Sjømann fikk ikke lønn:
Rederiet nektet å betale lønn til sjømann. Da ble skipet lenket fast til kai
Sjømannsforbundet tok arrest i skip for å sikre lønnskrav til utenlandsk sjømann. Da snudde rederiet.
«POLYNYA»: Båten er eid av Norse Marin AS. Det var her den utenlandske sjømannen ble ulovlig behandlet.
Dag Andre Gunvaldsen
tri@lomedia.no
En østeuropeisk sjømann som jobbet på et norskregistrert lasteskip i Nord-Norge fikk ikke lønnsbetaling.
Sjømannen var fast ansatt hos Norse Marin AS på båten «Polynya», men etter å ha jobbet en periode om bord fikk han ikke komme tilbake til sin egen stilling uten videre forklaring. Arbeidsgiver hadde ansatt en annen i stedet.
Den utenlandske sjømannen, som ønsker å være anonym, kontaktet arbeidsgiver flere ganger og spurte om når han skulle tilbake på jobb, men henvendelsene ble ikke besvart. Han hadde da heller ikke fått betalt for den perioden han hadde jobbet.
• Les også: Polske Radoslaw får bare halvparten av lønna til norske kolleger: – Ulovlig, fastslår Diskrimineringsnemnda
Sosial dumping
Norsk Sjømannsforbund (NSF) anså dette som lønnstyveri og har bistått mannen. Forbundet hjalp ham med å sette opp krav for utestående lønn. De kontaktet arbeidsgiver, men fikk heller ikke svar.
Etter seks måneder uten at arbeidsgiveren tok han tilbake i arbeid, sendte forbundets advokat, Terje Hernes Pettersen, et søksmålsvarsel til arbeidsgiver og krevde betalt for hele perioden sjømannen ikke var i jobb siden han var fast ansatt.
Heller ikke søksmålsvarslet ble besvart.
– Da sendte vi en begjæring til Nord-Troms tingrett om arrest i fartøyet for det utestående kravet, som nå var blitt over 300.000, altså seks ganger så stort som det opprinnelige beløpet på 50.000. Nord-Troms tingrett ga forbundet medhold i sjømannens krav 15. juni og dagen etter lenket namsammen skipet til kai slik at det ikke fikk forlate havna, sier Hernes Pettersen.
Arbeidsgiver kontaktet så forbundet og overførte umiddelbart hele det utestående kravet til sjømannen, pluss omkostninger forbundet hadde i saken, til sammen ca. 340 000. Saken ble da avsluttet.
FORBUNDSADVOKAT: Terje Hernes Pettersen fikk båten lenket til kai, da kom pengene.
Tri Nguyen Dinh
Bevisst kynisme
– Dessverre blir altfor mange utenlandske medlemmer utnyttet av sine arbeidsgivere. Når sjømannen er tilbake i hjemlandet sitt med et utestående krav mot en norsk arbeidsgiver, er det komplisert og kostbart å skulle gå til rettslige skritt. Dette spekulerer dessverre en del norske redere i, sier leder i Norsk Sjømannsforbund Johnny Hansen.
Forbundet har de siste årene tatt en rekke saker til norske domstoler på vegne av utenlandske medlemmer som blir utnyttet av rederier.
Dersom Sjømannsforbundet bistår i en sak har det ingen kostnad for medlemmet. Forbundet har vunnet flere saker de har ført, deriblant saken for polske Radoslaw Wojtera som ble lønnsdiskriminert over flere år. Han fikk hele 600.000 kroner i erstatning etter hjelp fra Norsk Sjømannsforbund.
Effektiv virkemiddel
– Sakene løser seg relativt raskt når vi tar de til retten og det uten kostnader for medlemmet, opplyser Terje Hernes Pettersen.
Han forklarer at sjøfolk har et veldig effektivt virkemiddel i arrest i skip.
– Når et skip med en kunde som venter på en last blir liggende fast til kai, kommer ofte pengene på bordet. Forbundet tar derfor ikke så rent sjeldent arrest i skip for å sikre lønnskrav til sjøfolk. Sjøfolk har med dette en langt bedre sikring for lønnskrav enn andre arbeidstakere, sier Hernes Pettersen.
• Les også: Frp «hopper av» rødgrønt forslag om å sikre sjøfolk norske lønns- og arbeidsforhold i norsk farvann
Mye frykt
Saksbehandler i forbundet, Jeanette Gutierrez-Lorentzen, bisto også sjømannen.
– De utenlandske sjøfolkene frykter ofte for fremtidige jobber hvis de kontakter forbundet og det blir en tvist med arbeidsgiver. Ofte er det også språkproblemer og misforståelser, og utenlandske sjøfolk har ofte heller ikke særlig god kunnskap om norsk lov og rettigheter. Dette medfører til at de ofte finner seg i å bli dårlig behandlet da konsekvensen av å ta en sak videre kan medføre at de ikke får videre jobb. Når jeg er på skipsbesøk pleier jeg å oppfordre sjøfolk til å melde seg inn i forbundet, noe mange også gjør.
Medlemmet i denne saken gikk mer enn et halvt år uten lønn, noe som naturligvis satte ham i en veldig vanskelig økonomisk situasjon, og han ble utrolig takknemlig når forbund fikk løst saken for ham, sier Gutierrez-Lorentzen.
Hun legger til at disse sakene er veldig tidkrevende for forbundet.
Rederiet har skrevet i en epost at de ikke er enig i at medlemmet var fast ansatt, men at de betalte kravet for å slippe arrest av båten. Maritim Logg har ved flere anledninger prøvd å kontakte daglig leder i rederiet, Karl Magnus Pettersen, både per telefon og skriftlig, men vi har ikke oppnådd kontakt for et tilsvar.
• Les også: Frode, Ronny og Vidar ble erstattet av filippinske sjøfolk. Nå kjemper de for rettferdig behandling
Dette er en sak fra
Vi skriver om sjøfolk, havfiskere, maritime ledere og ansatte i maritime yrker.