Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Når kinesiske turister kommer til Norge, blir de ofte hentet av en østeuropeisk buss på Gardermoen.

Sjåføren er så guide og sjåfør på hele turen i Norge. Bruken av utenlandske busser og sjåfører har truet den norske turbilnæringen.

Dette har egentlig vært ulovlig, men regelverket har vært utydelig slik at det ikke har vært mulig å stoppe denne virksomheten.

Det er EU som regulerer hva som er lov, og i deres regler står det at kjøring med turbuss i et annet land enn hjemlandet, bare kan skje på «midlertidig basis».

Tøyelig begrep

Hva som er midlertidig, har vært et svært tøyelig begrep. Nå har regjeringen vedtatt å stramme inn på dette.

Fra og med 1. januar 2024 vil det kun være lov for utenlandske busser å kjøre med passasjerer på norske veier maksimalt 20 dager sammenhengende og maksimalt 30 dager i året.

Dette forslaget følger opp regjeringens handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren.

I Danmark får utenlandske sjåfører kjøre turbuss maks sju dager per måned. Nå krever Arbeiderpartiet samme ordning i Norge.

Bakgrunn: Svake norske regler drar kriminelle turbiloperatører til landet, advarer sjåfør

1764 busser

Det har lenge vært utålmodighet i bransjen når det gjelder utenlandsk kjøring i Norge, såkalt kabotasje.

Sommeren 2018 fikk NHO Transport gjennomført en undersøkelse om kabotasjekjøring med turbuss i Norge. De registrerte til sammen 1764 ulike utenlandske busser på norske veier.

De fleste bussene kom fra Polen, Litauen, Tyskland og Sverige. Mens svenske og tyske busser ble registrert én til to ganger hver, ble mange polske og litauiske busser registrert en rekke ganger gjennom hele perioden.

Mye delt: Pål Arve har kjørt turbuss i snart 40 år: – Useriøse aktører ler av norske gebyrer

Danske regler

Derfor konkluderte rapporten med at utenlandske busselskap har etablert seg fast i Norge i sommermåneden, og at bussene ikke er ute av landet mellom oppdragene.

Høsten 2019 innførte Danmark nasjonale regler som satte et tak på sju sammenhengende dager med kabotasjeoppdrag for turistbussene før de måtte ut av landet.

EU kritiserte Danmark for dette, men danskene svarte at de ikke kom til å endre sine regler før EU kom opp med en definisjon av hva «midlertidighet» skulle være.

EU-kommisjonen har opprettet en sak mot Danmark for brudd på EUs konkurranselovgivning.

Turbilsjåfør: – Vi er i ferd med å bli bussjåførenes underklasse

Lik konkurranse

– Det er forskjell på Norge og Danmark geografisk. Vi har lagt oss på et nivå som er strengere enn de reglene EU har godkjent, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård til FriFagbevegelse.

Han sier at det viktigste for regjeringa har vært å sikre at det blir like konkurransevilkår for norske og utenlandske busselskap.

– Men hvordan skal dette følges opp, blir vedtaket kontrollert?

– Ja, både på budsjettet i 2023 og for budsjettet til neste år har vi bevilget 40 millioner kroner ekstra til kontrolltiltak. Slik skal vi følge opp handlingsplanen mot sosial dumping i samferdselssektoren, svarer Nygård.

Pengene har gått til å styrke Statens vegvesens kontrollvirksomhet.

Mye lest: Norge skriker etter bussjåfører. Oleksandr har erfaringen, men nektes jobb

Merverdiavgift og lønn

To andre temaer er også aktuelle når det gjelder konkurransevilkårene for utenlandske busselskap i Norge.

Det ene er muligheten for å unndra merverdiavgift. Busselskap som kjører i Norge, skal betale merverdiavgift til Norge uansett om de er norske eller utenlandske. Dette er det mange som lurer seg unna.

Dessuten er lønna for bussjåfører allmenngjort. Det vil si at utenlandske busselskap skal betale sine sjåfører norsk lønn når de kjører i Norge.

I 2018 viste Arbeidstilsynets kontroller at 60 prosent av utenlandske sjåfører fikk utbetalinger som lå under den lovbestemte minstelønna.

Men dette er ikke samferdselsministerens bord. Det er finansdepartementet som skal sjekke merverdiavgiften, og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for allmenngjort lønn.

Innsikt: Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene

Jubel i Fellesforbundet

Saken om kabotasje i turbussbransjen har vært oppe i Stortinget ved flere anledninger.

I 2019 krevde Arbeiderpartiet at samferdselsministeren i Solberg-regjeringa skulle innføre danske regler i Norge. Og i februar fremmet Rødt et forslag på Stortinget om å innføre de danske kabotasjereglene for turbuss.

Et tilsvarende forslag ble også vedtatt på Fellesforbundets landsmøte i oktober.

– Vi er veldig fornøyde med det vedtaket regjeringa nå har fattet, sier forbundssekretær i Fellesforbundet, Dag-Einar Sivertsen til FriFagbevegelse.

– For oss har det viktigste vært at begrepet «midlertidig» blir definert, sier han.