HÅVARD SÆBØ

has@lomedia.no

Hva menes med «siste kalenderår»? Det må Arbeidsretten ta stilling til etter at Fellesforbundet og NHO Reiseliv tolker det forskjellig. Saken som gikk i Arbeidsretten denne uka dreier seg om hvilket år som skal danne grunnlaget for beregningen av fastlønn der prosentlønnen forsvinner.

Bedriften brukte lønna fra 2015 som utgangspunkt for beregningen. Feil kalenderår, mener Fellesforbundet, som møtte NHO Reiseliv i Arbeidsretten for dissekere teksten i Riksavtalens paragraf 5.

• Servitør? Fra 1. desember kan du kreve høyere lønn

Hardt mot hardt

Avtalen om avvikling av prosentlønn ble inngått i sluttforhandlingene etter at streiken på Riksavtalen hadde pågått fire uker i 2016. Prosentlønn blir regnet ut slik at de ansatte får en viss prosent av brutto omsetning (se faktaboks).

Med seg til forhandlingsbordet hos Riksmekleren hadde partene to ufravikelige krav: Fellesforbundet måtte ha lokal forhandlingsrett og NHO reiseliv ville avvikle ordningen med prosentlønn.

Det siste punktet hadde vært med i mange tidligere oppgjør, men ble først nå sluttført i et møte med stor avstand mellom partene, høy temperatur og tidspress.

• (2016) Servitøropprør etter hotellstreiken

Tolker ordlyden ulikt

Forbundssekretær Clas Delp i Fellesforbundet sa i sin vitneforklaring at de ikke hadde regnet med at NHO Reiseliv la noe annet i betydningen «siste kalenderår» enn det de gjorde, nemlig at det må være siste kalenderår før fastlønn blir iverksatt, altså 2016 i dette tilfellet.

– Da ville vi sikret oss en annen ordlyd, sa Clas Delp.

• Følg oss på Facebook!

Ordkløyveri

Forslaget ble ført i pennen av Jostein Hansen i NHO Reiseliv. LOs advokat, Katrine Hellum-Lilleengen, prosederte at det er den som uttrykker seg uklart som må bære risikoen for at misforståelser oppstår, det såkalte klarhetskravet.

Her viste hun også til rettspraksis som viser at avtalen må tolkes i disfavør av den som ønsker endring i avtaleforholdet.

– Jeg var ikke så bevisst på disse ordene og dette ordkløyveriet den gangen. Hvilke ord som ble brukt om drøftelser og beslutning, sa Jostein Hansen i retten, og innrømmet at det sikkert kunne vært formulert bedre hvis vi visste at vi skulle havne her.

• Ansatte får tariffavtale i kjendis-bakeri etter klager på dårlig arbeidsmiljø

– Må se bakover i tid

Advokat Fredrik Mohn Lian fra NHO la stor vekt på at det ikke gir mening å beregne lønn for et år som ikke er ferdig. Ordlyden handler om arbeidede timer, bakover i tid. Altså må man se til 2015, når drøftingene blir foretatt i 2016, og iverksettelsen av fastlønn inntreffer i 1. januar 2017.

Her hevdet Fellesforbundets vitner at det ikke er noe problem ved restaurantene å beregne lønna for 2016 ved overgangen 1. januar 2017.

I tilfellet Yonas var tallene klare allerede 16. desember 2016, bare to dager etter at avtalen om avvikling av prosentlønn ble signert.

Når arbeidsgiver har ensidig rett til å bestemme når på året drøftingen om en overgang finner sted, er det året før iverksettelsesdatoen som må være grunnlaget, mener Fellesforbundet. For iverksettelsen kan bare skje ved overgangen til et nytt år.

(Saken fortsetter under bildet.)

SISTE KALENDERÅR: LOs advokat Katrine Hellum-Lilleengen hevdet at det er NHO Reiseliv som må ta ansvar for at Riksavtalens paragraf 5 om «siste kalenderår» kan tolkes ulikt. Jørn Eggum og Clas Delp (til høyre) fra Fellesforbundet.

Håvard Sæbø

Andre brukte 2015

– Hvorfor var det mulig for to andre avdelinger ved Radisson Blu Hotel i Tromsø å bruke 2015 som grunnlag, lurte NHO på. Alle bedrifter som gikk over til fastlønn i 2017, brukte også tall fra 2015, fastslo Mohn Lian.

Partisk veileder

Her mente Fellesforbundet at forklaringen ligger i en veileder som NHO Reiseliv utarbeidet rett etter oppgjøret i 2016. Denne ble brukt for å veilede bedrifter som hadde spørsmål om hvilket år som skulle gjelde. Her står det at drøftinger i 2016, gir 2015 som utgangspunkt for beregning av lønn i 2017.

Veilederen kom ikke på Fellesforbundets bord, før den havnet i saksdokumentene til Arbeidsretten.

– Vi ville aldri godtatt å bruke en lønn ett til to år tilbake i tid som beregning for ny lønn. Da vil arbeidstakerne gå glipp av år med lønnsutvikling, sa forbundsleder Jørn Eggum.

• Tidligere ESA-direktør kritisk til ESAs håndtering av verftssaken

Tid for avvikling

Også Fellesforbundet har de siste årene ønsket å gjøre noe med prosentlønna. Fra å være det rådende lønnssystemet for servitører, var det i 2016 bare 20-25 bedrifter og noen hundre medlemmer som ble lønnet etter denne ordningen.

Den skapte mange lokale konflikter, og en del arbeid å vedlikeholde. Men når den skulle avvikles, var forutsetningen at ingen skulle gå ned i lønn.

Tillitsvalgt Laila Vassnes Mathiassen ved Yonas, sa i retten at prosentavlønningen var et effektivt og lønnsomt system både for de ansatte og bedriften.

– Vi hadde hele tiden en positiv lønnsutvikling, og fikk et eieforhold til Yonas.

At andre ansatte på hotellet med minstelønn misunte dem lønna på over 250 kroner timen, stemte nok.

– Men det var før de så hvor effektivt vi jobbet. De misunte oss lønna, men ikke jobben, sa Laila Vassnes Mathiassen.

Før Arbeidsretten kommer fram til en dom i saken, kan du gjøre deg opp en mening om hva som menes med siste kalenderår.

• Fellesforbundet-vedtak i Bergen kan vippe LOs syn på EØS-avtalen

«Riksavtalen § 5 Særbestemmelser for prosentlønnet serveringspersonale

I bedrifter eller avdelinger hvor lønnssystemet praktiseres i henhold til § 5 kan bedriften i forbindelse med overgang fra et kalenderår til det neste, beslutte at prosentavlønningen skal utgå for servitørene og omregne prosentlønn til fremtidig fastavlønning. Før bedriften treffer sin beslutning skal de tillitsvalgte gis mulighet til å fremme sine synspunkter.

Servitører ansatt på overgangstidspunktet skal etter overgangen omfattes av reglene for fastlønnede, med unntak av tillegg etter Riksavtalens § 4.3 pkt. 3.1, 3.2 og 3.3.

Ovennevnte servitører utbetales en godtgjørelse per arbeidet time basert på gjennomsnittsinntekten eksklusive overtid- og helligdagstillegg, i siste kalenderår, for vedkommende avdeling i bedriften.

Servitører ansatt etter overgangen som ovenfor beskrevet, kan ikke påberope seg ovennevnte gjennomsnittsinntekt, men bedriften kan velge å avlønne disse etter Riksavtalens § 3 i sin helhet.

Ingen skal som følge av denne omleggingen lønnes lavere enn summen av minstelønn og ulempetillegg.»

• Ingen er stilt til ansvar – ti år etter at sju polske bygningsarbeidere omkom i en brann i Drammen