Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Omtrent to uker før valget viser meningsmålingene at sjansene for at 60-åringen må rydde forbundskontoret er stadig økende. Krogstad står på fjerdeplass på Arbeiderpartiets liste i Sør-Trøndelag. I skrivende stund tyder gallupene på at partiet får inn tre fra Sør-Trøndelag, men at et fjerde mandat kan være innenfor rekkevidde.

– Jeg anslår sjansen for 50-50, sier han.

Usikker på hva du skal stemme? Prøv FriFagbevegelses velgerguide

(Saken fortsetter under bildet)

HÅPER PÅ MER JUBEL: I 2011 kunne Steinar Krogstad juble for fire nye år i Fellesforbundets ledelse. Mandag 13. september kan det bli mer jubel dersom han kommer inn på Stortinget.

Håvard Sæbø

Måtte overtales

Det er rundt 20 år siden han gikk fra å være en av «gutta på gølvet» i Veidekke til å bli tillitsvalgt på heltid. I halvparten av den tiden har han vært forbundssekretær og nestleder i Fellesforbundet. Går det som han håper, blir det med seks år som forbundsleder Jørn Eggums førstereserve. Ikke fordi han har hatt noen store ambisjoner om å bli stortingspolitiker eller fordi han har lyst å slutte som nestleder i Fellesforbundet, snarere tvert imot, men fordi han synes det er viktig at fagbevegelsen får flere stemmer på Stortinget.

– Jeg har aldri hatt noen drøm om å bli stortingspolitiker, og var egentlig ikke motivert for det. Det var nok en del andre som tenkte den tanken mer enn meg, fordi de mente fagbevegelsen måtte ha en kandidat på stortingslista, smiler Krogstad.

Det organiserte arbeidslivet: Disse partiene vil gjøre det billigere å være fagorganisert

(Saken fortsetter under bildet)

POSITIVT: - Det var mer spørsmål om samrøre mellom fagbevegelsen og Arbeiderpartiet tidligere. Nå opplever jeg at det er positivt at det kan komme en fra fagbevegelsen inn på Stortinget, sier Steinar Krogstad. Her avbildet i 2011 på en byggeplass i Trondheim for å snakke om gipsplater og HMS.

Håvard Sæbø

De som i første rekke tenkte på det var fagligpolitisk utvalg i Fellesforbundet. De spurte Krogstad rett ut om han de kunne spille inn hans navn til Arbeiderpartiets liste i Sør-Trøndelag.

– De ønsket en representant fra fagbevegelsen på sikker plass, men jeg syntes jeg hadde så interessant verv i Fellesforbundet. Etter litt vennlig overtalelse aksepterte jeg å stå på fjerdeplass, forteller Krogstad.

Tre spørsmål og svar om oljepolitikken: Oljearbeider Merete ber politikerne ta vare på folk i bransjen: – En kan ikke skusle bort kompetansen

Positive tilbakemeldinger

Nå har også motivasjonen for å kjempe for stortingsplass kommet.

– Jeg ser jo nå at jeg kan havne på Stortinget. Vi er i hvert fall langt nærmere det nå, enn da jeg takket ja til fjerdeplassen, påpeker han.

– Du er ikke redd for at ditt stortingskandidatur blir sett på som nok et bevis på samrøre mellom fagbevegelsen og Arbeiderpartiet?

– Det var mer spørsmål om det før. Når jeg er ute på arbeidsplassene nå, opplever jeg det som overraskende lite problematisk. Siden det er få med arbeiderbakgrunn på Stortinget, virker det i stedet som folk mener det er bra at en fra arbeidslivet og fagbevegelsen står på lista, sier han.

Hva vil partiene gjøre med bemanningsbransjen? Her er svarene

– Jeg er ingen Jan Bøhler

Uansett blir det vanskelig å angripe Krogstad for at han som fagforeningsleder har stått for et livslangt samrøre med Arbeiderpartiet. Mesteparten av hans voksne liv, gikk hans politiske støtte og kontingent til Sosialistisk Venstreparti. Arbeiderpartiet ble ikke hans parti før lenge etter at Erna Solberg ble statsminister i 2013 og også etter at han var valgt inn som forbundssekretær i i Fellesforbundet i 2015.

(Saken fortsetter under bildet)

SV-HISTORIE: Steinar Krogstad ble ikke medlem i Arbeiderpartiet før etter at de rødgrønne partiene tapte valget i 2013. - Mesteparten av mitt voksne liv har jeg vært SVer, sier Krogstad. Bildet er fra Fellesforbundets representantskap i juni 2009.

Håvard Sæbø

– Jeg var SV-er da jeg ble valgt inn i Fellesforbundet, minner han om.

Riktignok hadde han ikke betalt kontingent til SV på noen år, og det han så av SV i regjering, bidro ikke positivt til forholdet til hans gamle parti.

– Der SV etter en tid slet med å sitte i regjering, så jeg et Arbeiderparti etter valgnederlag som slet mer med ikke å sitte i regjering. Den avstanden er nok større enn den politiske mellom de to partiene, påpeker han.

Resultatet ble at han etter en lang og grundig vurdering meldte seg inn i Arbeiderpartiet.

– Den prosessen tok tid, og det skal man bruke tid på. Jeg er jo ingen Jan Bøhler som plutselig finner ut at «Jøss, jeg er jo egentlig senterpartist» når man taper, sier han med et glimt i øyet.

• Jan Bøhler har blitt kalt både sviker og egoist. Det gidder han ikke å gruble på

Vil påvirke alle partier

Noe ivrig lokallagsmedlem i Trondheim Arbeiderparti kan han derimot ikke skryte på seg å ha vært siden han meldte seg inn.

– Blandinga av at man er pendler og har fulltidsjobb innenfor fagbevegelsen gjør at tilhørigheten til lokallaget i Trondheim der jeg er medlem ikke blir så stor. Jeg er jo mest i Oslo, men nå under valgkampen er jeg veldig mye i Trøndelag, forklarer han.

Kontakten hans med Arbeiderpartiet gikk mer mot Stortinget.

– Jeg har hatt aktiv kontakt med den gruppa i Arbeiderpartiet som satt i Arbeids- og Sosialkomiteen på Stortinget. Det var jo der vi fremmet de forslagene som jeg har ansvaret i Fellesforbundet for innenfor arbeidsliv. Så tilknytningen min var mer mot dem, enn å stille på partimøter i lokallaget. Det har jeg jo ikke gjort, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

VIL PÅVIRKE ALLE: - Fellesforbundet snakker med alle de politiske partiene, og vi ber de ta inn de sakene vi mener er viktigst i sine partiprogrammer, sier Krogstad. Her er han på Stortinget i samtale med Bjørnar Moxnes fra Rødt (fra venstre), Solfrid Lerbrekk fra SV, LO-sekretær Trude Tinnlund, Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet og Arild Grande fra Arbeiderpartiet.

Håvard Sæbø

Den påvirkningen Fellesforbundet gjør mot stortingspolitikerne, poengterer Krogstad at gjøres mot alle partier, ikke bare Arbeiderpartiet.

– Det virker som mange tror at vi har en ensidig kontakt med Arbeiderpartiet, og noen tror til og med at vi får beskjed fra partiet om hva vi skal mene. Slik er det ikke. De viktigste sakene våre, sender vi til alle partier, og ber dem ta det inn i sine partiprogrammer. Vi ber også om møter med alle partier. Noen ganger kjenner vi igjen innspillene våre i partiprogrammene. Det er som regel hos de rødgrønne partiene. Noen ganger finner vi ikke igjen noe som helst, og det er hos de borgerlige partiene, men vi utelukker ingen partier. Vi stiller samme krav til alle partier. Det er det ikke alle som er klar over, sier han.

Trøndelag er verdensledende på hydrogenbruk: – Vi er i gang med noe som kan bli svært stort

Krav fra Rødt og MDG vil avgjøre

Mye av det finner man igjen også i Rødt sitt partiprogram, men likevel er mange, spesielt i Arbeiderpartiet skeptisk til partiet. Det skepsisen deler Steinar Krogstad.

– Mye skyldes historien til Rødt. De har jo skjelt oss ut i 40 år, og i partiprogrammet for forrige stortingsperiode var det poster som nærmest sa at fagbevegelsen, Ap og SV nærmest var kapitalens håndlangere og hindrer arbeidsfolk i å gjøre oppgjør. Det henger også igjen i en del sammenhenger at Rødt og deres tillitsvalgte sin manglende forståelse av makt, maktforhold og hvorfor man inngår kompromisser og avtaler som man gjør. Fram til nå har partiet vært i en posisjon som gjør at ingen har hatt behov for stemmene til Rødt. Det har nok gjort det lettere for dem å stå og rope, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

KRAVENE VIL AVGJØRE: Når det gjelder bemanningsbransjen er ikke Steinar Krogstad og Bjørnar Moxnes veldig uenige, men det er kravene Rødt og MDG kommer med etter valget som Krogstad mener vil bli avgjørende for hvilket av de to partiene SV, Ap og Sp vil gå i forhandlinger med dersom det trengs for å få politisk flertall i Stortinget.

Håvard Sæbø

– Betyr det at du velger MDG foran Rødt for å skaffe flertall etter valget, dersom meningsmålingene holder seg slik som nå?

– Det kommer an på hvilke krav Rødt og MDG stiller. Jeg vil tro at om det blir krevende for de tre partiene som vi ønsker skal danne regjering sammen, så vil det være enda mer krevende internt i MDG og Rødt. Selv om de fronter kjernesakene sine, så må de også ta stilling til kompromisser, og om de kompromissene er gode nok. Jeg tror jo ikke det vil være noen enstemmighet eller halleluja i de partiene fordi mange nok ville følt at de var blitt litt utviska sammenlignet med partiprogrammene sine og hva de har lovt velgerne. Sånn sett hadde det vært enklere om Ap, SV og Sp hadde rent flertall. Da hadde vi sluppet de diskusjonene, understreker Krogstad.

Debatt: «Stem arbeidsfolk inn på Stortinget», oppfordrer Eline Lønnå

Håper på EØS-hjelp

Han er uansett ikke bekymret for hva en eventuell Arbeiderparti-ledet regjering vil levere på arbeidslivsområdet.

– Det er nok det området det vil være enklest å bli enige i en regjeringserklæring. Det vil nok være andre områder som klima, privatisering og distriktspolitikk som vil være vanskeligere å bli enige om, spår han.

– Vil det bli enklere få til en EØS-utredning som Fellesforbundet har vedtatt med SV og Senterpartiet i regjering.

– Ja, sier han kontant.

– Det vil bli lettere fordi det må være SV og Sp som foreslår det. Arbeiderpartiet har det ikke i sitt program, men vi i Fellesforbundet står på at vi bør ha en slik utredning. Det vil ikke være noe ja eller nei til EØS, men vi må få en utredning om fordeler og ulemper. Alle bør ha interesse av det, ikke minst sett i lys av at Storbritannia har gått ut av EU, og Sveits nylig har stemt nei til en EØS-lignende avtale med EU, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

TRENGER EØS-HJELP: Fordelene og ulempene med EØS-avtalen må utredes, mener Fellesforbundet. Steinar Krogstad mener det kun vil være mulig dersom SV og Senterpartiet fronter den saken i en ny rødgrønn regjering. Her er han i Latvia i 2016 og forteller landets bygningsarbeiderforbund om norsk allmenngjøring.

Håvard Sæbø

Valg2021: Senterpartiet vil endre EØS-avtalen bit for bit

– Olje er den perfekte fiende

Enda vanskeligere kan det bli å bli enige om klimapolitikken. Ikke minst dersom ikke de tre tradisjonelle rødgrønne partiene får flertall og må ha støtte fra Rødt eller Miljøpartiet De Grønne. Steinar Krogstad innser at klima vil bli viktig både i valgkampen og etterpå, selv om han synes det er litt rart at debatten tok av først da FNs klimarapport kom.

– Klimarapporten var alvorlig, men det var jo ikke overraskende. Det den har kommet med, er sagt flere ganger, men det viser seg at de alvorlige anslagene om utviklingen, sannsynligvis stemmer, sier han.

Krogstad mener debatten burde dreie seg mer om hvor fort man kan få innfaset nye energikilder, framfor å diskutere når man skal slutte med olje.

– Oljen er jo den perfekte fienden, men jo fortere vi kan fase inn alternative energikilder, desto raskere vil fossile energiformer bli utdatert. Det vil skje helt uavhengig av om man setter en sluttdato, mener han.

Selv om Miljøpartiet De Grønne ser ut til å få et ordentlig oppsving i etterkant av FNS klimarapport, avviser Krogstad at MDG er de eneste med troverdighet på klimaspørsmålet.

– MDG har like liten enerett på miljøsaken som Kristelig Folkeparti har på kristendommen. Begge deler finner du i alle partier, men MDG har vært en pådriver i klimadebatten, innrømmer han.

(Saken fortsetter under bildet)

ENDA EN TALERSTOL: Steinar Krogstad er ikke redd for å si fra, enten det er som her med megafon under hotellstreiken i 2016, eller på en talerstol. Går valget som han håper, vil fagbevegelsen få enda en stemme på Stortingets talerstol de neste fire årene.

Håvard Sæbø

Viktigst for fagbevegelsen

Derimot er han ikke i tvil om at han vil nyte godt av stor troverdighet i arbeidslivsspørsmål dersom han kommer inn på Stortinget.

– Det er ikke alt vi i fagbevegelsen klarer å få til gjennom tariffavtalene. Det er grunnen til at fagbevegelsen har engasjert seg politisk. Norge hadde aldri vært der vi er nå, uten en politisk fagbevegelse. Hvis man ikke har folk fra fagbevegelsen i politiske partier, hvem skal løfte opp sakene fagbevegelsen er opptatt av da, spør Steinar Krogstad retorisk.

Mandag 13. september får Krogstad svaret på om han må rydde nestlederkontoret i Fellesforbundet.

– Betydningen av at fagbevegelsen skal synes på Stortinget er stor, men for meg personlig er det ikke så viktig å bli valgt inn på Stortinget. Jeg er nok en av dem som har et mest avslappa forhold til det, ler Steinar Krogstad.