Anbudskonkurransene endret bransjen, mener bussjåfør Ørjan Takle.
Tormod Ytrehus
Debatt
Bussbransjen er i ferd med å ta langsomt selvmord, skriver sjåfør Ørjan Takle
Den lokale klubblederen i Fellesforbundet ser tilbake på livet som bussjåfør.
Jeg fikk mine første lønnsutbetalinger midt på 60-tallet. Siden har det knapt gått en måned uten en eller annen lønnsutbetaling. Det har blitt noen arbeidsgivere på de årene. Og jeg har sett sider av arbeidslivet mange vil ha problemer med å tro på. Jeg har fått delta i et arbeidsliv i forandring.
I 1968 fikk vi 42,5 timers og fem dagers arbeidsuke for de fleste arbeidstakerne. I 1976 fikk vi 40 timers arbeidsuke. I 1977 kom det ny arbeidsmiljølov med maksimal arbeidstid pr dag på 9 timer, og 40 timers arbeidsuke. I 1986 fikk de med tariffavtale 7,5 timers arbeidsdag og 37,5 timers arbeidsuke. Etter det har vi justert på tariffavtaler, Hovedavtalen og Arbeidsmiljøloven. Men det har ikke blitt så mange nye revolusjoner.
Siste: Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret
Da jeg først begynte som bussjåfør i 1977 var mangelen på sjåfører i private selskap ekstrem. Vi kunne plukke ut de skiftene vi ville ha. Mens det i Oslo Sporveier var ansettelsesstopp. De hadde høyere lønn og mer enn nok sjåfører. På turbuss hadde vi fast betaling for 70-timers uke, og overtid ut over det. Min lengste uke i 1979 var på 115 timer. Riktignok inklusive lunsjstopp og fergereiser.
Så var jeg borte fra bransjen i 30 år. Jeg kom tilbake til en bransje med en forholdsvis fersk bussbransjeavtale. Borte var skillet mellom offentlige og private selskaper. Bransjen var på full fart inn i en tilværelse med anbudskonkurranse. Lønnen lå tett opp til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det ble satset på kompetanseheving. Vi fikk 4 opplæringsmoduler som hver av de ga 3 kroner i økt timelønn. Jeg hadde inntrykk av at rekrutteringen var overkommelig for de fleste busselskapene.
Stort intervju: Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd
For hvert anbud blir hverdagen dårligere
Anbudskonkurransene endret bransjen. Fylkeskommunale administrasjonsselskap skulle i detalj bestemme rutetraseer, rutetider, busstørrelser, utstyrsnivå, garasjeanlegg og det meste som berører drift av kollektivtrafikk. Det var ingen formell kontakt mellom oss sjåfører og de som bestilte vår arbeidsinnsats. Vi bussjåfører var og er fortsatt ikke alltid like imponert over resultatet. Og vi mener det er brudd på blant annet Arbeidsmiljølovens hjemling av medbestemmelse. Det mente Arbeidstilsynet også. Men loven var ikke sterk nok til at Arbeidstilsynet kunne gjøre noe med det.
Arbeidsgiverne våre ble satt til å konkurrere i en konkurranse der omtrent alle variabler var gitt av oppdragsgiverne. Bussene var så detaljert beskrevet at det ikke hadde noen stor betydning for fabrikkene hvem som bestilte dem. Prisen var trolig nokså lik uavhengig av hvem som fikk anbudet. Service er lik uavhengig av hvem som drifter bussen. Antall kilometer er langt på vei bestemt av bestillerne. Det er mulig selskapene kan forhandle marginale forskjeller i drivstoffpriser. Garasjeanleggene eies av fylkeskommunene og leieprisene er like for alle selskapene. Så hva er det da igjen å konkurrere om? Så godt som ingenting annet enn sjåførenes lønns- og arbeidsvilkår. Og så lenge anbudet i hovedsak avgjøres på pris, så blir lønns- og arbeidsvilkårene presset til det ytterste.
For hvert nye anbud blir arbeidshverdagen vår dårligere. Det knipes noen minutter på oppmøtetid. Det er blant annet den tiden vi bruker på sikkerhetssjekken av bussen. Det knipes noen minutter på kjøretidene fra garasjen til startsted. Det knipes minutter på opplastingstid. Det knipes noen minutter på reguleringstid og snutid på enden av rutene. Vi får en stadig mer stressende arbeidsdag.
Aktuelt: Bussjåførene får ny lønn. Streiken er over
Lønna sakker akterut
Sakte men sikkert stoppet også lønnsutviklingen opp. Det er ikke marginer i driften til å imøtekomme utgiftene knyttet til normal lønnsvekst i samfunnet. Sier direktørene våre. De har forhandlet vekk muligheten til å la sjåførene få del i den generelle lønnsutviklingen i samfunnet i kampen om å vinne stadig nye anbudskontrakter. På de siste 13 årene har vi tapt 40.000 kroner sammenlignet med det nivået partene var enig om at vi skulle ha. Halvparten er blitt borte de 4 siste årene. Vi har hatt en negativ reallønnsvekst. Akkurat det har imidlertid ikke hindret direktørene i bransjen å få en knapp sjåførlønn i lønnsøkning.
Nå er vi tilbake der vi var da partene var enig om å gi sjåførene en lønn mer på linje med industriarbeiderlønn. Vi trenger tusen nye sjåfører årlig, og klarte bare å rekruttere tre hundre før pandemien ga tilførsel av permitterte sjåfører fra kommersiell bussvirksomhet.
Vi får stadig mer deltskift. Det vil si skift der vi kjører i begge rushperiodene med en relativt lang ubetalt pause mellom. Vi opplever økt antall deltidsstillinger. Stadig flere sjåfører blir ansatt uten arbeidsplan. De får bare vite hvilke dager de har fri. Faktisk arbeidstid får de alt for ofte ikke vite før dagen før.
Nå ønsker man å utvikle nye bestillingstilbud. Det vil si at passasjerene i stedet for å reise etter rutetabeller, skal kunne bestille bussen når det passer for dem. Da vil arbeidsgiverne våre ha ansatte som er mer fleksible, og kan arbeide lønnet bare når passasjerene vil ha skyss. Jeg begynner snart å lengte tilbake til turbusser og fast betaling for 70-timers uke.
Rasende busstillitsvalgt: – Resultatet er et svik mot bussjåførene
Derfor streiket jeg
Denne bransjen er i ferd med å ta langsomt selvmord. Jeg tror ikke det er mulig å finne arbeidstakere i 2020, som vil være fornøyd med de lønns- og arbeidsvilkårene vi ser konturene av nå. Vi lever i en helt annen tid. Det er mulig at sånne arbeidsvilkår ser overkommelige ut i gjenskinnet fra direktørenes doble statsministerlønninger. Men ikke med en negativ reallønnsvekst i grenseland mot lavlønnsstatus. Ikke for meg i hvert fall.
Derfor streiket jeg. Selv om jeg egentlig ikke liker streik, så streiket jeg nå med stor kampvilje og stor frimodighet. Jeg vet ikke om noen annen lovlig måte å si fra. Arbeidsgiverne våre lyttet til det vi hadde å si. Eller kanskje de lyttet til Riksmekleren. Eller kanskje de hørte på alle støtteerklæringene vi fikk under streiken. I tretten år har vi prøvd andre fremgangsmåter som ikke har virket. Nå har vi fått en avtale flertallet i forhandlingsdelegasjonene vil anbefale medlemmene å stemme ja til. Bussene er i rute igjen over det ganske land. Noen er kjørt av sjåfører som mener at vi opplever en stadig tøffere arbeidsdag med stadig mindre kjøpekraft. Andre mener vi har fått det som er mulig i denne omgang. Hvem det er flest av vil uravstemningen 22. oktober vise.
Jeg er imidlertid overbevist om at jeg har omtrent samtlige sjåfører i ryggen når jeg sier det varmer med alle støtteerklæringene vi har fått. På tross av at vi har gjort hverdagen enda mer komplisert for svært mange av våre trofaste passasjerer, så gir de oss tommel opp og Stå på-hilsninger. Det er vi utrolig takknemlig for.
Leder for bussjåførene: – Jeg måtte tenke meg om flere ganger, men jeg er like forbanna
Mest lest
I lønnsoppgjøret skal de største tilleggene gis til de som har lavest lønn, ifølge LO.
colourbox.com
Om lønna di er lav nok, kan du vente deg ekstra penger
Erfarne butikkansatte som Nadine Tomi får 15.600 kroner mer i året fra 1. februar.
Brian Cliff Olguin
Kraftig lønnshopp for butikkansatte FØR lønnsoppgjøret
Colourbox.com
33.000 pensjonister taper tusenvis av kroner: – Det holder bare ikke
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Bredtveit fengsel ble nok en gang åsted for selvmord sist helg.
Eirik Dahl Viggen
Fengselsbetjent etter selvmord på Bredtveit: – Dette er traumatisk
USIKRE TIDER: Martin Rask, Anne Sofie Ovesen, Hans-Petter Løksti, Inger Berit Ludvigsen, Eirik Føre, Martin Andreassen, Titajoa Kaeeyoo, Terje Olsen, Rita Jakobsen og Inger Andreassen håper de som ønsker å fortsette i Posten, får tilbud om ny jobb.
Alf Ragnar Olsen
Bodø-terminalen har skrumpet inn fra 80 til 13 årsverk på to år
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam og vonde følelser for Martine. Nå føler hun at hun kan puste.
Eivind Senneset
Oljearbeider sto fram som kvinne på jobb: – Vil leve, ikke bare overleve
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier kvinnen som nesten ble drept for det hun tror på. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.
Hanna Skotheim
Ina Libak hørte folk si Nav møtte dem med mistillit. Da hun selv måtte ringe, fikk hun en aha-opplevelse
– Det er synd at vi måtte ut i media for at de skulle bestemme seg for å gjennomføre et tilsyn, sier Joakim Johnsen.
Brian Cliff Olguin
Sjefen trakasserte Joakim og kollegaene i fylla: Nå ser Arbeidstilsynet på saken
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
«Mrs. Chatterjee vs. Norway» har premiere 17. mars. Bufdir forbereder seg på debatten
Skjermdump
Bollywood-film om norsk barnevernssak drar fagfolk til kinoen
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Streik stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
– Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å lede dette fantastiske forbundet med de beste folkene, sier Geir Ove Kulseth.
Leif Martin Kirknes
Geir Ove Kulseth vant en uhyre jevn lederkamp. Her er reaksjonene
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.
Bjørn A. Grimstad
Stengte «uforsvarlige» barnehager – eieren tjente millioner
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
SKURRER: – Det høres ikke veldig miljøvennlig ut å sende reklamen til Oslo for klarlegging og deretter tilbake hit for omdeling, sier Irene Kvammen på postreklamesenteret i Stavanger.
Alf Ragnar Olsen