Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Med kort tid igjen til valgdagen 13. september, følger forbundsleder Kjersti Barsok nøye med på målinger, debatter og utspill. Det store spørsmålet er som alltid om den neste regjeringen skal høre til på høyre- eller venstresiden. NTL går tydelig ut og anbefaler sine medlemmer å stemme rødgrønt.

Forbundslederen er veldig klar for et skifte.

– Etter åtte år med det styret vi har hatt, er vi veldig klare for en ny politisk retning. Det føles veldig viktig nå, og det er ikke tvil om at det er et retningsvalg for både medlemmene våre og det norske samfunnet, sier Barsok.

Kulturansatte i streik: – Bare et tidsspørsmål før arbeidsgiver må gi seg

Tillitsreform

Hun understreker at jobben forbundet gjør for å påvirke lovgivning, styringssignaler og budsjetter, påvirkes av hvilke partier som styrer.

– Signalene fra vårt landsmøte og landsstyre peker i en annen retning enn den denne regjeringen går i. Det er den rødgrønne siden i politikken som ligger nærmest det vi i vårt prinsipp- og handlingsprogram sier vi ønsker for samfunnet. Både for offentlig sektor og samfunnet i stort, sier hun.

Landsstyret i NTL har pekt ut fire områder som forbundet skal legge vekt på inn mot valget. Det handler om staten som arbeidsgiver, offentlig styring, arbeidsliv og klima.

– Mye av dette henger sammen. Men vi har jobbet mye med en tillitsreform og har store forhåpninger til det arbeidet som vi forventer en rødgrønn regjering skal sette i gang etter valget, fastslår Barsok.

At disse partiene alle har slått fast at de ønsker en slik reform, ser Barsok på som en viktig innrømmelse.

– Vi oppfatter det som en anerkjennelse av at markedsprinsippene og tankegangen som har vært i offentlig sektor ganske lenge, har feilet. Og det er viktig, sier hun.

Fikk du med deg denne? Mens lønna til Raj (63) blir stadig mindre verdt, har andre i etaten fått doblet kjøpekrafta

Løsning for klima

For å få fart på klimaløsningene, mener Barsok og NTL også at dette best skjer på «rød-grønne premisser».

– Om det skal bli noe greier på en grønn og rettferdig omstilling, må vi ha en rødgrønn regjering nå. For å lykkes med en omstilling fellesskapet bærer kostnadene for, må staten spille en viktig rolle. Blant annet som trygghetsskaper og for å ha en lovgivning som ivaretar folk i krevende tider, sier hun.

I tillegg mener hun det trengs statlige bidrag som langsiktige investeringer i forskning og utvikling og å legge til rette for at privat sektor kan satse. Det handler for Barsok om å gjøre omstillingen solidarisk.

– Vi må vise vei til en framtid som folk har lyst til å være i. Om vi ikke får til det, og det virker som de enkelte må bære byrdene av omstillinga, så skjønner jeg veldig godt at det er noen som ikke har så lyst til å være med på det.

Klima, kutt og boligpolitikk: Dette ønsker Martin (33) i NTL Ung seg av en ny regjering

Ostehøvelkutt

En annen ting Barsok mener må bort, er ostehøvelkuttene i staten.

– De flate kuttene forventer vi vil forsvinne. Om vi skal nå målene om å ha en troverdig beredskap og styrke offentlig sektor, både i kommuner og staten, må det følge ressurser med, sier hun.

Samtidig peker Barsok på at man kan finansiere satsinger på mange andre måter. Skattlegging er et åpenbart alternativ, men Barsok minner om et område med et stort potensiale:

– Om man ønsker å øke skatteinngangen uten å øke beskatningen generelt, kan man intensivere arbeidet med svart økonomi og arbeidslivskriminalitet.

Forsvaret: Forsvarsansatte får ikke pensjon av hele lønna – nå vil de saksøke staten

Beredskap – uansett hvor du bor

Et tema Barsok skulle ønske ble grundigere debattert i valgkampen, er beredskap.

– I beredskap ligger det innmari mye. Skal du lykkes, må det være ressurser nok. Man må øve på tvers av etater og planlegge for ting som kanskje ikke skjer, og dette må prioriteres selv om det er vanskelig å måle slike ting, sier hun.

Det er åpenbart for Barsok at beredskapstankegangen må prioriteres høyere framover.

– Vi vet ikke hva den neste krisa blir, men at den kommer, må vi vel være enige om. Vi kan avverge den eller gjøre den mindre, men vi kan ikke late som om den ikke kommer, sier hun, og legger til:

– Å ha beredskap for store og små hendelser, er en viktig del av det å sikre at folk kan leve gode og trygge liv i hele landet. Da må folk ha tillit til at om noe skjer, så har for eksempel politiet, Sivilforsvaret eller brannvesenet ressurser til å rykke ut, og at helsetjenesten kan hjelpe uansett hvor i landet du bor. Om befolkningen begynner å bli utrygg for dét, får vi en helt annen situasjon, sier hun.

Debatt: «Dårligere beredskap som effektiviseringsgevinst»

Spennende innspurt

Forbundslederen er forventningsfull til valget 13. september. Hvilket styrkeforhold hun ønsker i en eventuelt ny regjering, kommenterer hun slik:

– Vi peker ikke på noe parti, men mener et rødgrønt alternativ består av mer enn to partier. Med tydelig rødt og grønt preg, poengterer hun.

Med kort tid igjen til valget er Barsok opptatt av å stå løpet helt ut. Hun husker godt valgdagen for fire år siden, da lange perioder med sterke målinger for rødgrønn side endte med et sviende valgnederlag. Hun har ikke lyst til å oppleve noe tilsvarende i år.

– Vi må nå fram til alle som tenker at det kanskje ikke har så mye å bety at «akkurat jeg» stemmer. Jeg oppfordrer alle til å bruke stemmeretten og stemme for et politisk skifte. Det er for seint dagen etter valget.

Lønna i staten: Caroline håper på en annen tariffpolitikk etter valget: – Lokale lønnsforhandlinger gir skjevfordeling