Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

Mandag 26.05.2014. Mette Johnsen Walker er plasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet på Ortun skole i Fyllingsdalen i Bergen. Hun er blitt mer og mer grinete på den sentrale ledelsen i forbundet. Mest fordi hun er politisk uenig og vil påvirke i en annen retning. De lytter ikke til medlemmene sine. Nå forbereder lærerne seg på konflikt, og Mette skal lede den kommende streiken i Fyllingsdalen bydel. Så kommer beskjeden, forbundet har akseptert meklingsskissen, mens Skolenes landsforbund har sagt nei. Sjokkert printer hun ut avtalen og leser gjennom.

– De har sagt fra seg all forhandlingsrett på vår arbeidstidsavtale. Alt er borte! Jeg måtte lese skissen én gang til og jeg ble så forbannet. Og tenkte; nå er det over.

Mye lest: Karina var 18 år og ny i jobben da hun krasjet firmabilen. Så ga sjefen henne skylda

Akutt utmelding

I lunsjpausen melder hun seg ut av forbundet. Sender epost i alle retninger, sier fra seg alle verv på dagen. Hun går til undervisning og tenker: «Nå er jeg uorganisert». Det gikk en halvtime så melder hun seg inn i SL.

– Da slappet jeg av. Det spilte ingen rolle med doble forsikringer eller verv. Jeg måtte ut av dette. Det ble ikke noen sommeravslutning på meg. Jeg har aldri angret. Jeg burde gjort det mye tidligere.

Det er moren som tar telefonen når hun ringer for å fortelle at hun har meldt seg inn i SL. Faren kommenterer fra sidelinja: «Det var jammen på tide.» Hun finner hjem i Skolenes landsforbund. Oppveksten i en LO-familie gjør at hun går fra å være en rabulist til å bli helt normal. Nå slipper hun å slåss for en bedre politikk, den er der allerede.

Aktuelt: Firerkravet for lærerutdanning kan forsvinne med ny regjering. Ja takk, svarer nyvalgt SL-leder

PRINSIPPFAST: Etter mange år i Utdanningsforbundet kom hun hjem til LO-familien.

Sissel M. Rasmussen

Ut i streik

I august samme år var streiken i gang. Også Mette Johnsen Walker ble tatt ut i streik. Som eneste medlem i SL ved Ortun skole. Hun hadde jo vervet alle inn i Utdanningsforbundet.

– Dette var en helt annen opplevelse. Vi hadde streikekafé på Folkets Hus, vi fikk støtte fra tillitsvalgte i Fellesforbundet. En av dem sa: Denne streiken kan vi ikke tape. Forsvinner forhandlingsretten på arbeidstid i offentlig sektor, er den borte i privat sektor «i morgen». Han «vi»-et oss. LO-fellesskapet var der, med fanemarkeringer og støtte.

– Slik er det ikke i Unio. Hver organisasjon er for seg selv. Jeg har forsøkt å forklare dem det, bredden i samholdet, men de skjønner det ikke, sier Walker.

Fått med deg denne? LO roper varsku om lærermangelen. Slik gikk debatten

Arbeiderklasse

Mette vokser opp på Laksevåg, like ved skipsverftene i Damsgårdssundet. Når barnehagen stenger rusler hun ofte den korte stubben bort til mormors arbeidsplass: i kantina ved Bergen Mekaniske Verksted, skipsverftet ved havna. Hos mormor i kantina derimot, hjelper 6-år-ingen til med rydding og gulvvask. På besøk hos vakta får Mette se på den veldig spennende overvåkingsskjermen. Dessuten går det veldig skitne menn inn og kommer helt reine ut gjennom en dør. Et merkelig fenomen hun gjerne vil finne ut av, men der er det nei å få. En dag sniker hun seg inn likevel, men blir resolutt jagd ut igjen av en voksen kar.

Mormor Astrid og morfar Kjell bor like opp bakken for barnehagen. Morfar er industriarbeider ved Bernt Iversen og Søn AS og både han og mormor er medlem i Jern og Metall.

Småbruk ved havet

Hver sommer er Mette på Sandhornøya i Gildeskål i nord, hos farfar og farmor. Småbruket på øya er farens hjemsted. Der driver de med jordbruk og fiske, og i tillegg er farfar skytebas. Skytebasen er medlem i Arbeidsmandsforbundet og kasserer i foreninga. Han nekter å handle mat noen andre steder enn på Coop’en. Ingen kapitalist skal tjene seg rik på hans penger.

– Det verste skjellsordet han kunne si var «storkapitalist», forteller Mette.

Men Mettes far, Hans, ville på havet, og ikke bli bundet til jordbrukets åk. Han drar ut som lettmatros og blir til slutt
kaptein, før han ender opp som «olje-arbeider», som han kaller seg selv, da han jobber som sikkerhetssjef på Friggfeltet. Båter har alltid vært en del av oppveksten til Mette, både i nord og i vest. En spesiell opplevelse har festet seg godt i minnet.

– Jeg var vel 8–9 år og hadde rodd ut for å fiske. Der satt jeg alene og kjente at nå
– nå kan jeg dra hvor jeg ville – til Afrika om så var! Over havet! Så kom jeg på at havet var stort og lunefullt, så kanskje det var best å holde seg langs kysten. Jeg kunne ro innom Bergen på veien. Robåten var vel 14 fot med en påhengsmotor. Jeg innså nok at det kunne bli litt langt både langs kysten og over havet, ler hun.

Denne skaper debatt: AAP dekker ikke behandlingene Christine trenger: – Myndighetene kan ikke skremme folk friske med lave stønader

HÅPER PÅ NY REGJERING: Mette Johnsen Walker håper på en ny regjering etter høstens valg, som vil endre på testregimet i skolen.

Sissel M. Rasmussen

Valgets kval

Egentlig vil Mette Johnsen bli «gnist» – altså radiotelegrafist, eller geolog.

– Om bord hadde jeg besøkt radiorommet og sett gnisten i arbeid. Det var veldig spennende.

Begge yrkene fikk min far meg fra. Det var ikke noen framtid i det. Oljen kom også til å bli borte, sa han.

Farfar har mast på «odelsjenta» i årevis: «Du må ta over gården her, du som er odelsjente». Han har tre sønner og en datter, men ingen vil overta småbruket.

Mette bestemmer seg for å prøve seg i nord, men som lærer. I to år holder hun ut på lærerskolen i Bodø.

– Eg hadde jo bare vært på øya om sommeren. En dag da det blåste iskald østavind, ringte eg skolen og sa at no kom eg meg ikkje ut. Eg var hjemme i tre dager.

Hun blåste hjem igjen og tok siste skoleår i Bergen.

Denne bør mange få med seg: «Glemt» paragraf kan hjelpe renholderen Grethe og andre arbeidsfolk

Mellomlanding i Drammen

I 1989 finner Mette ut at nå er det nok regn og gråvær i hjembyen for en stund. Hun tar med mann og sine to barn til Drammen, til jobb som kunst- og håndverks-lærer ved Strømsø ungdomsskole. Hun har fått klar beskjed fra far om at hun må bli LO-medlem. Men det er bare to medlemmer av SL i Drammen, og en av dem er rektor på ungenes skole, derfor velger hun Lærerlaget. Hun holder ut i Drammen i 11 år.

– Det er jo grusomt kaldt i Drammen. Når det var 23 minus, trodde jeg skolen var stengt. Går folk ut når det er så kaldt?

Hun kommer for seint på jobb den dagen. Så når hun blir skilt, er veien kort hjem til Bergen, med sjøluft og regn.

– Regnet vasker gatene og det blir friskt og fint. Så lenge du har tre hele spiler i paraplyen så går det fint. Det er bare turistene som har hele paraplyer i Bergen, skratter bergenseren.

LANGE TANKER: Når Mette trenger å tenke lange tanker, går hun ut i hagen og setter seg under rododendrontreet sitt.

Tillitsvalgt

Hun flytter «hjem» til Loddefjord, ikke så langt fra barndomstraktene, og begynner på Sandgotna skole. Etter ett år ved skolen blir hun tillitsvalgt. Samtidig tar hun videreutdanning i fagene fransk og spansk, og blir adjunkt med opprykk. Under studiene møter Mette engelske Steven fra Warwick. I 2008 gifter de seg og Mette flytter til Nesttun. Reiseveien blir for lang og Ortun skole i Fyllingsdalen blir hennes neste arbeidssted. Det er her hun jobber i 2014 da lærerne sier nei til meklingsresultatet. Medlemmene i Utdanningsforbundet stemmer nei i uravstemningen og KS gir seg. Lærerne får beholde arbeidstidsavtalen sin.

Yrkesskadd

I 2015 blir Mette Johnsen Walker syk, allergisk mot leirstøv. Skolen blir skurt og vasket. De bygger til og med ny keramikksal, men ingenting hjelper. Støvet sitter i ventilasjonsanlegget og hun kan ikke gå inn i bygget uten å få astmaanfall. Etter en utredning på Haukeland blir sykdommen registrert som yrkesskade. Etter hvert får hun jobb på Nygård skole i sentrum av byen. Der har det aldri vært keramikkstøv. Bare et halvt år senere, velges hun inn i SLs ledelse som forbundssekretær.

Les også: Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

Ukependler

Hun savner Folkets Hus i Oslo og folkene på forbundskontoret, der hun har vært siden 2017. Fra landet stengte ned, som en følge av koronaepidemien i mars i fjor, har Mette knapt vært innom kontoret. Teams har vært kommunikasjonskanalen for ledelse og medlemmer det siste året.

– Vi har fått nye møteplasser mellom fylkeslag og lokale foreninger eller klubber. Det startet med møter mellom ledelsen og de hovedtillitsvalgte i fylkene. Vi får direkte informasjon fra medlemmene ute og gode samtaler skaper trygghet. Ut fra dette kommer politisk diskusjon og gode argumenter, sier Mette Johnsen Walker.

STAE FORFEDRE: – Min oldefar eller tippoldefar var fergemann, og trafikkerte fjorden her ute. Da det ble bestemt at ruta skulle kommersialiseres, og de ville kjøpe ferga hans, da senket han ferga i fjorden, framfor å selge den til kapitalistene.

Sissel M. Rasmussen

Utfordringer

De hovedtillitsvalgte formidler tydelig til ledelsen hvorfor de er imot lokale forhandlinger i fylkene og i den enkelte kommune.

– De stiller spørsmål om hvorfor vi skal sløse bort tid og bruk av offentlige midler på å skape ulikhet. Med et resultat som er at arbeidsgiver kan gå inn og bestemme hvilke grupper av ansatte som skal få økt lønn, mens resultatet kan skape splid mellom ansatte?

Mette Johnsen Walker håper på en ny regjering etter høstens valg, som vil endre på testregimet i skolen.

– I stedet for å ha tillit til lærernes kunnskap, skaper de tvangstrøyer.
Sneverheten kommer inn i tankegangen når du har politikere som vil være best på noe. Det forplanter seg nedover og fører til et kontrollregime, uten tillit, sier Walker.

– Nyord uten betydning dukker opp i språket; som styringsdialog og læringstrykk. Eller skolebidrag. «Styringsdialog» er en motsetning. Styring er monolog, dialog er noe annet enn styring. Og læringstrykk? Skal læringen trykkes inn?