Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Tom Svendsen i Oslo Taxi venter på neste kunde utenfor Tveita Senter i Oslo. Jobben som drosjesjåfør innebærer mye venting. Etter at koronapandemien rammet Norge, med strenge tiltak fra landets myndigheter, har ventetiden på holdeplassene blitt lenger samtidig som antall drosjer er det samme.

Mars er vanligvis en grei måned for hovedstadens drosjekusker, sier Svendsen, men ikke i år. Han var ute og jobbet som vanlig 12. mars.

– Det ble helt dødt, og ingen ting som skjedde. Det var som om noen dro ut proppen, forteller han.

Hør Tom sin historie i siste episode av podkasten Rørsla:

Minstepensjonist eller sosialklient

Tom Svendsen har kjørt passasjerer i en mannsalder i Oslos gater. I 1986 begynte han som reservesjåfør i Oslo Taxi før han ble drosjeeier i 2002. Han kjører på spotmarkedet, det vil si at han ikke har noen faste kjøreoppdrag, men venter på neste kunde på holdeplassene. Livet som drosjesjåfør har vært en kamp for å overleve fra dag én, sier han.

På grunn av pandemien og frykten for å bli smittet av Covid-19, er det færre kunder for Svendsen og kollegene. Han anslår at antall turer per dag er halvert siden mars, og at inntektene hans har gått ned med opp til 40 prosent.

– Jeg har helt klart fått en mer anstrengt økonomi. Regningene mine tar ikke ferie eller blir sykmeldte. Jeg tror ikke at jeg er i denne bransjen etter nyttår, sier drosjesjåføren.

Tom Svendsen har blitt 62 år og hadde ikke tenkt at det var en pandemi som skulle skyve han ut av arbeidslivet.

– Jeg har kommet i den alderen der man ikke er til noen nytte mer. Alternativet mitt er enten å bli sosialklient eller minstepensjonist, og det er trist, sier han.

Maria (41) blir arbeidsledig: – Jeg vet ikke helt hvordan vi skal klare oss

Burde fått mer støtte

Tom Svendsen sier at drosjenæringen har fått liten støtte fra myndighetene i tiden etter mars. Han mener at drosjene kunne bidratt mye mer hvis det hadde kommet en oppfordring om at de kunne brukes. Så lenge folk blir oppfordret til å unngå overfylt kollektivtrafikk, så rammer det også dem, mener han.

– Vi blir ikke foretrukket. Jeg synes vi er et vel så bra supplement som å gå eller å sykle. Her kunne kundene sittet alene og blitt kjørt fra a til b uten problemer, sier Svendsen.

Tilbake i mars: Drosjesjåfør ga Hadia Tajik en brutal vekker om alvoret i koronakrisen

Smitte vil være kroken på døra

Svendsen holder seg jevnlig oppdatert på koronapandemien og på smittetallene i samfunnet. Han er bekymret over utviklingen, men han er ikke veldig redd for å bli smittet selv.

– Jeg regner med at kundene er såpass fornuftige at de ikke bruker oss hvis de er smittet, sier han.

Drosjesjåføren har sin flaske med antibac, vasker hendene hyppig og holder dørhåndtak og bankterminalen i bilen rene.

– Jeg tar de forholdsreglene jeg kan, og føler meg mer utrygg i butikken enn her i bilen. Men skulle jeg bli smittet av korona på jobb, er det definitivt kroken på døra for yrkeslivet mitt, sier Svendsen.

(Saken fortsetter under bildet)

TELLER PÅ KNAPPENE: Tom Svendsen har kjørt drosje siden 1986. Nå er han i tvil om han kan fortsette i bransjen.

Martin Guttormsen Slørdal

Jobber hver eneste natt

På Grønland i Oslo er utestedene i nærheten fylt opp av mennesker som nyter en mild høstkveld. På drosjeholdeplassen er det linet opp fem taxier. De står alle og venter på neste tur, men køen beveger seg sakte framover. Sjåførene som LO-Aktuelt prater med, sier at de merker at det har blitt færre kunder. Noen av dem har tapet opp hjemmelagde pleksiglass-løsninger i bilen slik at forsetene blir skilt fra baksetene, der kundene skal sitte.

En av sjåførene sier at han kjenner flere kolleger fra det norsk-somaliske miljøet som har blitt smittet av Covid-19 på jobb. Drosjesjåføren, som har kjørt drosje siden 2014, vil ikke stå fram med navn. Han forteller kundene er borte, og at han må jobbe hver natt for å få økonomien til å gå rundt.

– Vi risikerer helsa vår hver dag, med hver kunde. Vi vet ikke om kunden har korona eller ikke. Og det er mindre inntekt på oss, sier han.

Han liker ikke tanken på å bli avhengig av sosialhjelp.

– Jeg er en type som liker å stå på. Det veldig viktig for meg å jobbe og være en del av storsamfunnet, sier sjåføren til LO-Aktuelt.

Frislipp av taxiløyver: Anne har kjørt drosje i 34 år. Fra 1. november er det fritt fram for å konkurrere om jobben hennes

Frislipp av løyver

Tilbake på Tveita sitter fortsatt drosjesjåfør Tom Svendsen og venter på neste tur. Fra 1. november har regjeringen sørget for et frislipp av drosjeløyvene. Da forsvinner en del av kriteriene som i dag kreves for å være en aktør i drosjenæringen i Norge. I dag må du ha drosjeyrket som hovedinntekt for å få et løyve. Dette kravet forsvinner i november. Du behøver heller ikke være tilsluttet en taxisentral eller ha kompetansenivået som kreves i dag. Tom Svendsen liker det dårlig, og kaller det enda en spiker i kista for drosjenæringen.

– Det er åtte Oslobaserte selskaper. Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet sier at drosjemarkedet i Oslo i dag er uoversiktlig. Hva så hvis du får 500 selskaper å forholde deg til? Hvordan kan det bli bedre og mer oversiktlig. Dette blir fullstendig kaos, tror han.

Først en pandemi som skaper store utfordringer i drosjenæringen, så frislipp av drosjeløyver.

– Myndighetene sparker bena under en hel næring, mener Tom Svendsen.

(Saken fortsetter under bildet)

GÅR EN MØRK HØST I MØTE: Regningene tar ikke ferie selv om kundene uteblir, påpeker drosjesjåfør Tom Svendsen. Han har hatt et betydelig inntektsfall siden mars.

Martin Guttormsen Slørdal

Vanskelig å være alene

Han forteller at han har voksne barn som klarer seg selv. Selv bor han alene, men det er ikke noen fordel når det kommer til økonomien.

– Samfunnet er lagt opp til at man skal være to. Mange av mine kolleger er gift eller har samboere. De har en inntekt til å hvile seg på. Jeg har ikke det. Om jeg tjener mye eller lite, så er det én person som skal betale regningene, sier han.

Reportasje: Livet ble snudd på hodet for Janne og Dag Rune under koronapandemien