Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Mandag 19. oktober: Norges Sykepleierforbund (NSF) og Utdanningsforbundet sier nei til det framforhandlede resultatet i kommuneoppgjøret. Det betyr ny mekling og økt streikefare.

Misfornøyde lærere og sykepleiere

95 prosent av sykepleierne som deltok i uravstemningen stemte nei. Dermed var rådet entydig.

Et enstemmig forbundsstyre i Sykepleierforbundet forkastet resultatet fra 16. september. Da var Unio og kommunenes organisasjon KS enige om et tillegg på mellom 1.400 og 1.900 kroner og en samlet ramme på 1,7 prosent.

Det er nøyaktig samme resultat som i det såkalte frontfaget, altså konkurranseutsatt industri i privat sektor.

Resultatet ble også forkastet av sentralstyret i Utdanningsforbundet, det største lærerforbundet i landet. Det skjedde etter at 58,8 prosent av medlemmene som avga stemme i det såkalte KS-området sa nei.

I og med at årets forhandlingsresultat nå er blitt forkastet, vil NSF og KS, samt Utdanningsforbundet og KS, bli innkalt til ny mekling. Dersom partene ikke kommer til enighet, vil det bli streik.

(Saken fortsetter under bildet)

MØTES IGJEN: Forhandlingslederne Steffen Handal (t.v.) i Utdanningsforbundet og Tor Arne Gangsø i KS møtes igjen til ny mekling etter at resultatet av lønnsoppgjøret ble forkastet.

Per Flakstad

Sykepleierforbundet har 36.584 medlemmer som er berørt av resultatet i kommuneoppgjøret. Utdanningsforbundet har 94.700 medlemmer.

De øvrige Unio-forbundene i KS-området har godtatt resultatet. Det samme har LO Kommune, bestående av Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO) Skolenes landsforbund (SL) Creo og EL og IT Forbundet, gjort.

Leder i LO-forbund: Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre

Krevende å få mer, mener ekspert

Det er ennå ikke satt noen nye meklingsdatoer, men Fafo-forsker Kristine Nergaard, ekspert på lønnsforhandlinger og arbeidsliv, sier følgende om den videre meklingen:

– Vanligvis er det svært krevende å oppnå noe mer når en avtale foreligger for resten av kommunal sektor, og spesielt hvis dette innebærer å gå utover rammen på frontfaget.

Samtidig presiserer hun at arbeidsgiveren, så vel som riksmekleren, vil være opptatt av å unngå en arbeidskonflikt.

– Man kan oppnå noe som ikke koster noe i år – det være seg lovnader om satsinger framover eller utvalgsarbeid. Det er eksempler fra tidligere at man gjennom konflikt har oppnådd å endre litt, men da er vi nok tilbake på 1990-tallet. Lønnsnemnda legger nesten alltid en eksisterende meklingsløsning til grunn for sine vedtak, påpeker Nergaard overfor FriFagbevegelse.

(Saken fortsetter under bildet)

Kristine Nergaard er forsker ved forskningsstiftelsen Fafo og ekspert på lønnsforhandlinger og arbeidsliv.

Kai Hovden

Betydelige lønnstillegg i fjor

– Er fjorårets betydelige lønnstillegg for sykepleierne og barnehagelærerne avgjørende for at det ikke lå noe mer i potten i år, eller er det rammen i frontfaget som ligger til grunn?

– Frontfagsrammen ligger til grunn. Men hvor mye som er igjen av denne er avhengig av fjorårets oppgjør, det vil si hvor stort det såkalte overhenget er. Hvis man fikk et ekstra godt oppgjør i fjor, blir overhenget (effekten av dette på årets gjennomsnittslønn) større.

– Har det skjedd at ett eller flere forbund har fått mer i meklingen etter at de andre har godtatt resultatet og det foreligger en avtale?

– Det har vel stengt tatt ikke vært et sånt scenario fordi det – i tilsvarende situasjoner tidligere – har vært mekling. Da har det forbundet som har sagt nei, gått rett i streik.

Det siste eksempelet er fra lærerstreiken i 2014 med blant annet medlemmer fra Utdanningsforbundet og LO-forbundet SL. Da ble forslaget til arbeidstidsavtalen endret, men det ble ikke flyttet på eller lagt til penger.

Oversikt: Her er resultatene i lønnsoppgjøret så langt

Risiko for tvungen lønnsnemnd

– Hvis partene ikke kommer til enighet hos riksmekleren, blir det streik. Er det mulig å gjennomføre et streikeuttak uten at det blir tvungen lønnsnemnd?

– Ja, helt klart for en periode, men det er avhengig av uttaket. En langvarig og omfattende streik innen helsesektoren vil alltid innebære risiko for nemnd, sier Kristine Nergaard.

– Forskjellen mellom forbundene i KS-oppgjøret er stor. 76 prosent av medlemmene i FO sa ja til oppgjøret, mens 95 prosent av dem som deltok i sykepleiernes uravstemning stemte nei. Også blant lærerne er det et soleklart nei-flertall. Hva skyldes det?

– Noen forbund kan ha hatt høyere forventninger enn andre, for eksempel fordi ledelsen har flagget store forventninger før oppgjøret eller fordi medlemmene opplever at de har hatt et ekstra krevende år.

Nergaard viser blant annet til at NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen har stilt spørsmål ved frontfagsmodellens legitimitet.

(Saken fortsetter under bildet)

– Frontfagsmodellen ble lansert i 1966. På den tida var det ingenting i den modellen som så utfordringene med å beholde og rekruttere den kompetansen som sykepleierne har, sier Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Nanna Aanes Wolden

Debatt uavhengig av korona

Fafo-forskeren tror også forskjellen mellom forbundene i KS-området kan henge sammen med sammenligninger mellom KS og helseforetakene.

– Dette kan også henge sammen med diskusjonen lokalt i fagforeninger og med kolleger. FO har medlemmer som har flere ulike typer stillinger enn Utdanningsforbundet og NSF, noe som kan ha påvirket dette. Det kan jo være at FO-medlemmene også forstår at det ikke er så mye å hente på en ny runde.

– Ville sykepleierne og lærerne ha vært så misfornøyde med resultatet i lønnsoppgjøret dersom Norge ikke hadde blitt rammet av koronapandemien?

– Jeg tror dette er en debatt som gjelder generelt. Diskusjonen om lønnsnivået har pågått i flere år. Frustrasjonen har vært langvarig. Slike diskusjoner foregår også i Sverige og Danmark, men koronaen kan jo ha bidratt til ekstra oppmerksomhet, for eksempel fordi lærerne har måttet omstille seg til digital undervisning.

Kronikk: Plutselig oppdaget vi hvem som har de kritisk viktige jobbene i velferdssamfunnet