Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Morten Hansen

morten@lomedia.no

Onsdag startet lønnsoppgjøret for de som jobber i virksomheter i arbeidsgiverforeningen Spekter.

LO har rundt 55.000 medlemmer i disse bedriftene.

7500 av disse er medlemmer i Norsk Jernbaneforbund (NJF).

Forbundsleder Torfinn Håverstad er tydelig på at én ting er viktigst: Penger.

– Kravet om økt kjøpekraft er det viktigste for oss i NJF, sier forbundsleder Torfinn Håverstad.

Tilbakemeldingene han får fra medlemmene er at de ønsker å få mer å rutte med.

– Folk kjenner på dyrtiden, og at alt blir dyrere. Derfor må lønna stige mer enn prisene, sier Håverstad.

Spekter: – For høy ramme

Med rundt 250.000 ansatte i sykehusene, jernbanen, Avinor, NRK, Vinmonopolet, kultursektoren og Posten, er Spekter-oppgjøret et av de største i Norge.

Det er tradisjon i Spekter for å være lojal til føringene fra det som Fellesforbundet og Norsk Industri ble enige om i frontfagsoppgjøret.

Selv om det kan ligge an til en lønnsutvikling på rundt 4,4 prosent, advarer Spekter-sjef Anne-Kari Bratten i Spekter mot for høye forventninger blant de ansatte.

– Den økonomiske ramma fra frontfaget er for høy, hevder hun overfor FriFagbevegelse.  

– Enhver tidel over 4 prosent innebærer et betydelig omstillingsbehov for de fleste virksomhetene. Når anslaget for prisveksten i tillegg er betydeligere høyere enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet, så vil dette lønnsoppgjøret bli vanskelig, føyer hun raskt til. 

Oversikt: Se datoene for vårens lønnsoppgjør

Million-omstilling

Resultatet i frontfaget – altså industriens forhandlinger mellom Fellesforbundet fra LO og Norsk Industri fra NHO – legger sterke føringer for andre bransjer som forhandler senere. Spekter-området er intet unntak.

Hovedkravet fra LO er at medlemmene skal merke at de får bedre råd. Det betyr at lønningene må øke mer enn prisene. 

Ifølge Bratten vil en snittøkning i lønna på 4,4 prosent være dyrt og krevende for nesten alle av de rundt 250 virksomhetene i Spekter-området.

– Lønnsveksten som partene i industrien ble enige om, er høyere enn det disse virksomhetene kan bære i markedene sine. I sykehusene, for eksempel, betyr enhver tidel over 4 prosent at det må omstilles for 100 millioner kroner, forklarer Spekter-sjefen.

Spekter-sjef Anne-Kari Bratten tar til orde for at lønnsveksten må gå ned i år sammenlignet med fjoråret.

Kjersti Binh Hegna

Lar seg ikke skremme

Bratten legger den omfattende usikkerheten i internasjonal og norsk økonomi til grunn for at lønnsveksten må gå ned i år sammenlignet med fjoråret.

– Det mener jeg er viktig for å sikre at renten går ned og ikke opp, påpeker Spekters administrerende direktør.  

Nestleder Henriette Jevnaker i LO startet onsdag de sentrale forhandlingene med motparten Spekter.

Hun lar seg ikke skremme av Brattens uttalelser om en for høy økonomisk ramme. 

– Når konkurranseutsatt industri klarer å stå i en lønnsøkning på 4,4 prosent, skal også Spekter-virksomhetene kunne tåle det. Det er det ansvaret frontfaget tar på vegne av hele det norske arbeidslivet. Dette skal vi klare sammen, sier Jevnaker til FriFagbevegelse.  

Hun sier at LOs økonomiske krav vil være i tråd med rammen frontfaget.

I samme lønnsoppgjør ble det gitt et eget tillegg til de som regnes som lavtlønte, og det vil LO også ha for de det gjelder i Spekter-området.

Nestleder Henriette Jevnaker i LO like før forhandlingene begynte med motparten Spekter onsdag.

Kjersti Binh Hegna

Dette er LOs krav

LO krever følgende i årets Spekter-oppgjør:

• Økt kjøpekraft. De ansatte skal få mer penger

• Tariffesting av forskuttering av sykepenger

• Lik lønnsutvikling for ledere og ansatte

• Et eget lavlønnstillegg

I tillegg vil LO ha arbeidsgiverne med på et mer systematisk arbeid for å fremme likestilling og diskriminering.

Det handler, ifølge Jevnaker, om både heltidskultur, likelønn og mangfold på alle nivåer ute på arbeidsplassene.

LO vil også ha bedre rammer for kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning.

Krav om sykepenger

Kravet om forskuttering av sykepenger, som Fellesforbundet fant en løsning på sammen med Norsk industri, tas med også til Spekter-oppgjøret.

– Det er et viktig krav for medlemmene i bedrifter som ikke forskutterer sykelønn. Det er noe vi mener skal gjelde i hele Spekter, sier Jevnaker.

Spekter, derimot, vil avvise dette kravet, og uttaler at LO må argumentere godt, men at det kan finnes en løsning i forhandlingene.

– Vi får se hva slags argumentasjon LO har, men det ligger ikke inne i vårt tilbud. Mange av våre virksomheter har store beløp utestående fra Nav, sier Bratten.

En stor utfordring med forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger, er behandlingstida hos Nav.

Bedriftene mener det tar for lang tid å få tilbakebetalt pengene fra Nav.

Fellesforbundet har fått hjelp av regjeringa for å få gjennomslag for fire måneder forskuttering av disse pengene.

Gangen i oppgjøret

Spekter-området omfatter virksomheter som enten er eid av staten eller er finansiert av staten.

Når de sentrale forhandlingene i Spekter er i havn, starter lokale forhandlinger på de enkelte virksomhetene. Forhandlingene sentralt, som blir kalt for A-delen, danner grunnlaget for tarifforhandlinger på hver enkelt overenskomst. Det blir kalt for B-delen. 

Onsdagens forhandlinger vil avklare fristene for når de lokale forhandlingene skal være ferdige. Vanligvis skjer det i løpet av mai.

Om det ikke oppnås enighet lokalt, går oppgjøret tilbake til LO og Spekter sentralt. Klarer ikke partene å komme til en løsning da, går lønnsoppgjøret til mekling.

Aktuelt: LO vil stramme inn lederlønningene i statlige virksomheter