandles av Høyesterett i 2025, og dommen er derfor ikke rettskraftig.

NOF-medlem Charles Blålid har vunnet saken om pensjonsgivende tillegg i to rettsinstanser.

Torgrim Halvari/NOF

Brannmann vant fram

En brannmann som tidligere hadde fått godkjent lymfekreft som yrkessykdom, måtte på grunn av kreften avslutte behandlingen med medikamentet Simponi som hadde god effekt mot Bekhterevs sykdom.

Dette førte til en kraftig forverring av Bekhterev-lidelsen.

Høyesterett kom imidlertid til at denne forverringen, følgeskaden, skal godkjennes som yrkesskade etter folketrygdloven, ifølge Fagbladet.

LO-advokat Lars Olav Skårberg og advokat Anne Gry Rønning Aaby fra Fagforbundet bisto Fagforbundet og medlemmet i saken.

Økt arbeidstid var tariffstridig

Kommunene Frogn, Ås og Vestby havnet i Arbeidsretten da en arbeidsgiver ville øke arbeidstiden for ansatte fra en annen kommune som hadde kortere arbeidstid.

At en kommune gjør en slik endring for ansatte fra en annen kommune er tariffstridig, slo Arbeidsretten fast.

Det var i 2019 at kommunene Frogn, Ås og Vestby etablerte et såkalt vertskommunesamarbeid med Frogn kommune som vertskommune.

De IKT-ansatte i Vestby og Ås ble dermed virksomhetsoverdratt til det som da var StorFollo IKT med Frogn kommune som ny arbeidsgiver.

Arbeidsgiver avgjorde at alle ansatte skulle ha lik arbeidstid, selv om de tre kommunene hadde ulik arbeidstid for sine kontoradministrasjoner.

I 2020 avsa Arbeidsretten to dommer med tilsvarende problemstillinger. De sakene handlet om kommunesammenslåing. Her slo Arbeidsretten fast at det var tariffstridig å øke arbeidstiden.

Arbeidsretten kom til at samme hensyn gjelder i denne saken.

Ergo: Det er ingen forskjell mellom en virksomhetsoverdragelse til en vertskommune eller en ny kommune i forbindelse med en sammenslåing.

LO og Fagforbundet vant derfor fram med at arbeidsgivers beslutning om å øke arbeidstiden var tariffstridig.

Vant etter å ha bli sagt opp

Høyesterett har tidligere avgjort at terskelen for å si opp en ansatt er høy. Det nøt en arbeidstaker på Sørlandet godt av da oppsigelsen hans ble tatt opp i Agder tingrett.

Mangel på kompetanse og brudd på HMS (helse, miljø og sikkerhet) var hovedårsakene til at mannen fikk oppsigelse, argumenterte arbeidsgiver.

Den ansatte, derimot, mente at oppsigelsen var usaklig og gikk til sak mot arbeidsgiver. Bistanden sørget LO-advokatene for.

Det tok tre dager i retten før den ansatte fikk medhold i at oppsigelsen var usaklig. Tingretten mente at opplæringsplanen hans var svært omfattende, og at det derfor var urealistisk at han skulle nå alle målene på to måneder, slik arbeidsgiver krevde. Arbeidsgiver ble dømt til å betale mannen 144.000 kroner i erstatning og alle saksomkostninger.

– Vi er veldig fornøyd med resultatet og er blitt hørt på alle punkter, sa LO-advokat Faruk Resulovic.

Usaklig oppsigelse: Ble sagt opp for mangel på kompetanse – vant mot arbeidsgiver i retten

LO-advokatene gikk også på noen nederlag. Her er noen av dem:

Nei til betalte pauser under overtid

Vaskeriansatte ville ha betalt for pausene de tok da de måtte jobbe overtid flere lørdager, men Arbeidsretten ga arbeidsgiveren deres rett.

De ansatte ved vaskeriet Storvask AS i Lensvik i Trøndelag ble trukket for halvtimene de tok pause da de jobba overtid flere lørdager.

Det mente de ikke var riktig og saksøkte arbeidsgiveren. Arbeidsretten ga imidlertid Storvask rett til å trekke dem for pausene.

Arbeidsretten skrev at «reglene for overtid bygger på at slikt arbeid er belastende». Og de mener det er mer belastende å forlenge en arbeidsdag, enn det er å komme inn en dag ekstra.

– Selv om det også er belastende å bli kalt ut til arbeid på en fridag, er dette en situasjon hvor den ansatte har hatt en arbeidsfri periode før arbeidet begynner. Det er en annen ulempe enn den lovgiver har dekket ved regel §10-9 andre ledd, sto det i dommen.

Les også: Arbeidsretten sa nei til betalte pauser under overtid

Fikk ikke yrkesskadeerstatning

Høyesterett kom i oktober fram til at hodeskade som følge av besvimelse ikke er en yrkesskade.

Uhellet for heismontøren skjedde i 2017. Han besvimte plutselig og slo hodet sitt i betonggulvet da han falt fra stående stilling.

Det forelå ingen ytre omstendighet som utløste besvimelsen. Etter hendelsen var han sykmeldt lenge.

Forsikringsselskapet avslo heismontørenes krav om yrkesskadeskadeerstatning, fordi fallet ikke skyldtes noen ytre påvirkning.

Arbeidstaker, og etter hvert LO juridiske, mente årsaken til fallet ikke hadde noen betydning, og at det måtte betegnes som en yrkesskade.

Spørsmålet som har gått flere rettslige runder de siste årene, har dreid seg om besvimelsen skal kunne godkjennes som en yrkesskade eller ikke.

Tingretten sa nei, men Borgarting lagmannsrett var enig med arbeidstaker da saken kom opp høsten 2023. Forsikringsselskapet anket saken.

Da Høyesterett behandlet saken i september, landet flertallet på at forarbeidene og formålet med yrkesskadeerstatningsloven § 11 er at fall som skjer på arbeid uten en ytre påvirkning, og der skaderisikoen ikke er økt – som for eksempel fall fra stående posisjon på flatt underlag – ikke er omfattet av arbeidsulykkebegrepet. 

Les saken: Heismontør som besvimte på jobb, får ikke yrkesskadeerstatning

Krevde kortere arbeidstid – tapte

Bare de som har planlagt hyppig søndagsarbeid, skal ha kortere arbeidstid, slo Arbeidsretten fast i en dom fra oktober.

Arbeid på søndager er regnet for å være en ulempe. I tariffavtalen som gjelder i Plantasjen, landsoverenskomsten, slås det fast at:

«I virksomheter hvor driften krever at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, skal arbeidstiden ikke overstige 35,5 timer per uke».

Den normale arbeidstida for heltidsstillinger er 37,5 timer i uka. Timelønna for dem som jobber 35,5 timer i uka er litt høyere enn for dem som jobber 37,5 timer i uka. Månedslønna blir den samme.

De som jobber minst hver tredje søndag, får også overtidsbetaling for arbeid over 35,5 timer i uka.

Hvor ofte og hvor regelmessig må du jobbe hver tredje søndag? Hva når de som jobber hver fjerde søndag blir bedt om å jobbe en ekstra søndag eller flere?

Skal de da ha 35,5 timer uke og dermed høyere timelønn? Og skal de få utbetalt overtid for timene over 35,5 timers uke?

Det mente Handel og Kontor at de ansatte skulle ha. Ledelsen i Plantasjen Virke, var uenig i at det er sånn bestemmelsen i tariffavtalen skulle forstås.

Da dommen kom, hadde arbeidsgiverne vunnet. Her kan du lese begrunnelsen.

Hvor ofte eller hvor mange ganger må du jobbe minst hver tredje søndag for å få kortere arbeidstid? Det gir ikke dommen fra Arbeidsretten et klart svar på.

Brian Cliff Olguin

LO tapte i lønnsnemnd

I november felte Rikslønnsnemnda dommen over statsoppgjøret:

LO Stat får samme tariffavtale som YS Stat, og som medlemmene sa nei til i uravstemningen. Akademikerne og Unio fortsetter med sine egne avtaler.

– Skuffende, men dette endrer ingenting i vår tariffpolitikk, sa nyvalgt LO Stat-leder Elisabeth Steen og 1. nestleder Henriette Jevnaker.

De varslet også at de ikke anser denne kampen som avgjort for alltid.

Dommen kom etter et av de mest dramatiske tariffoppgjøret i staten noen gang.

Fram til 2016 hadde alle statsansatte på samme tariffavtale. Men Akademikerne, den organisasjonen med de høyest lønte medlemmene, ville ha mer til lokale forhandlinger. De fikk en egen avtale under Solberg-regjeringen.

Siden har det vært to avtaler – én for ansatte organisert i YS og LO og en annen for medlemmene til Akademikerne og Unio.

Dommen betyr at Akademikerne og Unio altså får fortsette med egne avtaler.

Lønnsoppgjøret: LO tapte i lønnsnemnd. Det blir avtalen medlemmene ikke ville ha