Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Over 600.000 er lavtlønte, og det siste tiåret har større og større deler av arbeidsmarkedet falt under lavlønnsgrensa. Det er et av funnene i rapporten «Flere lavtlønte i Norge: Hvem er de – og hva kan egentlig gjøres» fra forskningsstiftelsen Fafo.

– Vi må rydde opp i arbeidslivet. Folk må få trygghet, en bedre lønn å leve av og dermed bli værende i de yrkene som samfunnet trenger, sier Seher Aydar, stortingsrepresentant for Rødt, til FriFagbevegelse.

Tjener minst: Her er de største lønnstaperne, ifølge ny undersøkelse

Rikeste er rikere

Lavlønn i Norge er det samme som å tjene mindre enn 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 85 prosent av dette lønnssnittet på 506.600 kroner er 430.185 kroner.

I 2008 lå 21,6 prosent av jobbene under lavlønnsgrensa. I 2018 hadde andelen økt til 27 prosent. Ungdom, arbeidsinnvandrere og kvinner i kommunene utgjør de største gruppene.

Fafo-rapporten kom like etter at Kapital informerte om at Norges 400 rikeste er milliardærer. I snitt er disse personene gode for mer enn fire milliarder kroner.

– De rikeste er rikere enn før, mens arbeidsfolk, som står på dag ut og dag inn, tjener dårligere. Jeg er ikke bare bekymret, men også provosert. Denne utviklingen er heldigvis mulig å snu, sier Aydar.

Seher Aydar er nyvalgt stortingsrepresentant for Rødt. Her er hun på talerstolen på partiets valgvake.

Erlend Angelo

Fem krav fra Rødt

Dette er fem kraftfulle tiltak som Rødt krever for å løfte lavtlønte og få mindre ulikhet:

• Forby bemanningsbransjen

• Styrke fagbevegelsen (øke organisasjonsgraden)

• Likelønnspott

• Faste og hele stillinger

• Fjerne gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

En likelønnspott skal ikke berøre partene i et tariffoppgjør og komme som et tillegg. En slik pott er ikke bare viktig for å sikre rekruttering til samfunnskritiske yrker, men også for å tette inntektsgapet mellom menn og kvinner, mener Rødts nyvalgte stortingsrepresentant.

– Å bevilge penger til en likelønnspott skal bidra til å heve lønningene i offentlig sektor. Under pandemien har kvinnedominerte yrker stått i front, både i helsesektoren så vel som i barnehagene, men det holder ikke med applaus og festtaler, påpeker Aydar.

Mye lest: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene

Mangler flertall på Stortinget

Likelønnspott ble første gang foreslått av Likelønnskommisjonen i 2008, men fikk aldri særlig støtte. En viktig grunn er at en slik pott utfordrer frontfagsmodellen, det vil si at konkurranseutsatt industri forhandler først og setter standarden for lønnsveksten i hele arbeidslivet.

Det er i dag ikke flertall på Stortinget for en likelønnspott. Kun SV har foreslått det samme før.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden betyr at en arbeidstaker kan jobbe lengre dager i en periode mot fri senere i perioden. I snitt skal ikke arbeidstiden overstige lovens grenser. Verken Ap eller SV har tidligere støttet dette forslaget fra Rødt på Stortinget.

– Arbeidslivet skal være tilpasset folk som bor i Norge, uavhengig av nasjonalitet, og ikke pendlere. En snittberegning av arbeidstida vil være et tiltak mot sosial dumping og en brems mot EØS samtidig som det innebærer at arbeidsfolk kan ha et familieliv ved siden av, sier Seher Aydar.

Butikkansatte: 135.000 er lavtlønte i varehandelen. Slik vil tidligere HK-leder slå ned på fagforeningsknusing

Dette foreslår SV

Kirsti Bergstø, nestleder i SV, synes funnene om lavlønn i Fafo-rapporten er nedslående, men dessverre ikke overraskende.

Hun lanserer følgende forslag for å få flere over lavlønnsgrensa:

• Hele og faste stillinger

• Styrke det organiserte arbeidslivet

• Avvikle bemanningsbransjen

• Fagorganisering som tema i skolen

• Opprette en Lavlønnskommisjon

• Ansatte i varehandelen må omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser om natt- og søndagsarbeid

– Den avtroppende regjeringa har svekket arbeidslivet og bidratt til mindre trygghet og et skjevere maktforhold. Nå må det organiserte arbeidslivet styrkes i tida framover, sier hun til FriFagbevegelse.

Kirsti Bergstø er nestleder i SV.

Ole Palmstrøm

Tiltakene som får støtte

Flere av de andre tiltakene som Rødt og SV foreslår, deriblant hele og faste stillinger og avvikling av bemanningsbransjen, kan bli satt ut i livet med en ny regjering basert på Ap og Sp.

Å få lovfestet retten til heltid er nemlig en prioritert oppgave. Dette skal komme som et forslag i løpet av de første hundre dagene Ap er i regjering.

Ap vil i første omgang forby innleie fra bemanningsbyråer i byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold straks de inntar regjeringskontorene. Partiet har også lovet å fjerne muligheten til innleie for bedrifter uten tariffavtale i løpet av de 100 første dagene i regjering.

Å øke fagforeningsfradraget til minst det dobbelte er også noe Ap, SV og Rødt har tatt til orde for. Hensikten er å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet. Dette er også en av LOs viktigste saker. Sp vil øke fagforeningsfradraget, men lover ikke dobling.