JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidslivskriminalitet

Arbeidstilsynet fortsetter å skjerme kriminell virksomhet, ifølge Uropatruljen

For flere år siden skulle Arbeidstilsynet slutte å sladde lønnsopplysninger. Det har de fortsatt ikke gjort.
Vidar Sagmyr er lei av at Arbeidstilsynet sladder lønnsopplysninger, men ikke navn og adresse. Det røde er sladdet av FriFagbevegelse.

Vidar Sagmyr er lei av at Arbeidstilsynet sladder lønnsopplysninger, men ikke navn og adresse. Det røde er sladdet av FriFagbevegelse.

Håvard Sæbøe / skjermdump

torgny@lomedia.no

Når Uropatruljen i Trondheim kommer på sporet av en virksomhet som ikke betaler de ansatte det de har krav på, ber daglig leder, Vidar Sagmyr, om innsyn i dokumenter fra Arbeidstilsynet. Hvis Arbeidstilsynet har gjennomført tilsyn i bedriften får han innsyn også i lønnsslippene.

Men alle lønnsopplysninger er sladdet på slippene.

Derimot er fullt navn, bostedsadresse og fødselsdato oppgitt.

Uropatruljen er et samarbeid mellom arbeidsgiverne og fagforeningene i byggebransjen for å kjempe for en seriøs byggebransje med like konkurransevilkår.

Alle dokumenter er offentlige

I utgangspunktet er alle dokumenter sendt til og fra offentlige myndigheter, offentlige. Alle kan be om innsyn i dokumentene.

Kun i noen tilfeller er dokumentene unntatt offentlighet. Det gjelder blant annet hvis de inneholder noens personlige opplysninger. Da kan myndighetene nekte innsyn eller sladde opplysninger som ikke er offentlige.

I rettledningen til Offentleglova heter det at «Det må dreie seg om opplysningar som det med god grunn er vanleg å ynskje å halde for seg sjølv.»

Det er presisert at lønn for offentlige ansatte og lønn som følger offentlig kjente tariffsatser og standardlønner innen profesjon, ikke er underlagt taushetsplikt.

Bakgrunn: Arbeidstilsynet hemmeligholder lønna for dem som blir underbetalt

Ønsker å holde for seg selv

Men Arbeidstilsynet har som praksis at de sladder alle lønnsopplysninger.

De mener altså at dette er opplysninger som det med god grunn er vanlig å ønske å holde for seg selv.

For Uropatruljen i Trondheim og andre som jakter kriminelle i arbeidslivet har Arbeidstilsynets sladdepraksis lenge vært til stor irritasjon.

For to år siden henvendte derfor Sagmyr seg til Sivilombudet og klagde på praksisen. I brevet skrev han at han ikke hadde noe behov for å vite navnet til arbeidstakeren, men at han hadde behov for å vite om lønna var innenfor regelverket.

Lovte å endre praksis

Sivilombudet skrev i svaret at «Arbeidstilsynet i denne saken burde ha vurdert å heller skjerme navnene som fremgikk av saksdokumentene, i stedet for lønnsopplysningene.»

Etter at brevet ble sendt tok Senterpartiets Per Olaf Lundteigen opp saken i Stortinget. Han stilte et skriftlig spørsmål til daværende arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

I svaret fra Isaksen skriver han at Arbeidstilsynet lovte å endre praksis.

Mye lest: Maren leter etter folk som blir grovt utnyttet i arbeidslivet

Overrasket

– Jeg står fast ved det jeg mente for to år siden. Når navnet er fjernet, er personvernhensyn ivaretatt, sier Lundteigen til FriFagbevegelse.

Han er overrasket over at Arbeidstilsynet ikke har endret praksis etter Sivilombudets avgjørelse.

Vil sladde lønnsopplysningene

Arbeidstilsynet opplyser at de framover, ved krav om innsyn i «allmenngjort lønn», vil skjerme navn og eventuelle andre opplysninger om personlige forhold, slik at selve lønnsopplysningene kan gis ut.

Like fullt fortsetter Arbeidstilsynet å sladde lønnsopplysningene framfor å sladde navnet på lønnsmottakeren.

Nå sist har Arbeidstilsynet gitt Sagmyr innsyn i 65 lønnsslipper fra et firma i byggebransjen. Her er alle lønnsopplysninger inkludert husleietrekk og skatteprosenten, sladdet.

Etter at Sagmyr klagde gikk Arbeidstilsynet med på å ikke sladde fødselsdagen til de ansatte. Dermed har Sagmyr navnet på de ansatte, bostedsadresse og fødselsdag.

Gratulasjonskort

– Det eneste dette er brukbart til er at jeg kan sende gratulasjonskort til bursdagen, sier Sagmyr.

– Vi tok opp denne saken for to år siden, og etter det har ingenting skjedd. Praksisen er den samme. Arbeidstilsynet har ikke endret noe, fortsetter Sagmyr.

Han mener at Arbeidstilsynets praksis verner ulovlig virksomhet.

Verner ikke arbeiderne

– Det er ikke arbeiderne de verner. Det er bedriftene, sier Sagmyr til FriFagbevegelse.

Sagmyr har blitt ganske lei av at Arbeidstilsynet ikke har endret praksis. Han kontaktet derfor i forrige uke samtlige medlemmer av Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Sagmyr foreslo en lovendring «for å gi offentligheten nødvendig innsyn i saker om potensiell sosial dumping og arbeidslivskriminalitet».

Innsikt: Handlingsplan mot sosial dumping. Her er regjeringas tiltak

Spørsmål til ministeren

Man får ikke lovforslag på en uke, men etter Sagmyrs henvendelse stilte Rødts Mímir Kristjánsson et skriftlig spørsmål til arbeidsminister Marte Mjøs Persen:

«Mener statsråden at det å sladde lønnsopplysninger til tross for at det ikke er noe i tilsynsrapporten som tilsier underbetaling er nødvendig og riktig tolkning av offentlighetsloven. Ser statsråden at denne sladdepraksisen vanskeliggjør arbeidet med å avdekke sosial dumping? Vil statsråden vurdere om en lovendring må på plass for å gi offentligheten nødvendig innsyn i saker om potensiell sosial dumping og arbeidslivskriminalitet?»

Arbeidstilsynets svar

Arbeidstilsynet viser til, i et svar til FriFagbevegelse, at det er tre årsaker til at de ikke har endret praksis til tross for det arbeidsministeren lovte for to år siden:

• For det første er det ingen som etterspør bare lønnsopplysninger.

• For det andre vil navnet på arbeideren kunne forekomme i andre dokumenter slik at det vil være mulig å koble lønnsopplysninger og personopplysninger.

• For det tredje vil det i små firmaer være at selv om navn holdes tilbake vil det likevel framgå av sammenhengen hvem dette er snakk om for den eller de som har kjennskap til bedriften.

Vidar Sagmyrs kommentar til dette er at det er umulig å spørre etter bare lønnsopplysningene i dagens løsning for dokumentinnsyn, E-innsyn.

– Det er ikke noe kommentarfelt slik at en kan spesifisere hva en er ute etter, sier han.

Warning
Annonse
Annonse