BØR BETALE FOR SEG: Utenlandske lastebiler bør ha samme utgiftsnivå som norske lastebiler når de kjører transport i Norge, mener John Olav Øyangen.
Roy Ervin Solstad
Sosial dumping i transportbransjen
Utenlandske lastebiler kjører «gratis» på norske veier. Det vil John Olav ha slutt på
Norske lastebiler betaler avgift etter hvor tunge de er og hvor stort miljøutslipp de har. Utenlandske lastebiler har ingen slike avgifter når de kjører på norske veier.
roy@lomedia.no
John Olav Øyangen kjører lastebil for transportbedriften Hob Gods i Trondheim. Der er han hovedtillitsvalgt, og han sitter også i bransjerådet for gods i Fellesforbundet.
Torsdag 3. februar fikk bedriften besøk av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, og Øyangen benyttet anledningen til å fortelle statsråden hvilke tiltak som burde på plass.
– Han var her bare i 40 minutter, så det er ikke sikkert han husker alle forslagene vi hadde. Derfor ga jeg ham en huskelapp, smiler Øyangen.
Økte kontroller og strengere straff
På den lappen sto det blant annet flere og bedre kontroller av den såkalte kabotasjekjøringen i Norge. Kabotasje er transport mellom to steder i ett land, utført av transportører fra et annet land, eksempelvis at en litauisk lastebil frakter gods mellom Oslo og Trondheim.
– Både avsendere og oppdragsgivere må straffes dersom det foretas ulovlig kabotasje. Det burde vært 50.000 kroner i bot ved første gangs forseelse, og dobling for hvert nye tilfelle, påpeker han.
Øyangen mener også på at man må få på plass elektroniske fraktbrev så fort som mulig, siden det vil gjøre det vanskeligere å jukse med fraktbrevene. Disse elektroniske fraktbrevene må registrere alt som er av bytter av traller (lastebilhengere), omlastinger og bytte av bil.
– Regelverket må være så klart at det blir enkelt å kontrollere, og er ikke alt på stell, så må bilene bli satt fast med hjullås til alt er oppgjort, sier Øyangen.
MÅ UTJEVNE FORSKJELLENE: Hovedpoenget er at det må koste like mye for utlendingene å drive transport i Norge som det gjør for norske transportører, sier John Olav Øyangen, lastebilsjåfør og hovedtillitsvalgt i Hob Gods i Trondheim. Her overleverer han forslag til handlingsplanen mot sosial dumping i bransjen til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. I bakgrunnen daglig leder i Hob Gods, Atle Sølberg.
Kristian Tangen
Veiprising for utlendinger
Disse tiltakene har mange i bransjen kommet med tidligere, men Øyangen mener det må enda kraftigere lut til for å hindre sosial dumping i bransjen. Han etterlyser tiltak som kan føre til at norsk transportbransje ikke blir utkonkurrert fordi utenlandske transportører kan kjøre på et lavere utgiftsnivå enn norske lastebiler kan.
– I Norge har vi vektårsavgift som regnes ut etter miljøutslipp og vekt på alle lastebiler over 7,5 tonn. Det slipper de utenlandske lastebilene. Jeg mener vi bør gjøre som i Tyskland, der utenlandske lastebiler må betale en veiskatt etter hvor mange kilometer de kjører på tyske veier. I tillegg burde utenlandske firmaer som kjører innenlands i Norge, betale en viss prosentsats i moms. Det er viktig for transportbransjen at avgiftsnivået er noenlunde likt uansett hvem som foretar transporten, understreker han.
Ifølge Øyangen vil vektårsavgiften for et vogntog med tillatt totalvekt på 50 tonn ligge på mellom 5000 og 10.000 kroner i året i Norge, mens det ifølge tyske tollmyndigheter vil være 1,83 euro per mil for en utenlandsk lastebil i Euroklasse 6 (som er de nyeste og mest miljøvennlige) med minst fire akslinger og en totalvekt over 18 tonn i veiskatt. Det er i skrivende stund 18 kroner og 40 øre. Av det utgjør avgift for luftforurensning tolv cent per mil, støyforurensning to cent per mil, og vektavgift 1,69 euro per mil.
Øyangen mener at det bør være mulig å innføre en slik ordning i Norge, og registrere alt dette elektronisk.
– Det må kunne sjekkes når lastebilene passerer bomstasjoner. Da vil det bli enkelt for Statens vegvesen, Tollvesenet og politiet å kontrollere at transportøren har gjort opp for seg. Har de ikke det, må kjøretøyet holdes igjen til regningene er betalt, sier Øyangen.
Mye lest: Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»
Vil ha vinterførerkort for utlendinger
Han reagerer også sterkt på at ikke myndighetene har satt som krav at utenlandske sjåfører må ha gjennomgått glattkjøringskurs før de kommer rullende over grensa til Norge på vinterstid.
– Norske sjåfører må gjennomføre glattkjøringskurs i forbindelse med føreropplæringen. Det hjelper gir oss kompetanse til å kjøre på vinterføre. Når en ser utenlandske biler stå fast på flate veien, og med kjetting som ikke holder mål, vil jeg si at det er stor mangel på kompetanse og utstyr blant de utenlandske transportørene. Det må kreves at sjåfører som har utenlandsk førerkort må gjennomføre glattkjøring og få kompetansebevis for å kjøre innenlands transport i Norge. Vi norske sjåfører er blitt forskjellsbehandlet lenge nok i forbindelse med obligatorisk glattkjøringskurs, tordner han.
Fått med deg denne? Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten
Fornøyd med besøket
Selv om besøket var kort og hektisk, synes Øyangen det var et godt møte med samferdselsministeren.
– Vi fikk utdypa de meningene vi hadde, og han virka interessert og spurte en del når det var noe han lurte på. Jeg synes vi klarte å få fram at hovedpoenget var at det må koste like mye for utlendingene å drive transport i Norge som det gjør for norske transportører, sier Øyangen.
Det gjorde heller ikke lastebilsjåføren noe at seansen var relativt uformell.
– Jeg slapp heldigvis å gå i dress, ler John Olav Øyangen.
Denne skaper debatt: Kriminelle tok over Elkjøp-jobben til Marius
Storrengjøring
I en epost til FriFagbevegelse skriver Kjell Brataas, seniorrådgiver i Samferdselsdepartementet, at regjeringen har startet arbeidet for en handlingsplan mot sosial dumping.
– I arbeidet er vi opptatt av å ha med oss alle gode krefter som kan bidra til en storrengjøring i transportsektoren, sikre sjåførene en god arbeidshverdag og de næringsdrivende like konkurransevilkår. Fellesforbundet, NLF og andre fag- og bransjeorganisasjoner vil spille en avgjørende rolle for at vi klarer å utvikle en politikk som tar kraftfulle grep. Nå er vi i en tidlig fase og alle tiltak som blir spilt inn vil bli vurdert, skriver Brataas.
Han påpeker at statsråden og resten av politisk ledelse har en ambisjon om å besøke flere transportbedrifter som kan beskrive hverdagen til sjåfører og andre i næringen som møter utfordringene hver dag.
– Målet er å lage en handlingsplan som bidrar til varig positiv endring, avslutter Brataas.
Mye delt: Kriminelle selskaper har kjørt ut TV-er og kjøleskap til Elkjøps kunder
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter dårligere betingelser og lavere lønn
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier vekteren Stefan.
Jan-Erik Østlie
Stefan blir ofte omringet og filmet når han gjør jobben sin. Frykten er å bli hengt ut
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
Det tok lang tid før Hilde Abigael Bergersen aksepterte at hun var døv, men selvtilliten blir stadig bedre. Arbeidsplassen hennes får mye av fortjenesten for det.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.
Kolbjørn Rushfeldt