Postnord sa de kuttet alle bånd til Vlantana etter lønnstyveri-skandalen. Likevel fikk selskapet nye oppdrag
Da Vlantana Norge ble tatt for organisert lønnstyveri, reagerte Postnord sterkt. Likevel fikk selskapet utføre nye oppdrag for logistikkgiganten. Nå er også en annen Postnord-transportør anmeldt for lignende forhold.
I 2020 ble Postnord rangert som den største logistikkoperatøren i Norge, med en omsetning på over 4,6 milliarder kroner.
Stein Inge Stølen
stein.inge.stolen@lomedia.no
– Her har vi booket en transport via et selskap, som igjen har solgt oppdraget videre til Vlantana. Dette strider imot våre regler. En underleverandør kan ikke videresende oppdrag til et nytt selskap uten Postnords kunnskap og godkjenning. Som et resultat av denne hendelsen avslutter Postnord Sverige sitt samarbeid med gjeldende leverandør, oppgir kommunikasjons- og markedsdirektør Haakon Nikolai Olsen i en e-post til FriFagbevegelse.
Reaksjonen fra Postnord kommer etter å ha blitt forelagt dokumentasjon på at det lønnstyverimistenkte transportselskapet Vlantana fortsatt utfører transport på vegne av dem, via et underselskap kalt VAS Transport.
– Vi ønsker å avdekke uregelmessigheter om dette skulle finnes blant våre leverandører, og her har det skjedd en glipp i form av en tredjepart. Vi beklager denne hendelsen på det sterkeste, sier Olsen.
Avsløring: Slik dumper selskapene sjåførlønna. Her bytter falske dokumenter eier
Vlantana har opprettet flere underselskaper uten Vlantana-navnet, som i dag utfører transportoppdrag i Norge. VAS Transport og D4DXpress er to av disse.
Stein Inge Stølen
Postnord: «Vi føler oss lurt»
I 2020 ble Postnord rangert som den største logistikkoperatøren i Norge, med en omsetning på over 4,6 milliarder kroner. De har firedoblet overskuddet fra 2018 til 2020 og landet i fjor på over hundre millioner kroner i pluss. Det var i dette tidsrommet Vlantana Norge utførte størsteparten av sine oppdrag for Postnord.
Transportbedriften er nå politianmeldt for blant annet organisert lønnstyveri og dokumentforfalskning. Det er antatt at sjåførene bare fikk halvparten av den lønna de egentlig hadde krav på. Politiet estimerer at bakmennenes totale gevinst som følge av tyveriet er på over hundre millioner kroner. Dersom dette stemmer, vil det utgjøre et langt større tyveri målt i verdi enn NOKAS-ranet.
Denne skaper debatt: Transportselskap drev organisert lønnstyveri fra sjåfører, men norsk sjømatgigant ville bruke dem likevel
Tidligere i år erklærte Postnord at de ikke lenger hadde noe samarbeid med verken det litauiske moderselskapet eller noen av de andre selskapene i Vlantana-konsernet. I en vitneforklaring i Øvre Romerike tingrett fortalte assisterende trafikkdirektør i Postnord Tom Erik Enger inngående om deres relasjon til det nå politianmeldte transportfirmaet.
– Vi føler oss lurt. Og det er veldig, veldig uheldig, for å være helt ærlig. Jeg synes det var et veldig bra firma, oppga Enger.
Han var kalt inn som vitne på vegne av 52 sjåfører som krevde erstatning fra den tidligere arbeidsgiveren Vlantana Norge. Kravet på totalt 16,3 millioner kroner vant frem i tingretten, men avgjørelsen ble anket i siste liten av transportselskapets advokat Ola Haugen i firmaet Wikborg Rein.
Her avgir assisterende trafikkdirektør i Postnord, Tom Erik Enger, forklaring i tingretten.
Skjermdump fra videolink
Enda en Postnord-leverandør tatt
– Vlantana-saken var den første, og største av sitt slag som krevde innsats fra Arbeidstilsynet, Vegvesenet og politiet. Den gang var det ikke å forvente at vi skulle kunne avdekke dette i en kontroll basert på forfalskede dokumenter. Vlantana-saken har satt sine spor, som ikke bare vi, men hele bransjen har tatt lærdom av, forteller kommunikasjons- og markedsdirektør Haakon Nikolai Olsen.
Denne høsten har det imidlertid blitt kjent at også en annen Postnord-transportør, Rimell Transport, skal være mistenkt for å ha drevet organisert lønnstyveri. Svindelmetodene som er benyttet i dette selskapet, later til å være svært like de som Vlantana Norge nå er politianmeldt for: Timelistene har gjennomgående vist et langt lavere antall arbeidstimer enn det sjåførene faktisk har jobbet.
– Bruddene som er avdekket, synes i hovedsak gjennomgående og organisert av foretaket. Det videre arbeidet må avdekke omfanget av dette, fortalte konstituert leder i Statens vegvesens krimgruppe, Per Herman Pedersen til FriFagbevegelse da saken ble kjent.
Statens vegvesen og Arbeidstilsynet har funnet omfattende brudd på lønns- og arbeidsvilkårene hos sjåfører ansatt i Rimell Transport AS. Det mistenkes at det har foregått lønnstyveri ved at ledelsen har ført et stort antall arbeidstimer som pause.
Stein Inge Stølen
Hadde ingen mistanker om Rimell Transport
Redaksjonen kjenner også til at Rimell Transport hentet flere av sine sjåfører fra Vlantana Norge. I månedene før selskapet slo seg konkurs kjørte lastebilene nærmest utelukkende transportoppdrag for Postnord. FriFagbevegelse har fått bekreftet at Rimell Transport nå er politianmeldt av både Statens vegvesen og Skatteetaten.
Haakon Nikolai Olsen i Postnord opplyser at det ikke forelå noen mistanke knyttet til Rimell Transport i forkant av eller underveis i samarbeidet.
– Det var ingenting i våre vurderinger som skulle tilsi at selskapet på den tiden opererte utenfor vår «Supply Code of Conduct».
Han forteller at rutinene Postnord har ved internrevisjon av underleverandører skal være gode nok til å kunne avdekke feil eller mangler. Samtidig mener Olsen det blir vanskelig å spekulere i hvorfor det ikke lykkes Postnord i å avdekke bruddene som har foregått i Rimell Transport, selv etter å ha høstet erfaringene fra Vlantana Norge-saken.
Mye lest: Tidligere ansatt i Statens vegvesen varsler om juks: – Det er alltid sjåføren som får skylda
Per Herman Pedersen i Statens vegvesens krimgruppe tror Postnord og andre oppdragsgivere har gode forutsetninger for å avdekke timelistesvindel hos underleverandører, dersom de ønsker det.
Stein Inge Stølen
Oppdragsgivere bør kunne avdekke lønnstyveri
Kontrolletatene mener oppdragsgivere som Postnord i utgangspunktet bør ha svært gode forutsetninger for å kunne avdekke lønnstyveri, dersom de har gode nok internrutiner.
– Det kan være utfordrende å avdekke svindel som skjer i bakkant av timeregistrering og lønnskjøring, som for eksempel dersom sjåfører blir tvunget til å betale tilbake penger til arbeidsgiveren. Men i mange tilfeller vil oppdragsgiver ha bedre forutsetninger for å oppdage juks enn politi og påtalemyndigheter, siden det er de som ofte sitter på fasiten over hvor lenge et skift skal vare, særlig når det er snakk om selskaper som kjører faste ruter, forteller Per Herman Pedersen i Vegvesenets krimgruppe.
Dette mener også Arbeidstilsynet.
– Bestiller kan få tilgang til mye av samme type dokumentasjon som tilsynsetatene, ved å ta inn dette i kontrakt/avtale med transportør. Dette er for eksempel oversikt over arbeidstid, oversikt over kjøre- og hviletid og lønnsslipper, forteller Morten Lien, som er Arbeidstilsynets nasjonale koordinator for tilsyn i transportbransjen.
Han beskriver timelistesvindel som krevende å avdekke, men ikke umulig.
– Bestiller har en veldig viktig rolle for å bidra til lovlige og ryddige forhold i transportbransjen. Utøvelse av påseplikt er en viktig del av dette.
Morten Lien i Arbeidstilsynet mener oppdragsgiverne spiller en viktig rolle i arbeidet med å luke ut kriminelle aktører.
Stein Inge Stølen
«Det var jo i skjønneste orden, alt vi så på»
I rettssaken mellom de 52 tidligere ansatte og Vlantana Norge kom det frem at Postnord allerede i mange år har innhentet både timelister, lønnsslipper og arbeidskontrakter i revisjonssammenheng. Også fra Vlantana Norge.
– Vi har innsyn til å se på sjåførenes kontrakter og lønnsslipper, hvor vi da kontrollerer timelister mot sjåførlønn i henhold til påseplikten, forklarte assisterende trafikkdirektør Tom Erik Enger i tingretten.
– Pluss at vi har en egen Code of Conduct hvor vi følger alle punktene, tilføyde han.
Dette satte tingrettsdommer Hans Christian Koss store spørsmålstegn ved.
– Hvis Postnord har sett på arbeidskontrakter og holdt dem opp mot timelister og kontrollert transportoppdrag og Postnords egen Code of Conduct, har du noen tanker om hvorfor dette ikke ble avdekket da?
– Det skulle jeg gjerne gitt deg et svar på. Men det var jo i skjønneste orden, alt vi så på, svarte Tom Erik Enger.
Postnords kommunikasjons- og markedsdirektør Haakon Nikolai Olsen mener det er svært utfordrende å være helt gardert mot slike hendelser, men at de hele tiden streber etter å forsikre seg om at underleverandører og samarbeidspartnere opererer på lovlig vis.
– Etter Vlantana-saken ble det etablert interne e-læringskurs knyttet til påseplikten og transportinnkjøp. Dette med hensikt for å øke bevisstheten og kompetansen som kreves av en innkjøper.
I Postnords egne transportoppdragslister finner man fasiten på hvor lenge skiftene varer. Ved å kontrollere disse opp mot underleverandørenes egne timelister, kunne logistikkgiganten ha oppdaget timelistesvindelen som foregikk i både Vlantana Norge og Rimell Transport. Det gjorde de ikke.
Stein Inge Stølen
Har selv blitt straffet for regelbrudd
Logistikkgiganten driver ikke bare innleie av transport, men eier også lastebiler og har egne sjåfører ansatt. Ved å søke innsyn i tidligere tilsyn, finner FriFagbevegelse at det ikke bare er underleverandører som er tatt for å behandle sjåførene sine på ulovlig vis. Postnord har selv blitt straffet for dette. I 2018 fikk de et overtredelsesgebyr på 100 000 kroner etter at Arbeidstilsynet avdekket brudd på arbeidstidsreglene hos deres sjåfører. Det ble blant annet funnet at de ansatte jobbet nattskift med over 13 timers lengde. Dette var i samme tidsrom som Postnord utførte revisjon mot Vlantana Norge.
«Etter Arbeidstilsynets syn kan overtredelsene ha gitt virksomheten mulighet til å oppnå fordeler i form av sparte utgifter knyttet til å avholde tilstrekkelig hvile, bytte av sjåfør og lignende», skrev Arbeidstilsynet i sitt vedtaksbrev.
– Når bruddene på regelverket anses som alvorlige, og vi mener at pålegg i seg selv ikke er tilstrekkelig, kan vi i tillegg til pålegg gi et overtredelsesgebyr. Dette er en alvorlig sanksjon og ofte en mer effektiv sanksjon enn en anmeldelse, forteller seksjonsleder Cathrine Prahl Reusch i Arbeidstilsynets avdeling for arbeidslivskriminalitet.
Haakon Nikolai Olsen i Postnord opplyser at de tok reaksjonen til etterretning og foretok endringer som følge av tilsynet.
– I etterkant av denne hendelsen gikk vi igjennom rutinene våre for oppfølgning av sjåfører, samt at vi implementerte digital timeregistrering – slik at vi har best mulig kontroll på at våre sjåfører overholder arbeidstidsreglene, avslutter kommunikasjons- og markedsdirektøren.
