Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Mens Arbeiderpartiet sliter med priskrise og ekstremt svake meningsmålinger, vaker Høyre i opposisjon og henter velgere fra Arbeiderpartiet.

Nå måles Høyre jevnt over til å få minst 30 prosent oppslutning av velgerne, mens Ap ligger godt under 20-tallet.

– Folk opplever at agendaen til regjeringa er en annen enn det som er diskusjonen rundt kjøkkenbordet hjemme, sier Høyre-nestleder Henrik Asheim.

Så hvordan vil Høyre endre arbeidslivet, og hjelpe folk gjennom priskrisa?

Lønnsoppgjøret

– Flere fagforeningstopper har bedt regjeringa komme inn og «smøre» årets lønnsoppgjør, altså å komme med tiltak mot prisveksten for å gjøre oppgjøret enklere. Hvilke grep bør regjeringa ta?

– Først vil jeg si at jeg er litt skeptisk til at man skal gå inn fra statens side og smøre et lønnsoppgjør. Dette er mellom partene, sier Henrik Asheim, som også er arbeidspolitisk talsperson i Høyre.

Men Asheim har selv vært statsråd, og forteller at når partene kommer til regjeringa og ønsker at staten skal gjøre noe, så kan staten bli med på det.

– Når det er sagt så må vi anerkjenne at mange mennesker har dårlig råd nå, og det kommer nok til å synes i lønnsoppgjøret.

Selv om Asheim kanskje ikke vil «smøre» oppgjøret, kan politikere gjøre andre ting for å bedre situasjonen. Han peker spesielt på to tiltak:

– Det ene er å senke inntektsskatten på de laveste inntektene, og det andre er å øke barnetrygden.

Sånn ville Høyre og Frp styrt Norge: Se hva de bruker pengene på

Vil reversere

Fra 1. april blir det strengere regler for å bruke innleid arbeidskraft. Det blir blant annet totalforbud mot innleie i bygg og anlegg i Oslofjord-området.

I et intervju med Aftenposten har partileder Erna Solberg vært tydelig på at innleieforbudet skal reverseres hvis Høyre kommer til makta igjen.

– Når man strammer til på adgangen til å leie inn fra et bemanningsbyrå, må bedriftene finne andre løsninger, sier Asheim.

Han mener de nye innleiereglene kommer til å føre til flere underleverandører, og en annen organisering i arbeidslivet som gir mindre kontroll over arbeidsvilkår.

– Vi må også anerkjenne at en del små og mellomstore bedrifter, spesielt utafor de store byene, trenger arbeidskraft i korte perioder.

Da mener Asheim det er mer ryddig at de får gjøre det «regulert og skikkelig» gjennom et bemanningsbyrå, enn sånn det kan bli fra 1. april.

– Det skal være lov å leie inn etter avtale med tillitsvalgte. I innlegget ditt argumenterer du mot innleiereglene fordi mange av bedriftene har for lav organiseringsgrad. Burde man ikke heller jobbe for høyere organiseringsgrad?

– Jeg er veldig for høyere organiseringsgrad, men jeg mener at vi ikke skal vedta lover som gjør at fast ansatte i en bedrift må organisere seg for at bedriften skal kunne ta på seg ekstra oppdrag. Det er også arbeidstakerne som velger om de ønsker en tariffavtale, understreker Asheim.

Henrik Asheim når Høyre la fram sitt alternative statsbudsjett for 2023.

Herman Bjørnson Hagen

Mangel på arbeidskraft

Om det skal være lov å ansette i midlertidige stillinger på generelt grunnlag, har også vært en politisk kasteball mellom Ap og Høyre. Solberg-regjeringa åpna opp, Støre-regjeringa har reversert igjen.

Hvis Høyre kommer til makta, kan det bli snudd en gang til.

Men Asheim sier det er for tidlig å si om hvilke konkrete endringer det er snakk om.

– Det handler også om å løse mangelen på arbeidskraft nå, sier han.

Han legger til at Høyre også stramma inn reglene slik at arbeidsgiver er pliktig til å gi tilbud om fast jobb, samtidig som de åpna for adgang til midlertidige ansettelser.

– For de som sto nær arbeidslivet, men ikke var innafor, var det et godt verktøy. Det var ikke et godt verktøy for de som sto langt unna arbeidslivet, sier han.

For den sistnevnte gruppa trengs det andre tiltak, understreker Asheim.

Han sier selv han er opptatt av å finne flere veier inn i arbeidslivet for de som har hull i CV-en eller «ikke har alle attestene på plass».

Tannhelse: Kutt i tannhelsa provoserer Rødt. Høyre gjør hullet i velferden enda større

Skal lønne seg

– Det skal lønne seg å jobbe, det mener jeg virkelig. Jeg tror egentlig alle mener at det må være en økonomisk gevinst å gå fra utenforskap til arbeid, sier Asheim.

På sitt siste statsbudsjettforslag før Støre-regjeringa tok over, la Høyre inn et jobbskattefradrag på 3000 kroner for folk under 30 år. Altså et fradrag for alle som jobber.

Skatteutvalget som la fram sin rapport før jul, foreslo å innføre et mer omfattende jobbskattefradrag.

Poenget med forslaga er at det skal lønne seg mer å jobbe enn å stå utafor arbeidslivet, og leve på trygd eller sosialhjelp.

Det er dette som er den såkalte arbeidslinja, som har skapt gnisninger på venstresida den siste tida.

– For de som for eksempel er på uføretrygd og vil jobbe litt, vil det ha mye å si for marginalskatten, sier Asheim.

Lønnstilskudd for inkludering

Men Høyre-nestleder mener at vi må tørre å stille spørsmål om arbeidslivet faktisk er inkluderende nok.

– I stedet for å diskutere nivået på ytelser, bør vi diskutere mer bruk av lønnstilskudd, så man kan kompensere arbeidsgiver for å ansette flere av de som står utafor arbeidslivet, forestår han.

Arbeidsforberedende trening trekker nestlederen også fram som et viktig tiltak.

Han trekker også fram at flere står utafor arbeidslivet i Norge enn i resten av Skandinavia.

– Det kan jo ikke være sånn at nordmenn er langt mer sjuke enn svensker og dansker, eller har mye vanskeligere for å stå i delvis jobb.

Høyre skal være i gang med et større arbeid om inkludering i arbeidslivet, opplyser Asheim.

Les mer: Høyre vil ha ostehøvelkutt i staten: – Ansvarsfraskrivelse, svarer NTL

Kommunikasjonsproblem

Støre-regjeringa har fått krise etter krise på bordet, i tillegg til siste etappe av koronapandemien.

De har falt til rekordlave resultater på meningsmålingene, og har selv innrømt at de sliter med å kommunisere ut politikken sin til vanlige folk.

– Hadde dere slitt med de samme kommunikasjonsproblemene hvis dere satt ved makta?

– Ja, og dette har vi vært ganske ærlige på. Det er en kjempevanskelig tid å styre landet, sier Henrik Asheim.

Men han tror det er en undervurdering av velgerne å bare peke på dagens situasjon for å forklare problemet til Arbeiderpartiet.

– Jeg tror regjeringas utfordring, er at de har vært for bakpå i mange av diskusjonene.

– Statsministre og politikere velger ikke sine kriser, men testen er hvordan de håndterer dem.

App-arbeiderne

Høyre satt i sin tid ned Fougner-utvalget, som nå er til behandling på Stortinget.

Dette sier Asheim at de gjorde fordi de så at deler av arbeidslivet utvikla seg sånn at risikoen blei lagt over på arbeidstaker.

– Noen kan for eksempel si at du ikke er ansatt, bare leid inn, eller at du er selvstendig næringsdrivende som kjører denne bilen rundt, sier han.

Det Asheim viser til er plattformarbeiderne, som blant annet jobber for appbaserte selskaper som Wolt, Foodora, Uber og Porterbuddy.

– Arbeidslivet kan bli så uoversiktlig at arbeidstakere mister grunnleggende rettigheter, legger Asheim til.

Arbeidstakerbegrepet

– Så hvordan skal man skape et trygt arbeidsliv for app-arbeiderne?

– Det er mange viktige ting, men det viktigste er arbeidstakerbegrepet, sier Asheim.

Nestlederen mener det må tydelig defineres at arbeidsgiver må bevise at en arbeidstaker ikke er ansatt.

Han viser til Wolt, som har en forretningsmodell som går ut på at folk er innleid og selvstendig næringsdrivende som jobber for selskapet.

Her mener nestlederen, i likhet med Fougner-utvalget, at det må strammes inn.

– Hvis du er etter alle solemerker ansatt, så er du ansatt, og har alle de sosiale rettighetene det innebærer. Vi kommer ikke til å være vanskelige på det.

Men Høyre er mer kritiske til hvordan arbeidsgiveransvaret i konserner skal se ut.

De synes det er problematisk at selskapet skal ha et økonomisk erstatningsansvar for dem som blir sagt opp, hvis selskapet ikke finner en annen passende jobb i konsernet.