Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

– Dette er en viktig dom, som har konsekvenser langt utover denne ene saken, det er en veldig lettelse, sier Torstein Johansen, distriktssekretær i EL og IT Forbundet. Han har fulgt saken som i bunn og grunn handler om hvordan man skal forstå en mye brukt standardklausul i arbeidsavtalen:

"Er det ved lønningsdag foretatt feil utlønning, kan arbeidsgiver foreta den nødvendige justeringen ved neste eller påfølgende lønningsdager."

– Det står mye rart i arbeidsavtalene folk inngår og dette er en gjenganger som vi støter på ganske ofte, forklarer Johansen.

Se lista: Her kan det bli streik i årets lønnsoppgjør

Endret diettsatsene

I Eltel Networks er det mange som jobber med utbygging av fibernett og det blir ofte jobbreiser, som igjen utløser reiseregninger. Satsene for kompensasjon av reiseregninger er regulert i landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK) og disse satsene reforhandles hvert år.

I 2018 ble det innført beskatning av diettgodgjørelse, men forhandlingene mellom staten og hovedsammenslutningene tok lengre tid enn vanlig. Først 21. august ble satsene fastsatt. De skulle gjelde fra 22. juni samme år.

Eltel måtte endre sitt elektroniske betalingssystem for reiseregninger før de nye satsene kunne brukes. I mellomtiden utbetalte Eltel etter de gamle satsene.

Rundt 100 Eltel-ansatte fikk for lite utbetalt, mens rundt 200 fikk for mye. I et oppslag i romjula 2018 varslet Eltel at det ville skje en korrigering av tidligere utbetalinger på grunn av endringene i diettsatsene og beskatning av dietten. I januar 2019 startet Eltel med lønnstrekk av dem som hadde fått for mye utbetalt.

Spørsmål og svar: Arbeidsgiver har sagt meg opp. Kan de nekte meg å stå i stilling?

En for alle

Flere ansatte protesterte mot lønnstrekkene og det ble tatt kontakt med fagforening og distrikt.

– Vi hadde flere medlemmer i Trøndelag som var rammet av dette, men valgte å trekke ut en av dem, noe også arbeidsgiver sa seg enig i, forteller Johansen. Forutsetningen var at en eventuell dom også ville få konsekvenser for de andre som var trukket i lønn.

I forliksrådet fikk den Eltel-ansatte fullt medhold og Eltel ble dømt til å betale tilbake et mindre beløp. Men Eltel anket til tingretten, som i april 2020 frifant bedriften og den ansatte ble dømt til å betale erstatning.

Men saken ble anket til lagmannsretten, som kom til en helt annen avgjørelse rett før påske. Det ble en enstemmig dom i favør av den ansatte. I beløp dreier det seg om rundt 8.000 kroner for den ene, men blir dommen stående får den også konsekvenser for de andre og da kan det fort dreie seg om mer som skal tilbakebetales.

Spørsmål og svar: Har jeg krav på fast stilling etter tre år som vikar?

En viktig avklaring

LO-advokatene skrev om saken på sin Facebook-side 25. mars. De mener dommen i lagmannsretten representerer en viktig avklaring i et spørsmål det hittil har vært lite rettspraksis på; hvordan skal spørsmålet om lønnstrekk forstås?

Les: Lønnstrekk - viktig avklaring i ny dom fra Frostating lagmannsrett.

LO-advokatene viser til at det i arbeidsmiljøloven (§14-15) er krav om forhåndsavtale i forbindelse med lønnstrekk. I denne saken mente retten at lønnstrekket var urettmessig, i tråd med arbeidstakers påstand.

– Retten kom videre til at feilutbetalingen fra arbeidsgiver, som blant annet skyldes endring av diettsatser mm, var mottatt i god tro og ikke kunne kreves tilbakebetalt, skriver LO-avdokatene på sin Facebook-side.

Spørsmål og svar: Kan arbeidsgiver si meg opp etter at jeg ble syk?

Gjelder svært mange

LO-advokat Jan Arild Vikan bisto arbeidstaker og forbundet i saken. Han sier saken gjelder langt ut over dette ene tilfellet og denne bedriften.

– De aller fleste vil ha en tilsvarende klausul i sine arbeidsavtaler, sier Vikan.

Han sier dommen i lagmannsretten viser at det ikke er anledning til å ha klausuler i arbeidsavtalen som gir ubegrenset trekktilgang, uten at det foreligger en skriftlig forhåndsavtale om det.

– I dette tilfellet var det ingen slik avtale, det forelå ingen begrensninger hverken når det gjaldt periode eller beløp, sier Vikan.

En tilsvarende dom i Gulating lagmannsrett som gjaldt et medlem i Fagforbundet peker i samme retning.

Det gjenstår å se om dommen blir anket videre til Høyesterett, det vil bli avklart de nærmeste dagene.

– Det har ikke vært oppe tilsvarende saker i Høyesterett tidligere, sier Vikan.

Torstein Johansen sier dommen i lagmannsretten oppleves som en seier for dem, selv om det kan komme en anke. Først og fremst ønsker fagforening og distrikt å trekke lærdommer av saken. – Dette er noe vi ønsker å ta videre, blant annet i forbindelse med opplæring av tillitsvalgte, sier han.

Sitter du fremdeles fast i deltidsfella? Slik kan du få oppfylt drømmen om større stilling