Om du jevnlig jobber foran en dataskjerm og skjermarbeidet utgjør en betydelig del av arbeidet ditt, har du rett til å få både synsundersøkelse og databrille dekket av arbeidsgiver.
Colourbox
Har jeg rett på briller betalt av arbeidsgiver?
Gratis briller fra arbeidsgiver: Dette bør du vite
Når kan du kreve at arbeidsgiver betaler for synsundersøkelse og briller du bruker på jobben?
aurora@lomedia.no
Om du jevnlig jobber foran en dataskjerm og skjermarbeidet utgjør en betydelig del av arbeidet ditt, har du rett til å få både synsundersøkelse og databrille dekket av arbeidsgiver, ifølge Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 14–4.
Databriller, også kalt skjermbriller og terminalbriller, var tidligere mest aktuelt for typiske kontorarbeidsplasser. Men i 2017 kom en avklaring fra Arbeidstilsynet, om at også andre yrkesgrupper som forholder seg mye til dataskjermer gjennom arbeidsdagen, er omfattet av forskriften. Dermed var det klart at flere hundre tusen butikkarbeidere, som jobber på kassaapparater der en skjerm er koblet til en datamaskin, har rett til synsundersøkelse og databriller dekket av arbeidsgiver.
Aldersforandringer i øynene gjør at alle som nærmer seg 40 år og driver med skjermarbeid, bør få sjekket syne sitt, ifølge synsforsker Hanne-Mari Schiøtz Thorud ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse, Universitetet i Sørøst-Norge.
– Veldig mange som jobber foran en skjerm, vil ha behov for databriller fra de er rundt 40 år. Det er viktig for alle å få sjekket synet rundt denne alderen, eller tidligere hvis du har plager som rennende og slitne øyne, uklart syn, hodepine og stiv nakke, sier hun til FriFagbevegelse.
• Flere trenger briller i jobben: Her er grunnene til at du bør sjekke synet
Større frittstående skjerm, ikke mobiltelefon
En dataskjerm tolkes i denne sammenheng som en større, frittstående skjerm som er koblet til en datamaskin. Det er ikke avgjørende hva slags programvare som finnes på maskinen, så det kan også dreie seg om dataskjermer som er koblet til industrimaskiner.
Små skjermer, som på mobiltelefoner, blir ikke regnet som dataskjerm.
Disse utgiftene skal arbeidsgiver dekke
Det er arbeidsgiver som skal dekke utgiftene knyttet til synsundersøkelse, skjermbrille og tilpassing av briller, som er gjort av en øyelege eller optiker. Arbeidsgiver skal også dekke kostnader for oppfølging hos spesialist og andre nødvendige synshjelpemidler, dersom det er behov for det.
Det er ikke fastsatt noe beløpsgrense, men dersom du ønsker en mer kostbar løsning enn det som er nødvendig, for eksempel når det gjelder glass eller innfatning, har ikke arbeidsgiveren plikt til å dekke dette. Slike ekstrautgifter kan du betale av egen lomme.
Dekning av databrille krever skriftlig dokumentasjon fra øyelege eller optiker. Det er to vilkår:
1. Brillen som skal brukes ved skjermarbeid, må være ulik brillen du eventuelt bruker til vanlig, slik at du ikke kan bruke den vanlige brillen til arbeidet.
2. Du trenger særskilt korreksjon fordi du er svakt langsynt og/eller har skjeve hornhinner eller lignende, som kan gi problemer ved skjermarbeid.
Arbeidsgiver har ikke plikt til å dekke briller eller kontaktlinser som du trenger utenom jobben.
• Omorganisering, nedbemanning og permitteringer kan gi langvarig psykisk knekk
Kan gi plager innen 30 minutter
Det er godt dokumentert at databriller kan forebygge ulike helseplager når store deler av arbeidsdagen foregår foran en dataskjerm, forklarer Bjørg Hegdal som er seniorrådgiver i Arbeidstilsynets avdeling for arbeidsmiljø og regelverk.
– Det er dokumentert at risikoen for å utvikle muskel- og skjelettplager øker ved syn/øyeplager. Mange blir slitne og trøtte i øynene, og noen får problemer med nakke- og skuldermuskulaturen, sier hun til FriFagbevegelse.
Forskning viser at skjermarbeid i over fire timer per arbeidsdag kan medføre symptomer som øye- og nakkeplager. Plagene vil kunne opptre raskere og allerede innen 30 minutter hos personer med ukorrigerte synsfeil, ved intenst skjermarbeid uten pauser, og ved skjermarbeid som utføres under ugunstige synsforhold som dårlig belysning, forklarer hun.
Les hele saken: – Alle bør sjekke synet rundt 40-årsalderen
Kan få dekket progressive briller
Databriller vil som regel være enstyrke-briller som er tilpasset avstanden til dataskjermen. Men om det kan dokumenteres at arbeidsoppgavene dine krever skarpt syn både på nært hold og på avstand, kan du få progressive eller flerstyrke-briller som skjermbriller.
For eksempel kan du om du jobber i et kontrollrom, der du må skifte fokus og synsavstand jevnlig, og det ikke går an å unngå store avstandsvariasjoner, ha krav på synsundersøkelse og få tilbud om progressive briller.
Det er uansett en forutsetning at arbeidet ved dataskjerm skjer jevnlig og som en stor del av arbeidet. Sporadisk eller rent unntaksvis arbeid foran dataskjerm vil ikke være omfattet, ei heller
Ifølge Arbeidstilsynet betyr det for eksempel at en sikkerhetsvakt som jobber med gjennomlysning av bagasje i sikkerhetskontrollen på en flyplass og fokuserer intensivt på sin skjerm, kan ha krav på databrille, mens en bartender som for hver kunde ser på dataskjermen for å sjekke at bestillingen og summen er riktig, ikke har krav på databriller.
Det finnes også mange andre typer arbeidsoppgaver enn skjermarbeid som er synskrevende, der det kan være behov for egen arbeidsbrille. For eksempel kan det være aktuelt for tannteknikere, urmakere og kirurger, men i slike tilfeller må behovet for brille vurderes med utgangspunkt i at arbeidsplassen skal være tilrettelagt for arbeidstakeren, ifølge Arbeidsmiljøloven § 4–2 (2).
Les også: Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø