JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Teknisk beregningsutvalg (TBU):

Slik sørger han for at det blir mindre krangling i lønnsoppgjøret

I mer enn 50 år har Teknisk beregningsutvalg (TBU) gjort det lettere å bli enige om lønnstilleggene våre.
Teknisk beregningsutvalg (TBU) ledes i dag av Geir Axelsen.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) ledes i dag av Geir Axelsen.

Ole Palmstrøm

aslak@lomedia.no

Til våren blir det tøffe forhandlinger om årets lønnstillegg, men allerede før lønnsoppgjøret starter er man enige om noe.

Allerede fredag 18. februar er LO, NHO og de andre store organisasjonene i arbeidslivet enige om hvor mye man fikk i fjor og hvor mye prisene kommer til å øke i år. Da slipper man blant annet å krangle om hvem som fikk mest i fjor. Denne enigheten skjer i det som heter Teknisk beregningsutvalg (TBU). Utvalget ledes av Geir Axelsen i Statistisk sentralbyrå.

Siden beregningsutvalget har gjort jobben sin når forhandlingene starter, er det mindre risiko for streik. Da kan LO og de andre organisasjonene konsentrere seg om lønnstillegget og andre goder i tariffavtalene.

Teknisk beregningsutvalg har en over 50 år gammel historie. Her er det du trenger å vite om dette viktige utvalget.

Hvert år siden 1967

Fredag 18. februar kommer Teknisk beregningsutvalg (TBU) med sin første rapport om lønns- og prisutviklingen i 2021. Denne rapporten gir grunnlaget for vårens lønnsoppgjør.

Se hvem som er medlemmer av TBU lenger ned i saken.

Hvert år i februar siden 1967 har denne særnorske institusjonen kommet med sin rapport om lønnsutviklingen for det siste året og tegnet et bilde av den økonomiske situasjonen.

Utvalgets oppdrag og arbeidsområde er, ifølge regjeringen, «å legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmaterialet i tilknytning til lønnsoppgjørene. Dette skal presenteres i en slik form at uenighet partene i mellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås».

Felles fakta og forståelse

Ifølge regjeringen legger «det tekniske beregningsutvalget til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi».

– Det er viktig at partene i arbeidslivet både har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og et felles faktagrunnlag før lønnsoppgjørene. Da unngår vi at konfliktene kommer på feil grunnlag, sier økonomiprofessor Kalle Moene til FriFagbevegelse.

TBU lager vanligvis to rapporter hvert år. Én som nevnt før lønnsoppgjørene og den andre i etterkant. Den kommer i juni og er en oppsummering av lønnsoppgjørene inneværende år.

Les også: Dette var tallene for lønnsveksten i 2020, ifølge TBU

Skusler ikke bort tid

TBU er et offentlig utvalg, og alle partene i arbeidslivet er representert med sine fremste økonomiske eksperter.

I utvalget sitter det tallknusere fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og representanter fra regjeringen, hovedorganisasjonene til arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Takket være dette utvalget slipper partene å skusle bort tid under forhandlingene med å krangle om statistikk og lønnstall.

Når de leverer sitt tallgrunnlag før lønnsoppgjøret, dreier ikke tarifforhandlingene seg om hvilket tall som er det riktige.

TBU er en viktig del av de prosessene som leder frem til enigheten mellom partene. Det betyr at utvalget er med på å bestemme lønnsutviklingen din.

Avverger streiker og konflikter

Tidligere arbeidsminister Anniken Hauglie (H) har beskrevet utvalget som «kjernen i den norske modellen».

En slik modell kjennetegnes av tillit, åpenhet, samarbeid, små forskjeller, samordnet lønnsdannelse, høye skatter og et godt sosialt sikkerhetsnett.

I sin tid som Høyre-statsråd sa Hauglie blant annet at «TBU er med på å redusere konfliktnivået i arbeidslivet».

– Jeg tror TBU er viktig. Streik og konflikt er såpass avgjørende kampmidler at bruken av dem bør reserveres til reelle konflikter. Ikke til uenighet om fakta og hvordan den økonomiske situasjonen skal bedømmes, sier Moene, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Sammensetningen av utvalget er viktig, ifølge Moene. I andre land med en tilsvarende funksjon er det myndighetene som står for dette arbeidet alene.

– At partene i arbeidslivet er sammen med myndighetene, betyr også at troverdigheten til TBUs beregninger øker. Partene har informasjon å bidra med, og de må være med for å beholde legitimitet og troverdighet, poengterer økonomiprofessoren.

Saken fortsetter under bildet.

Troverdigheten til TBU øker når både myndighetene og partene i arbeidslivet er med, ifølge Kalle Moene.

Troverdigheten til TBU øker når både myndighetene og partene i arbeidslivet er med, ifølge Kalle Moene.

Jan-Erik Østlie

Disse sitter i utvalget

Forskningsdirektør Odd Aukrust i Statistisk sentralbyrå var TBUs første leder. Det var han i perioden fra 1967 til 1985. Utvalget ledes i dag av Geir Axelsen.

Dette er medlemmene i utvalget:

· Geir Axelsen (leder)

· Roger Bjørnstad (LO)

· Øystein Dørum (NHO)

· Erik Orskaug (Unio)

· Lars Eivind Haartveit (Virke)

· Ellen Horneland (LO)

· Ann Lisbet Brathaug (SSB)

· Stein Gjerding (Spekter)

· Torill Lødemel (NHO)

· Frank Emil Jøssund (Finansdepartementet)

· Hanne Jordell (Samfunnsøkonomisk Analyse)

· Torbjørn Eika (Kommunenes interesseorganisasjon KS)

· Ragnar Ihle Bøhn (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

· Nina Skrove Falch (YS)

· Sigrid Russwurm (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).

I boken om utvalgets historie tegner forfatterne Eivind Thomassen og Lars Fredrik Øksendal et bilde av lønnsoppgjørene som «en bygning under oppføring». Byggingen er det partene i arbeidslivet, staten og noen andre som står for.

Bildet på TBU er med historikernes ord «ikke en stor og bråkende anleggsmaskin. Det er den dempede samtalen om byggetegningene».

Ikke lett å lure motparten

Når partene i lønnsforhandlingene har fått et felles faktagrunnlag av TBU før lønnsoppgjørene, unngår man også at «informasjonsutvekslingen blir strategisk», ifølge Moene.

Med det mener han at partene, som i år ledes an av Fellesforbundet og Norsk Industri, beskriver situasjonen slik at egne krav og mål virker mer rimelige enn de ellers ville ha vært.

– Det er ikke så lett å lure andre parter i forhandlingene som selv har fulgt med, men man kan lure mediene og de som er mer summariske i sin innhenting av informasjon, mener Moene.

– Det kan bety mye for hvilken støtte og forståelse man kan ha i en arbeidskonflikt. Enigheten i TBU om hvordan situasjonen faktisk er kan forhindre en slik innflytelseskonkurranse, påpeker han.

Uten sammenligning for øvrig minner Moene om at sannheten er det første som går tapt i en krig.

– Noe lignende kunne lett ha skjedd ved harde og konfliktfylte lønnsforhandlinger dersom man ikke hadde en felles forståelse av den faktiske situasjonen som TBU bidrar til, sier Kalle Moene.   

Bakgrunn: Fire grunner til at Riksmekleren tror vårens lønnsoppgjør blir vanskelig

Annonse
Annonse