OVERRASKET: Leder i LO Stat, Egil André Aas og NTL-leder Kjersti Barsok er begge overrasket over Unios avgjørelse om å forlate avtalen med LO Stat og YS Stat.
Eirik Dahl Viggen
Lønnsoppgjøret 2022
Slik reagerer LO Stat på Unio-exiten
Unio vil forlate LO Stat og være med i Akademikernes tariffavtale. Det er både synd og overraskende, mener LO Stat.
guro@lomedia.no
anders@lomedia.no
Forhandlingene i hovedoppgjøret i staten startet med at Unio varslet at de vil hoppe over på Akademikernes avtale, og forlate LO Stat og YS Stat.
LO Stat-leder Egil André Aas synes det er synd.
– Det overrasket meg at Unio valgte å søke samarbeid med Akademikerne og skifte avtale. Jeg har ikke noe annet grunnlag enn å respektere det, selv om det er beklagelig. Jeg synes vi har hatt et godt samarbeid med Unio og skulle gjerne hatt dem med videre. Men nå har de tatt det valget, og det må jeg forholde meg til. Jeg ønsker Unio lykke til, sier han.
Bakgrunn: Lønnsoppgjøret i staten er i gang. Her er kravene
Holder på streikeretten
Et tydelig skille mellom de to avtalene er streikeretten.
– Streikeretten er på sentralt nivå, mens fordelingen i Akademikeravtalen skjer lokalt, så du kan ikke streike på den lokale fordelingen. Det kan de gjøre hos oss på sentralt nivå. Jeg synes jo streikeretten er en styrke. Streikevåpenet er en del av helheten, og vi har ingen intensjon om å kvitte oss med den, fastslår han.
Aas sier at dersom en avtale mellom Akademiekerne og Unio gjør at de er størst, så må det tas en diskusjon på hvor lønnsmidlene til de uorganiserte skal være.
– Men vi må avklare hvordan vi skal gjøre det med tallgrunnlag, pott, fordeling og masse andre spørsmål som jeg ikke kan svare på nå, sier han.
Innsikt: Derfor bryter Unio samarbeidet med LO Stat
Lavlønnsgrensa
I forhandlingene framover fastslår Aas at hans jobb er å lande et oppgjør der alle får et godt lønnsløft innenfor LO Stats forbund.
– Jeg håper det blir de ansatte som blir vinnerne, ikke minst etter de to siste årene og situasjonen vi er i nå. Alle fortjener et skikkelig lønnsløft nå.
Nå skal planene for forhandlingene legges, og Aas håper de skal unngå en tur til Riksmekleren.
– Jeg har bestandig trua på det, det er jo det man strekker seg etter. Jeg går alltid inn i forhandlinger for å komme i mål. Men det er klart at om det ikke går, så må vi jo ha hjelp. Men den tid, den sorg, sier han.
Aas påpeker at det er et økende antall statsansatte som faller inn under lavlønnsgrensa, og at det må gjøres noe med.
– Staten er også veldig opptatt av likelønn og utjevning, og det har vi kjempet for og vært en viktig sak for oss i alle år jeg har vært leder. De lavtlønnede er også høyt utdannede folk, 80 prosent av de som jobber i staten har høyere utdanning. De fortjener et lønnsløft.
Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di
NTLs krav ligger fast
Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL registrerer Unios linjeskifte og innrømmer at også hun synes det er overraskende.
– Unio må gjøre de valgene de tenker er best for sine medlemmer. Jeg skal innrømme at jeg er overraska med tanke på den tariffpolitikken Unio har. Men de gjør sine valg, og nå skal vi i gang med dette oppgjøret og skal gjøre det vi kan for å kjempe gjennom kravene for våre medlemmer.
Selv om situasjonen har forandret seg, understreker Barsok at NTL har de samme kravene som før oppstarten:
– For NTL er det viktig at tariffoppgjøret sikrer reallønnsvekst og at det gjøres gjennom et generelt tillegg på sentralt nivå.
Debatt: «Vi må legge krangelen mellom gruppene i lønnsoppgjøret til side og sette pasientene først»
Stort behov for endringer
Det er viktig for Barsok å unngå lokale forhandlinger.
– Vi vet at sikring av reallønna er de sentrale parters ansvar og at de store forskjellene i staten oppstår lokalt. Med reallønnsnedgang og økende forskjeller er kravet om sentral fordeling særlig viktig i år, sier hun.
Forbundslederen har med seg NTLs tariffpolitiske uttalelse som ble vedtatt av landsstyret i februar, der de tillitsvalgte er tydelige på at de ikke vil det skal settes av penger til lokale forhandlinger i år.
Hun har klare ambisjoner for å få til endringer i lønns- og forhandlingssystemet i staten.
– Det er viktig at staten har et system som gir like rammevilkår for alle statlige virksomheter og ivaretar sitt særpreg. Det er stort behov for å gjøre endringer, sier hun.
Barsok sier de må sikre at personer som er ansatt i en stilling som er plassert på lønnsramme får ansiennitetsopprykk.
– I dag er det mange av lønnsrammene som ikke fungerer, og det gjør blant annet at noen stillingskoder med mange kvinner, slik som førstekonsulent, får lite uttelling lønnsmessig. For NTL er det også et ønske at flere stillinger skal inn på lønnsramme slik at de ansatte sikres lønnsutvikling gjennom ansiennitetsopprykk, sier Barsok.
Fakta om lønnsoppgjøret i stat og kommune
Noen datoer framover knyttet til lønnsoppgjøret i kommuner og staten.
20. april:
Åpning av lønnsoppgjøret for ansatte i staten. Første møte mellom partene med overlevering av kravene.
For ansatte i alle kommunene startet lønnsoppgjøret 6. april. Eneste unntak er Oslo kommune som startet samtidig med staten, 20. april.
30. april:
Frist for lønnsforhandlingene for ansatte i staten og alle kommunene (natt til 1. mai).
21.–23. mai:
Hvis det ikke blir enighet i kommuneforhandlingene, starter det mekling hos Riksmekleren.
24. mai:
Hvis meklingen i kommunene og staten ikke fører fram, blir det streik fra 24. mai. Det omfatter blant annet barnehager, skoler og sykepleiere som er ansatt i kommunene.
Sykehusene:
Sykepleiere og leger som jobber i sykehusene, har egne forhandlinger (Spekter-oppgjøret) som er utenom kommune og stat. De starter i mai med innledende samtaler. Sluttdatoer og potensielle meklingspunkter er ikke klare ennå.
Fakta om lønnsoppgjøret i stat og kommune
Noen datoer framover knyttet til lønnsoppgjøret i kommuner og staten.
20. april:
Åpning av lønnsoppgjøret for ansatte i staten. Første møte mellom partene med overlevering av kravene.
For ansatte i alle kommunene startet lønnsoppgjøret 6. april. Eneste unntak er Oslo kommune som startet samtidig med staten, 20. april.
30. april:
Frist for lønnsforhandlingene for ansatte i staten og alle kommunene (natt til 1. mai).
21.–23. mai:
Hvis det ikke blir enighet i kommuneforhandlingene, starter det mekling hos Riksmekleren.
24. mai:
Hvis meklingen i kommunene og staten ikke fører fram, blir det streik fra 24. mai. Det omfatter blant annet barnehager, skoler og sykepleiere som er ansatt i kommunene.
Sykehusene:
Sykepleiere og leger som jobber i sykehusene, har egne forhandlinger (Spekter-oppgjøret) som er utenom kommune og stat. De starter i mai med innledende samtaler. Sluttdatoer og potensielle meklingspunkter er ikke klare ennå.
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Lina Scholz kjører brøytebil for å gjøre veiene tryggere. Derfor er hun opptatt av å formidle hvordan bilister skal unngå å skape farlige situasjoner i møte med dem.
Guro Gulstuen Nordhagen
Brøytebilsjåfør Lina er møkk lei av hensynsløse bilister
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh
Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling
Spania er blant landa med lavest prisvekst i Europa. Men matprisene har økt kraftig.
Marcelo del Pozo / Reuters / NTB
Både polakker og spanjoler slipper å betale matskatten regjeringa ikke vil fjerne
Kommentar
Lønna økte i snitt med 4,6 prosent i fjor.
Colourbox