JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sikkerhet for sjåfører:

Tynt blikk, glassfiber og plast skal beskytte bussjåførene under kollisjon: – Vi sitter i et blikkskur

Bussjåførene etterlyser krav om sikkerhet når anbudene legges ut. I mars omkom en bussjåfør på Hedmarken da to busser kolliderte.
INGEN BESKYTTELSE: Bak slangene til vifteanlegget, festet til vindusviskeren og noen ledninger til frontlyktene, er det en plate av plast og glassfiber. Det er den eneste beskyttelsen Tor Ingar Storsveen og kollegaene hans har når de gjør jobben sin på norske veier.

INGEN BESKYTTELSE: Bak slangene til vifteanlegget, festet til vindusviskeren og noen ledninger til frontlyktene, er det en plate av plast og glassfiber. Det er den eneste beskyttelsen Tor Ingar Storsveen og kollegaene hans har når de gjør jobben sin på norske veier.

Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

– Se her. Den eneste beskyttelsen bussjåførene har, er beskyttelse mot vind, regn og snø. Vi sitter rett og slett i et blikkskur.

Tor Ingar Storsveen, bussjåfør i Vy Buss i Hamar, løfter et tynt deksel av blikk i fronten på bussen. Bak det er det en tynn og smal aluminiumsskinne som deler av karosseriet er skrudd fast i, og dashbordet som sjåføren sitter bak.

Et par millimeter blikk og like mange millimeter plast og glassfiber er det som skiller bussjåføren fra det som eventuelt kan treffe fronten på bussen. Sjåføren er omtrent like godt beskyttet som kaffe i en termos.

Sikkerhet for bussjåfører: – Vi har overhodet ingen flere sjåfører å miste, sier Fellesforbundet

Koster liv

Den manglende beskyttelsen har kostet liv: I november 2017 omkom en bussjåfør i en frontkollisjon med en annen buss, der begge kjøretøyene så vidt kjørte i 30 km/t. I juni i fjor omkom en bussjåfør og føreren av en elbil i en frontkollisjon i Bergen. Og i midten av mars i år omkom en kollega av Storsveen i en frontkollisjon med en annen buss på Stange i Innlandet fylkeskommune.

I alle ulykkene har fronten på bussen blitt trykket langt inn mot bussjåføren. Rapporten etter ulykken i 2017 konkluderte med at både lastebiler og personbiler har bedre kollisjonssikkerhet enn busser.

– Dette er noe jeg og kollegene mine ofte tenker på. Vi vet jo hva vi kjører, og vi vet hvor lite som skal til. Jeg har selv kjørt på en elg. Da flyttet hele fronten seg ti centimeter inn. Det var i de gamle bussene med sikkerhetsbjelker. Hadde det vært en av dagens busser, hadde jeg sittet med elgen på fanget, fastslår Storsveen.

Bussjåførene har tatt dette opp med både arbeidsgiver og myndigheter. Arbeidsgiver henviser til myndighetene. Myndighetene henviser til internasjonalt regelverk.

Mye lest: Bussjåfør Simen fikk kroppen knust i 30 km/t. Sjåføren i den andre bussen døde momentant

Ingen EU-krav

Ifølge samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) må vi i Norge bare akseptere busser med dårlig sikkerhet for sjåførene, så lenge bussene tilfredsstiller felleseuropeiske krav. Det er den korte utgaven av svaret samferdselsministeren gir stortingsrepresentant Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet.

Myrli stilte statsråden spørsmål om hvorvidt det er aktuelt med en norsk standard på dette området.

– Norge er etter EØS-avtalen forpliktet til å akseptere busser som er godkjent i henhold til de felleseuropeiske kravene. Noe som innebærer at vi ikke kan ha egne kjøretøytekniske krav som medfører at vi ikke godkjenner busser som er typegodkjente i EU. EU har ikke spesielle krav til frontbeskyttelse i buss, skriver Hareide i sitt svar.

Fikk du med deg denne? EØS-avtalen hindrer norske krav til sikkerhet for bussjåførene, mener Knut Arild Hareide

Ingen prioritert oppgave

Statens vegvesen har tatt opp problemstillingen knyttet til beskyttelse av fører i buss i en internasjonal arbeidsgruppe de deltar i.

– Ettersom det er relativt få ulykker av denne type internasjonalt, har vi imidlertid ikke fått de andre landene med på å utvikle nye krav til frontbeskyttelse i buss. Utarbeidelse av internasjonale krav på dette området synes derfor ikke å være en prioritert oppgave, skriver Hareide videre.

Oppsiktsvekkende

Sverre Myrli er ikke videre imponert over svaret han har fått. Han viser til at innenfor EØS-avtalen er det mulig å stille strengere krav nasjonalt både når det gjelder miljø og sikkerhet.

– Hvis det ikke er mulig når det gjelder sikkerheten for bussjåfører, er det i så fall veldig oppsiktsvekkende, og noe vi må komme til bunns i. Vi må finne ut hvilket handlingsrom vi har i Norge, sier Myrli.

Må ta kostnaden

Det handlingsrommet mener Storsveen det haster å finne ut av. Bussjåføren påpeker at det er fullt mulig å gjøre dagens busser sikrere med stålbjelker som beskytter sjåføren.

– Man kan bestille bussene med sikkerhetsbur – men det koster. Spørsmålet er til syvende og sist hvor mye livet til en bussjåfør er verdt. Jeg synes det er skremmende å se at i dag er økonomien i anbudet viktigere enn sikkerheten til sjåførene, sier Storsveen. Han påpeker at Ruter allerede har stilt sikrere førermiljø som krav i noen av anbudene.

– Da må det være mulig å gjøre det i alle andre offentlige anbud. Men fylkeskommunene må være villige til å ta den kostnaden, sier Storsveen.

Positive til strengere krav

NJF-magasinet har spurt alle fylkeskommunene om de er villige til å betale mer for å gi sjåførene et sikrere førermiljø. Lars Baukhol, seksjonssjef kollektivtransport i Innlandstrafikk, skriver i en epost at Innlandet fylkeskommune er positive til å implementere strengere krav for å ivareta sjåførenes sikkerhet.

– Innlandet fylkeskommune stiller krav i kontraktene om at kjøretøyets konstruksjon må bidra til å ivareta sikkerheten for bussjåfør og passasjerer ved en uønsket hendelse som for eksempel kollisjon og påkjørsel, avkjøring av vei, at bussen velter eller lignende, skriver Baukhol.

Han svarer ikke direkte på spørsmålet om det er vilje til å betale mer for å gi sjåførene et sikrere førermiljø, men etterlyser et regelverk som vil bidra til at sikkerhetsløsningene i buss blir på samme nivå som i blant annet lastebil.

– Det er viktig for oss at sjåførene sikres på en trygg og god måte. En standardisering vil forhåpentligvis også bidra til at kostnadene reduseres over tid, skriver Baukhol.

Ulykken i Bergen skremmer Fellesforbundet: – Flere sjåfører vil dø dersom bussene ikke får bedre sikkerhetsutstyr

Vil stille krav

NJF-magasinet har spurt alle fylkeskommunene, som er ansvarlig for rutebussene, om hva de vil ta inn sikkerhet i sine anbud.

Ruter har som nevnt i saken allerede fått sjåførsikkerhet inn i noen anbud. Sofie Bruun, pressevakt i Ruter, skriver i en epost at sjåførens sikkerhet er viktig, og håper Ruters anbudskrav sender tydelige signal til markedet og at flere selskaper blir med på dette arbeidet.

– Å stille slike krav er utfordrende i forhold til innkjøpsregelverket og Ruter har fått kritikk for dette da dette diskvalifiserer flere leverandører i anbudskonkurransene. Ruter har konkludert med at det er tilstrekkelig mange leverandører til at Ruter har prioritert førersikkerhet som krav i anbudsprosessen, skriver Bøe.

Et av selskapene som svarer at de vil legge seg på samme linje som ruter er Kolumbus, som har ansvaret for kollektivtrafikken i Rogaland.

– Kolumbus vil kreve forbedret kollisjonsbeskyttelse i alle fremtidige anbud. Dette kan allerede komme på noen nye busser i 2022, og det er grunn til å tro at disse kravene blir standard krav fra neste anbudsrunde, som tidligst er i 2024, skriver Elisabeth Tostensen, kommunikasjonsrådgiver i Kolumbus, i en epost.

Beltebruk: Bussjåfører kan bli straffet, dersom barn og unge ikke bruker belte. Derfor tar Morten alltid en ekstra sjekk

Avventende

De andre selskapene som har svart på NJF-magasinets spørsmål er ikke like klare i sine svar. Christel Reinertsen, team marked og utvikling, kollektiv og mobilitet, i Vestfold og Telemark fylkeskommune skriver i en epost.

– Det er mye som tyder på at nye busser i Norge vil følge en ny standard for sjåførsikkerhet. Vi som fylkeskommune vil følge opp dette arbeidet i nye transportkontrakter.

Thor-Wiggo Skille, rådgiver politisk kommunikasjon i Nordland fylkeskommune, skriver at kravene Nordland stiller i sine anbud baserer seg på veilederen Bus Nordic.

– Denne hensyntar ikke sikkerhetsløsninger ovenfor sjåførene utover EØS regelverket. Nordland fylkeskommune vil følge med på hvilke krav andre større operatører setter i sine anbud. Bussmateriell flyttes jo også på gjennom årene det er i bruk, og vi er tjent med å jobbe sammen om gode løsninger for størst mulig sikkerhet for våre sjåfører.

Heller ikke Skyss, som er Vestland fylkes busselskap, har klare krav til sikkerhet i sine anbud. Karl Inge Nygård, leder for avdeling Kontrakt i Skyss, skriver i en epost:

– Skyss setter sjåførtrygghet svært høyt, og det er viktig at det er fokus på dette i anbudene. Vi legger til grunn at vi til enhver tid skal følge gjeldende standarder, men vil også vil vurdere å stille tilleggskrav ved framtidige anbud. Førermiljø skal være trygt, og det er vilje til å betale mer for å holde sikkerhetsnivået høyt. Samtidig er det viktig med standardiserte busser i bransjen, det er derfor viktig at kravene vi stiller kan tilbys i markedet.

Jeg har selv kjørt på en elg. Da flyttet hele fronten seg ti centimeter inn.

Tor Ingar Storsveen

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse