Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Det var den 20. september flere tusen bussjåfører gikk ut i streik etter at meklingen om ny bussbransjeavtale ikke førte fram.

Fellesforbundet, Fagforbundet Jernbaneforbundet og Yrkestrafikkforbundet mente at tilbudet fra de to arbeidsgiverorganisasjonene NHO Transport og Spekter ikke var godt nok.

Noen dager senere ble streiken trappet opp, og da den ble avblåst etter enighet i mekling den 1. oktober var rundt 8300 bussjåfører i streik.

Etter uravstemninga: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

50,44 prosent ja

Meklingsresultatet (se faktaboks nederst i saken) ble sendt ut på uravstemning i alle de fire forbundene, og fredag 23. oktober klokka 12 ble resultatet meddelt Riksmekleren og arbeidsgiverne.

Den viser at nesten 83 prosent av sjåførene, det vil si i underkant av 10.000 medlemmer har avgitt stemme. Av dem sa 50,44 prosent ja til resultatet, mens 49,56 prosent sa nei, og mente at man måtte gå til ny streik for å få et enda bedre tilbud.

– Det betyr at mellom 80 og 100 stemmer skilte ja- og nei-siden, sier forhandlingsleder for Fellesforbundet, Dag-Einar Sivertsen til Magasinet for fagorganiserte.

I forkant av uravstemninga: Magnus (20) er bussjåfør. Han håper på ny streik

To ja og to nei

I både Fagforbundet og Fellesforbundet var det nei-flertall. I Fagforbundet mente mer enn tre av fire av resultatet var så dårlig at en ny streik var ønskelig, mens i Fellesforbundet sa 57,4 prosent nei og 41,6 prosent ja.

På ja-siden viser tallene at i Norsk Jernbaneforbund sa nesten 58 prosent ja, og drøyt 39 prosent nei. I tillegg var det tre prosent med blanke stemmer. I YTF er ja-flertallet på nesten 60 prosent.

(Saken fortsetter under bildet)

KRAFTIG SIGNAL: - Det er veldig mange bussjåfører som er skeptiske til dette resultatet, og det må arbeidsgiversiden ta på alvor, sier Dag-Einar Sivertsen, forhandlingsleder for bussbransjeavtalen i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Kraftig signal

Den knappe seieren til ja-siden, må imidlertid ikke bli en hvilepute for NHO og Spekter, mener forhandlingsleder Dag-Einar Sivertsen i Fellesforbundet.

– Dette er et kraftig signal til arbeidsgiversiden om at det må gjøres et skikkelig utvalgsarbeid framover for å styrke bussbransjeavtalen. Det er veldig mange bussjåfører som er skeptiske til dette resultatet, og det må arbeidsgiversiden ta på alvor, sier han.

Bussjåførene vant folkets støtte: – På 13 år har vi mistet 40.000 i årslønn. Det ser vi på som et tyveri

Forstår skuffelsen

Sivertsen har forståelse for at mange medlemmer er skuffet over resultatet.

– Det er mange som synes meklingsresultatet var for dårlig, men nå har medlemmene fått sagt sitt, og den kampviljen og engasjementet må vi bruke når vi skal inn i utvalgsarbeidet for å bedre forholdene i bransjen. Målet om at vi lønnsmessig skal mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, ligger fast, understreker han.

Bakgrunn: Bussjåførene har mindre å rutte med enn for fem år siden

(Saken fortsetter under bildet)

LØNNSHOPP ELLER STREIK: - Enigheten om et lønnsnivå på linje med gjennomsnittlig industriarbeider på komme på plass i neste oppgjør. Hvis ikke blir 2022 storstreikens år, sier Stein Gulbrandsen i Fagforbundet.

Jan-Erik Østlie

Må nærmere industrilønn

Stein Guldbrandsen i Fagforbundet er like klar.

– Dette er et soleklart signal til arbeidsgiver. Partsarbeidet må gi konkrete resultater i forhold til uttakstid med sikkerhetssjekk og overtidsbetaling for forsinkelser på inntil 10 minutter. Enigheten om et lønnsnivå på linje med gjennomsnittlig industriarbeider på komme på plass i neste oppgjør. Hvis ikke blir 2022 storstreikens år, poengterer Guldbrandsen.

Leder i Norsk Jernbaneforbund, Jane B. Sæthre, sier det ikke er tvil om at det er misnøye med lønns- og arbeidsvilkårene blant bussjåførene. Hun er likevel glad for at det ble ja-flertall.

– Men det er et ja med et stort "men". Det er en utfordring at bussjåførene er delt på midten i synet på resultatet fra meklingen, men vi må bare jobbe jevnt og trutt for å sikre det sjåførene har krav på, sier Sæthre.

Mye lest: Bussjåfør Geir Håvard og kollegene er på jobb 55 timer i uka – men får kun betalt for drøyt 35

(Saken fortsetter under bildet)

UTFORDRENDE: - Det er en stor utfordring at bussjåførene er så delt i synet på resultatet, sier leder i Jernbaneforbundet, Jane B. Sæthre.

Morten Hansen

Hun understreker at sjåførene både vant streiken og passasjerenes støtte. Det mener hun er et tydelig signal til arbeidsgiver.

– Vi har en stor gruppe arbeidsfolk som er svært misfornøyde. Det er også en god posjon mistillit til arbeidsgiver. Skal dette endres må det bevises med handling, sier Sæthre.

Kampen fortsetter

Forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet Jim Klungnes varsler videre kamp i kommende oppgjør.

– Når flertallet ble så knapt til et oppgjør som er langt bedre enn de fleste andre har fått i 2020, så viser det at mange bussjåfører føler en stor frustrasjon over sin arbeidssituasjon, sier Klungnes.

Han sier arbeidsgiverne nå må følge opp sine lovnader.

– Bransjen har en stor utfordring med å sikre rekrutteringen av fremtidens bussjåfører, dersom folk ikke opplever at de har en lønn å leve av og en arbeidsdag og leve med. YTF retter nå blikket mot 2022. Kampen for bedre lønn og arbeidsvilkår for bussjåførene fortsetter da, avslutter Klungnes.

Marit er begge deler: – Vi er alle like viktige, anten vi er sjukepleiarar eller bussjåførar

Glad for ja-flertall

Jon H. Stordrange, administrerende direktør i NHO Transport er glad for at oppgjøret nå er endelig godkjent og at ny konflikt unngås.

– Dermed kan passasjerene stole på at bussene kjører som vanlig til jobb, skole og fritidsaktiviteter. Seks av 10 kollektivreiser i Norge er med buss, sier Stordrange.