Lønnsoppgjøret
Fire av ti sliter med å vente en uke på sykelønn
Nå streiker ansatte i hotell- og restaurantbransjen for at arbeidsgiver skal forskuttere sykelønna.
Ventetida på sykelønn i Nav-systemet er anslått til å være i snitt fem uker, ifølge deres egne tall.
Rebekka Johannessen Litland
Saken oppsummert
eline@lomedia.no
38 prosent av de som jobber i overnatting og servering, vil slite med å klare seg i en uke dersom lønnsutbetalingene stopper opp.
Det kommer fram i en spørreundersøkelse Ipsos gjennomførte for Fellesforbundet før lønnsoppgjøret.
– Situasjonen for mange av de mest utsatte er rett og slett uverdig, sier Fellesforbundets leder Christian Justnes.
LO-forbundet krever forskuttering av sykepenger under årets lønnsoppgjør.
Streiker for lønn og forskuttering: – Vi er grovt underbetalt
Viktig krav i lønnsoppgjøret
Det er anslått at gjennomsnittlig ventetid på sykelønn i Nav-systemet er fem uker, ifølge Navs egne statistikker.
Kravet om at arbeidsgiver skal forskuttere sykelønna, for at ansatte ikke skal risikere å stå uten livsopphold mens de venter på saksbehandlinga i Nav, er derfor et av de viktigste kravene i årets lønnsoppgjør.
Både industrien, byggebransjen og byggeindustrien har fått gjennomslag for kravet. I disse bransjene skal arbeidsgiver stå for utbetaling av sykelønn i minst fire måneder.
Men da de ansatte på hoteller, restauranter, utelivet og kantiner krevde det samme, endte det med streik.
– Vi har full forståelse for at det er problematisk å ikke få sykepenger i tide, men dette er statens ansvar. Det er urimelig å velte dette over på bedriftene, sa NHO Reiselivs sjefforhandler Magne Kristiansen til Magasinet da streiken brøt ut.
Måtte låne av arbeidsgiver
Fellesforbundets Christian Justnes sier det snakkes mye om problemer med likviditeten til bedriftene i debatten om forskuttering.
– Det er liten tvil om at de med dårligst likviditet står på vår side i denne saken.
Han peker på at ansatte i servering og overnatting er blant Norges dårligst lønte.
– Når så mange som fire at ti har en ukes buffer eller mindre, vil jeg si det er helt uholdbart, sier Justnes, og legger til:
– Voksne folk med faste utgifter må i gang med å selge ting, ta opp forbrukslån eller støtte seg på familie og venner for å klare seg.
Et eksempel på en arbeidstaker som ikke klarte ventetiden da han ble syk, er Trond Erik Holme, produksjonsarbeider ved Trox, en fabrikk på Jaren på Hadeland. Han måtte låne penger av arbeidsgiver mens Nav behandlet søknaden hans.
Stor forskjell
Tallene fra Ipsos viser at åtte av ti nordmenn har en økonomisk buffer som gjør at de vil klare seg greit i to uker eller mer. Likevel er det en ikke ubetydelig gruppe på 12 prosent som ikke vil greie mer enn en uke.
Forskjellene på hvor godt en klarer å vente på penger, er stor mellom de med høy og lav lønn.
Blant dem med husstandsinntekt under 800.000 er det 22 prosent som ikke klarer seg mer enn en uke. Tallet for dem med 1,5 millioner i inntekt er 3 prosent.
Videre har unge en mer usikker hverdag. 23 prosent av de mellom 18 og 29 klarer seg maks en uke.
I tillegg til hotell og restaurant kommer ansatte i varehandelen dårlig ut, med 24 prosent i den mest sårbare gruppa. Industrien kommer derimot relativt godt ut, med 7 prosent i den svakest stilte gruppa.
Dobbelt negativ effekt
Ipsos har også spurt det representative utvalget hvor vanlig det er å måtte søke Nav selv om sykepenger. Her svarer 25 prosent at det må de.
Samtidig er det 25 prosent som svarer at de ikke vet, så antallet som ikke har forskuttering fra arbeidsgiver kan være høyere enn 25 prosent.
Det er litt flere i privat sektor som må søke selv, sammenlignet med offentlig sektor. Også her kommer unge dårlig ut, hele 43 prosent må søke Nav selv.
Undersøkelsen konkluderer med at av de som har dårligst råd og vil slite med å klare seg en uke uten lønn, må nesten halvparten søke Nav selv. Av de med bedre råd Av de med god buffer, må bare 21 prosent søke selv.
Ipsos' konklusjon: De som tåler det å vente på penger fra Nav dårligst, er de som oftest blir utsatt for å vente.
– Det er ingen tvil om at retten til forskuttering av sykelønn er enda viktigere for denne gruppa enn for andre, sier Fellesforbundets leder.
Løsning som fungerer
Justnes sier at selv om det ikke er noen tvil om at det formelt sett er statens ansvar å betale ut sykelønn i tide, er det Fellesforbundets oppgave å finne løsninger som fungerer for medlemmene.
– At bedriftene forskutterer er veien å gå. Vi ser jo også at dette går bra der de har det, også i små bedrifter.
Han understreker at kravet er at dette skal gjelde fra 1. januar 2027, slik at bedriftene har tid til å områ seg.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Nå: 0 stillingsannonser

