Forhandlinger er kortform av tarifforhandlinger eller lønnsforhandlinger. Det er betegnelse på forhandlinger der tariffavtalen sies opp, og det forhandles om både lønnstillegg og endringer i de øvrige bestemmelsene i tariffavtalen. Kalles også tariffrevisjon eller lønnsoppgjør.
I tillegg føres det lokale forhandlinger.
Vanligvis har tariffavtalene to års varighet. I tillegg har tariffavtalene normalt en bestemmelse om at det midtveis i avtaleperioden skal forhandles om justering av lønningene. Det har gitt et mønster med hovedoppgjør (både lønnsjustering og endringer av øvrige bestemmelser) annethvert år (2022, 2024 og 2026) og mellomoppgjør (bare lønnsjusteringer) i årene mellom hovedoppgjørene (2023, 2025 og 2027).
Hovedoppgjørene foregår i partallår.
For tariffoppgjør gjelder strenge regler for oppsigelse av tariffavtaler. Dette er nedfelt i arbeidstvistloven for privat sektor, kommunesektoren og Spekter-området og tjenestetvistloven for statlig sektor.
Oppsigelse må skje før forhandlinger kan starte. Hvis partene ikke kommer til enighet, det blir brudd i forhandlingene, blir det, tvungen mekling. Hvis partene heller ikke blir enige der blir det konflikt, enten streik eller lockout.
Lokale forhandlinger er forhandlinger som skjer i den enkelte virksomhet.
I privat sektor har vi to hovedtyper overenskomster: minstelønnsavtaler og normallønnsavtaler.
I de områdene som dekkes av minstelønnsavtale, skal det en gang per år forhandles lokalt om lønnsregulering basert på situasjonen i bedriften/virksomheten (bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne mv.) og etter bestemmelser i den enkelte tariffavtale. Disse forhandlingene skjer i tillegg til de sentrale tariffoppgjørene.
I en tariffavtale i privat sektor med et minstelønnssystem forutsettes det at det forhandles lokalt om tillegg ut over minstelønnssatsene. Overenskomsten eller det sentrale forhandlings-/meklingsforslaget kan angi bestemte kriterier som skal ligge til grunn for disse lokale forhandlingene.
I offentlig sektor er lokale lønnsforhandlinger hjemlet i hovedtariffavtalen, og her skjer ofte lokale forhandlinger som en del av de sentrale tariffoppgjørene ved at det blir avsatt en del av potten til fordeling lokalt, som regel etter gitte retningslinjer/prioriteringer gitt i de sentrale oppgjørene.
Virksomheter som er medlem i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter har et forhandlingssystem som dels har sentrale forhandlinger og dels forhandlinger på virksomhetsnivå. Det er streikerett i forhandlinger på hver enkelt virksomhet.
For helseforetak, som også er medlemmer i Spekter, gjelder et eget forhandlingssystem som i hovedsak innebærer sentrale forhandlinger
A
B
D
F
H
K
L
M
O
P
R
S
T
Tariffleksikonet er sist oppdatert i mars 2022 av journalist Torgny Hasås, og bygger på LO Medias tidligere tariffleksikon, samt LOs «Ord og uttrykk i tariffoppgjøret».
Ta kontakt hvis du har kommentarer til noen av ordforklaringene, eller hvis du savner noen sentrale ord som du mener burde være med.