JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Verdens største lakseprodusent bruker transportører som bryter loven:

Transportselskap drev organisert lønnstyveri fra sjåfører. Sjømatgiganten Mowi ville bruke dem likevel

John Fredriksen-styrte Mowi fant ut at hovedtransportøren deres hadde systematisk underbetalt samtlige ansatte. Likevel fortsatte de samarbeidet. I dag bruker de flere transportører som bryter reglene.
Da sjømatbedriften Mowi undersøkte lønnsforholdene til sjåførene i Vlantana Norge, fant de avvik på opptil 50 prosent. Til tross for å ha avdekket klare tegn på organisert lønnstyveri, ønsket de å fortsette å bruke selskapet, og tegnet en ny samarbeidsavtale.

Da sjømatbedriften Mowi undersøkte lønnsforholdene til sjåførene i Vlantana Norge, fant de avvik på opptil 50 prosent. Til tross for å ha avdekket klare tegn på organisert lønnstyveri, ønsket de å fortsette å bruke selskapet, og tegnet en ny samarbeidsavtale.

Stein Inge Stølen

stein.inge.stolen@lomedia.no

Den siste tiden er det avdekket flere tilfeller av organisert arbeidskriminalitet i transportnæringen. Utenlandske lastebilsjåfører utnyttes av bakmenn som underslår lønn og sluser millionsummer til utlandet. Mye av dette foregår under transport for norske sjømatbedrifter.

Mot slutten av 2019 ble det kjent at Vlantana Norge sannsynligvis hadde drevet systematisk lønnstyveri mot alle sine sjåfører. Kontrolletatene gikk til politianmeldelse og estimerte gevinsten til mellom 28 og 39 millioner kroner årlig.

I kjølvannet av avsløringene tok de fleste oppdragsgiverne grep og terminerte sine kontrakter med transportselskapet. I løpet av noen få uker hadde ASKO, Schenker og PostNord brutt med transportøren. Bare en kunde sto igjen.

Sto for 30 prosent av Mowis innenriksfrakt

Den norske sjømatbedriften Mowi ASA, tidligere kjent som Marine Harvest, er verdens største oppdrettsselskap med en global markedsandel på mellom 20 og 25 prosent. I fjor omsatte konsernet for svimlende 37,6 milliarder kroner. Selskapets største eierandel innehas av John Fredriksen, som ifølge Kapital er den rikeste personen i norsk næringsliv med en estimert formue på 114 milliarder kroner.

De sender ut rundt 230 000 tonn råvarer fra Norge hvert år, hvorav hovedandelen fraktes med lastebiler. Fra slutten av 2013 og frem til oppløsning i februar 2020 var Vlantana Norge selskapets største enkelttransportør og sto for rundt 30 prosent av Mowis frakt innenriks i Norge.

Aktuelt: 52 sjåfører gikk til sak og ble tilkjent 16, 3 millioner erstatning. Nå anker Vlantana Norge dommen

Her vitner Mowis logistikksjef Ivar Raugstad i rettssaken mellom Vlantana Norge og 52 tidligere ansatte. Det var Raugstad som signerte avtalen mellom Vlantana Norge, Vlantana UAB og Mowi som skulle sikre fortsatt samarbeid mellom de tre partene.

Her vitner Mowis logistikksjef Ivar Raugstad i rettssaken mellom Vlantana Norge og 52 tidligere ansatte. Det var Raugstad som signerte avtalen mellom Vlantana Norge, Vlantana UAB og Mowi som skulle sikre fortsatt samarbeid mellom de tre partene.

Skjermdump fra videolink

Sjekket aldri om transportøren fulgte lovverket

I en rettssak som fant sted tidligere i år, ble det presentert mange nye opplysninger om forholdet mellom Vlantana Norge og Mowi. Blant annet kunne Mowis logistikksjef Ivar Raugstad fortelle at de ikke utførte en eneste revisjon mot sin hovedtransportør. De sjekket ikke om bedriften fulgte regelverket, og undersøkte aldri om sjåførene hadde lovlige lønns- og arbeidsvilkår, slik de er pålagt å gjøre etter informasjons- og påseplikten.

Dette til tross for at Vlantana Norges lastebiler og sjåfører var lokalisert knappe 200 meter unna, i samme gate som Mowis logistikkanlegg på Gardermoen.

Først da Statens vegvesen og Arbeidstilsynet la frem sine rapporter og politianmeldelsene var et faktum, bestemte Mowi seg for å se naboen nærmere i kortene.

– Før vi hadde gjort vår egen revisjon, skjønte vi ikke helt omfanget. Men etter det fikk vi en viss oppfatning av hva som kunne ha skjedd. Og da var det ingen tvil, fortalte Raugstad i tingretten.

Denne skaper debatt: Østeuropeere driver i Norge gjennom falske adresser. Dette er basen til en «norsk» transportbedrift med 20 ansatte

I rettssaken som ble avholdt vinteren 2021, fortalte sjåførene i Vlantana norge om hvordan de mente lønnstyveriet hadde foregått, og hvordan de ble truet til å akseptere forholdene. Kjøretøyene og sjåførene hadde base i Brages veg 6 på Gardermoen, bare 200 meter fra Mowis logistikksentral i Brages veg 12.

I rettssaken som ble avholdt vinteren 2021, fortalte sjåførene i Vlantana norge om hvordan de mente lønnstyveriet hadde foregått, og hvordan de ble truet til å akseptere forholdene. Kjøretøyene og sjåførene hadde base i Brages veg 6 på Gardermoen, bare 200 meter fra Mowis logistikksentral i Brages veg 12.

Stein Inge Stølen

Fant avvik på 50 prosent

Like etter nyttår i 2020 kalte Mowis logistikkavdeling Vlantana Norge inn på teppet. Det ble avholdt et møte hvor representanter fra både den norske ledelsen og moderselskapet i Litauen stilte. Mens de øvrige oppdragsgiverne benyttet slike møter til å gi transportbedriften sparken, skulle denne seansen bli noe annerledes.

Mowi hadde på dette tidspunktet fullført sin egen revisjon av Vlantana Norge, hvor det ble avdekket samme forhold som etatene la til grunn i politianmeldelsene.

Ved å sette timelister opp mot fartsskriverdata, fant Mowi store avvik. Sjåførene var blitt betydelig underbetalt. Timelistene var falske.

– Vi hadde ingen eksakt kalkyle på det, for det var mange variabler, men det var mye som tydet på at det var opp mot 50 prosent avvik mellom det som var oppgitt som utbetalte timer og det som faktisk var registrert, fortalte logistikksjef Ivar Raugstad i retten.

Mowi kunne med dette på selvstendig grunnlag slå fast at Vlantana Norge hadde drevet organisert lønnstyveri mens de utførte oppdrag for dem. Likevel mente sjømatgiganten dette ikke var graverende nok til å avbryte samarbeidet.

Mye lest: Tidligere ansatt i Statens vegvesen varsler om juks: – Det er alltid sjåføren som får skylda

Samarbeidsavtalen mellom Vlantana Norge, Vlantana UAB og Mowi ble signert 2. januar 2020. Dette var en måned etter at Statens vegvesen og Arbeidstilsynet anmeldte selskapet, og etter at Mowi selv avdekket omfattende avvik i lønnsutbetalingene til sjåførene.

Samarbeidsavtalen mellom Vlantana Norge, Vlantana UAB og Mowi ble signert 2. januar 2020. Dette var en måned etter at Statens vegvesen og Arbeidstilsynet anmeldte selskapet, og etter at Mowi selv avdekket omfattende avvik i lønnsutbetalingene til sjåførene.

Stein Inge Stølen

Holdt igjen utbetalinger og krevde dagbøter

I stedet ble møtet i januar 2020 benyttet til å signere en avtale om fortsatt samarbeid mellom de tre partene.

– For det første måtte vi sikre vår egen aktivitet. Siden Vlantana Norge og Vlantana UAB utførte en betydelig andel av vår transport, kunne vi ikke snu oss så raskt, forklarte Raugstad i tingretten.

Mowi holdt tilbake store pengesummer og presset Vlantana Norge og Vlantana UAB til å gå med på en ekstern granskning, med mål om å betale tilbake utestående lønn til sjåførene. I avtalen som FriFagbevegelse har tilgang til, kommer det frem at Vlantana fikk dagbøter på 5 000 kroner og frist til 14. februar 2020 med å rette på forholdene. Etter dette ville dagbøtene øke til 10 000 kroner, frem til en endelig frist for rettelse satt til 31. mars 2020.

I kjølvannet av møtet gikk prosessen videre ved at Mowi engasjerte KPMG til å regne ut hvor mye Vlantana Norge skyldte sjåførene. Det ble avtalt en periode for tilbakebetaling som strakte seg fra september 2016 til september 2019.

Forhandlingene skulle imidlertid strande etter hvert som KPMG påpekte en rekke svakheter ved transportselskapets egen utregning av etterbetaling. Disputten endte med at både Vlantana Norge og Vlantana UAB trakk seg fra avtalen, med virkning fra slutten av februar. Kontrakten løp videre i en oppsigelsestid og Vlantana UAB utførte transport for Mowi helt frem til juni 2020.

Podkast: Utenlandske sjåfører kjører varer i Norge for 25 kroner timen: – Bransjen er i en dødsspiral

På døren til Mowis terminal på Gardermoen finner man et informasjonsskriv til sjåførene på engelsk, russisk og polsk. Norsk er ikke å finne, selv om Mowi hevder de utelukkende bruker norske selskaper til innenrikstransport.

På døren til Mowis terminal på Gardermoen finner man et informasjonsskriv til sjåførene på engelsk, russisk og polsk. Norsk er ikke å finne, selv om Mowi hevder de utelukkende bruker norske selskaper til innenrikstransport.

Stein Inge Stølen

Ulovlig kabotasje på oppdrag for Mowi

Vlantana er ikke det eneste selskapet som har fått lov til å fortsette å drive transport for Mowi etter å ha blitt tatt for lovbrudd. Ved å få innsyn i fraktedokumenter knyttet til anmeldelser av ulovlig innenlandstransport med utenlandske lastebiler, har FriFagbevegelse funnet mange eksempler hvor dette gjøres med Mowis fisk i lasten.

Kommunikasjonssjef i Mowi, Eivind Nævdal-Bolstad, hevder på sin side at sjømatgiganten ikke benytter utenlandske transportører.

– Vi kjøper all innenlandsk transport av norske selskaper, og vi forutsetter at våre leverandører ikke benytter seg av ulovlig kabotasje.

Denne opplysningen rimer imidlertid dårlig med innholdet i anmeldelsene FriFagbevegelse har tilgang til.

Aktuelt: Jaget etter billig arbeidskraft kveler norsk transportbransje, advarer sjåførene. Her er partienes medisin

Dokumentasjon FriFagbevegelse har fått innsyn i, viser at Kreiss og flere andre østeuropeiske transportbedrifter i nyere tid har utført ulovlig kabotasje under transport mellom Mowi-anlegg i Norge.

Dokumentasjon FriFagbevegelse har fått innsyn i, viser at Kreiss og flere andre østeuropeiske transportbedrifter i nyere tid har utført ulovlig kabotasje under transport mellom Mowi-anlegg i Norge.

Stein Inge Stølen

Norskregistrert selskap med litauiske eiere

Mowi bestiller en stor del av sin innenlandstransport gjennom det norskregistrerte selskapet Thermo-Transit. Dette er imidlertid en underavdeling av et dansk selskap, som igjen er heleid av den litauiske transportøren Girteka. De eier selv store flåter av østeuropeiske lastebiler som daglig utfører transportoppdrag på vegne av norske sjømatbedrifter, hvorav Mowi er en av de aller største kundene. Girteka er selskapet som oftest blir politianmeldt for brudd på kabotasjereglene i Norge, med hele 20 tilfeller i tidsrommet januar 2020 til mars 2021.

Når FriFagbevegelse besøker Mowis anlegg på Gardermoen i slutten av september, blir det fort tydelig at de østeuropeiske lastebilene utgjør hovedandelen. Sjåførene viser frem fraktedokumenter som bekrefter at de utfører innenlandstransport, altså kabotasje. I alt teller FriFagbevegelse 40 utenlandske trailere inne på området, en klar overvekt mot bare 20 norske.

Underrapportering i transportbransjen: Arbeidstimer skjules som «pause». Kan bety flere titalls tusen kroner lavere månedslønn

Her står en polsk lastebil fra den "norske" bedriften Thermo-Transit ved Mowis terminal på Gardermoen. Transportselskapet har litauiske eiere og løser en god del av Mowis innenlandstransport ved å bruke østeuropeiske lastebiler.

Her står en polsk lastebil fra den "norske" bedriften Thermo-Transit ved Mowis terminal på Gardermoen. Transportselskapet har litauiske eiere og løser en god del av Mowis innenlandstransport ved å bruke østeuropeiske lastebiler.

Stein Inge Stølen

Ned mot 25 kroner i timen

Tidligere har FriFagbevegelse undersøkt tilfeller hvor sjåfører ansatt i utenlandske bedrifter tjener så lite som 25 kroner i timen mens de kjører innenlandstransport i Norge (kabotasje). Etter loven skal de egentlig ha norsk minstelønn, som for tiden utgjør 185,50 kroner per time. I stedet får de gjerne bare en brøkdel.

Det latviske transportselskapet Kreiss er en av bedriftene med sterkest tilstedeværelse ved Mowis terminal på Gardermoen. De er også den eneste østeuropeiske transportøren med egen postkasse hos sjømatbedriften. De har på lik linje med Girteka blitt anmeldt en rekke ganger og har vedtatt flere bøter for ulovlig kabotasje. Arbeidstilsynet har også hatt et særskilt søkelys på bedriften og har blant annet ilagt flere tvangsmulkter og stansvedtak i sine tilsyn.

Mye delt: Langtransportsjåfør Anita (37) er på jobb 15 timer daglig: – Jobben går først, alltid

Mowi hevder de ikke benytter Kreiss og andre østeuropeiske selskaper til innenlandstransport i Norge. FriFagbevegelse kan imidlertid dokumentere at dette foregår i stor skala.

Mowi hevder de ikke benytter Kreiss og andre østeuropeiske selskaper til innenlandstransport i Norge. FriFagbevegelse kan imidlertid dokumentere at dette foregår i stor skala.

Stein Inge Stølen

Fant brudd på regelverket, kjører fortsatt for Mowi

Til tross for at sjømatgiganten hevder at de ikke lenger bruker Kreiss til innenlandstransport, tar det ikke lang tid før FriFagbevegelse finner dokumentasjon på akkurat det. Både fraktedokumenter og trailere som står parkert inne på området bekrefter at Kreiss kjører fisk for Mowi innenriks i Norge den dag i dag.

FriFagbevegelse har, gjennom tidligere ansatte med god kjennskap til selskapets revisjonsprosesser, fått bekreftet at Mowi har utført egne revisjoner mot Kreiss hvor de har funnet brudd på reglene knyttet til lønns- og arbeidsvilkår, akkurat som i Vlantana Norge-saken. Likevel fortsetter de å bruke transportøren til innenrikskjøring, via «norske» tredjeparter.

Fått med deg denne? Her kjører lastebilsjåfør Håvard (70) hver eneste uke. Nå slår han alarm om egen bransje

Ved et postalt tilsyn mot Thermo-Transit fant Arbeidstilsynet ut at selskapet sendte ut feilaktig informasjon til sine underleverandører. De oppfordret transportbedrifter til å ikke betale norsk allmenngjort lønn til sjåførene dersom transporten var bestilt av en utenlandsk oppdragsgiver. Merk at deler av innholdet i faksimilen fra Arbeidstilsynet er fjernet av hensyn til personvern.

Ved et postalt tilsyn mot Thermo-Transit fant Arbeidstilsynet ut at selskapet sendte ut feilaktig informasjon til sine underleverandører. De oppfordret transportbedrifter til å ikke betale norsk allmenngjort lønn til sjåførene dersom transporten var bestilt av en utenlandsk oppdragsgiver. Merk at deler av innholdet i faksimilen fra Arbeidstilsynet er fjernet av hensyn til personvern.

Stein Inge Stølen

Mente kabotasjesjåførene ikke skulle ha norsk lønn

FriFagbevegelse har kontaktet Thermo-Transit med spørsmål om hvordan de håndterer transporten på vegne av Mowi. Så langt har bedriften ikke besvart henvendelsene.

Redaksjonen har imidlertid tilgang på et skriv som Thermo-Transit i flere år sendte ut til sine østeuropeiske underleverandører. Her påstår selskapet at man ikke trenger å betale norsk lønn til sjåførene ved innenrikstransport i Norge, så lenge kostnaden for oppdraget er belastet et utenlandsk firma. Dette har Arbeidstilsynet reagert på og bedt Thermo-Transit endre. Det riktige er at etter 1. juli 2015 skal alle sjåfører som kjører innenrikstransport i Norge, uavhengig av hvem som betaler for transporten, ha norske lønns- og arbeidsvilkår.

Mye delt: Gustav Witzøe-selskap brøt loven i fem år, men slipper straff

Etter at lastebilene ankommer Mowis anlegg på Gardermoen med fisk fra andre steder i landet, overtas tilhengerne av Mowi, som tømmer lasten. I mellomtiden parkerer sjåførene trekkvognene her, slik at de kan hvile uforstyrret i førerhyttene. Alle de røde lastebilene på bildet tilhører Kreiss.

Etter at lastebilene ankommer Mowis anlegg på Gardermoen med fisk fra andre steder i landet, overtas tilhengerne av Mowi, som tømmer lasten. I mellomtiden parkerer sjåførene trekkvognene her, slik at de kan hvile uforstyrret i førerhyttene. Alle de røde lastebilene på bildet tilhører Kreiss.

Stein Inge Stølen

Fellesforbundet: – Kynisk og ansvarsfraskrivende

Mowi har også selv erkjent at de i flere år ikke kontrollerte lønnsvilkårene til utenlandske sjåfører som utførte innenrikstransport på vegne av bedriften.

– Det var et krevende område å revidere. Det var ikke før i 2018 eller inn i 2019 at vi kom på høyde av å kontrollere disse tingene, fortalte logistikksjef Ivar Raugstad til tingretten tidligere i år.

Kommunikasjonssjef i Mowi, Eivind Nævdal-Bolstad, bekrefter at de kjøper transporttjenester av Thermo-Transit. Han fastholder at dette er et norsk selskap, til tross for å ha blitt gjort oppmerksom på det litauiske eierskapet, og at Thermo-Transit i stor grad løser Mowis innenriksoppdrag med østeuropeiske kjøretøy.

– Hvilke underleverandører de til enhver tid benytter seg av vil nok variere en del. Det avgjørende for oss er derimot at de forholder seg til gjeldende regelverk og sine forpliktelser i vår kontrakt, sier Nævdal-Bolstad.

Fellesforbundet er ikke imponert, verken over dette svaret eller over sjømatgigantens generelle respons på organisert arbeidslivskriminalitet.

– Det fremstår etter vårt syn som svært uryddig og tilsynelatende kynisk og ansvarsfraskrivende at Mowi fortsetter å bruke et selskap som de selv har avdekket har drevet med omfattende lønnstyveri og forfalskning av timelister, sier forbundssekretær Dag-Einar Sivertsen til FriFagbevegelse.

Denne skaper debatt: Da Rafal (33) begynte å kreve lønn mellom oppdrag, ble jobben et mareritt

Forbundssekretær Dag-Einar Sivertsen reagerer sterkt på at Mowi ville fortsette å bruke et transportselskap hvor de selv hadde avdekket omfattende arbeidslivskriminalitet.

Forbundssekretær Dag-Einar Sivertsen reagerer sterkt på at Mowi ville fortsette å bruke et transportselskap hvor de selv hadde avdekket omfattende arbeidslivskriminalitet.

Stein Inge Stølen

«Sånn går no dagan»-mentalitet

Forbundssekretæren mener sjømatbedriftene er gode på å fremstå som seriøse i kampen mot sosial dumping, men at ord og handling ikke nødvendigvis stemmer overens.

– Det virker i alle fall svært påfallende at dette i tillegg er avdekket i egne bedriftsinterne kontroller, uten annen reaksjon enn en «sånn går no dagan»- mentalitet fra Mowi sin side. Vi må kunne forvente oss en langt mer offensiv holdning fra bedriften hva gjelder deres forhold til innleiebedriftene som utfører transport og hvordan disse faktisk driver sin virksomhet i praksis.

Sivertsen forteller at Fellesforbundet i mange omganger har tatt til orde for en langt mer offensiv holdning knyttet til transportbestillers medvirker- og solidaransvar.

– Vi har foreslått at fraktbrevene må være elektroniske, vi har foreslått et eget transportregister, vi har bedt myndighetene om å øke kontrollene, samt at det blir en mer effektiv samkjøring mellom de ulike kontrolletatene. Dette må nødvendigvis bety at det tilføres flere ressurser, men også at sanksjonsmulighetene blir hardere og mer effektfulle enn det vi ser i dag.

Warning
Annonse
Annonse