JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Eksterne konsulenter fakturerer staten for milliarder hvert år. 

Eksterne konsulenter fakturerer staten for milliarder hvert år. 

Martin Guttormsen Slørdal

Konsulentbruk

Milliardene flyr til konsulenter i staten: Se hvilke etater som bruker mest penger

Eksterne konsulenter fakturerer staten for milliarder hvert år. «Alle» vil ha ned bruken av innleie, men hvordan det skal gjøres, er ikke klart.



09.02.2022
06:00
14.02.2022 11:04

merete.jansen@lomedia.no

anders.hauge.eltvik@lomedia.no

«Vi ødelegger for oss selv». «Det er som å pisse i buksen for å holde seg varm». Slik betegner flere tillitsvalgte i statlige etater den store bruken av eksterne konsulenter.

Bare i 2020 var regningen på rundt 12 milliarder kroner. Det tilsvarer mer enn to årsbudsjett for kriminalomsorgen og cirka det doble av driftsutgiftene både til hæren og luftforsvaret.

Det er også mer en dobbelt så mye som Norge brukte på humanitær bistand i 2020, som var 5,5 milliarder kroner.

Regjeringsplattformen har ambisjoner om å redusere bruken av konsulenter i det offentlige. Det mener flere forbund i staten er en god idé.

Tillitsvalgte påpeker at staten bruker ufattelig mye penger på at konsulentbransjen skal berike seg. En av dem er 2. nestleder i NTLs landsforening i Skatteetaten, Erik Boberg Dibba:

– Vi konkurrerer med oss selv om å få tak i de beste, og er på den måten med på å «subsidiere» konsulentmarkedet, sier han.

Konkurransen oppstår fordi markedet er så godt som støvsugd for visse typer kompetanse. Når ulike statlige etater da kjemper om de samme personene, går prisen på tjenestene deres i været.

Men ikke bare går prisen opp, mengden konsulentbruk har også økt kraftig. I Skatteetaten fakturerte konsulenter 96.000 timer i 2016, mens tallet i 2020 hadde nådd 240.000 timer. To og en halv gang så mye.

Disse etatene brukte mest på konsulenter i 2020:

• Statens vegvesen: 2,2 milliarder

• Skatteetaten: 803 millioner

• Nav: 567 millioner

• Forsvaret: 458 millioner

• Forsvarsdepartementet: 397 millioner

• Direktoratet for E-helse: 358 millioner

• Politi- og lensmannsetaten: 333 millioner

• Forsvarsmateriell: 260 millioner

• Helsedirektoratet: 236 millioner

• Utdanningsdirektoratet: 181 millioner

(Kilde: Aftenposten)

– En katastrofe for AS Norge

I Statens vegvesen opplever man noe av det samme. Utviklingen forklares blant annet med regionreformen og opprettelsen av det statlige aksjeselskapet Nye Veger.

Da ansvaret for fylkesveiene ble overført fra veivesenet til fylkene, måtte alle fylkene bygge seg opp med egen kompetanse. I tillegg var Nye Veger på jakt etter folk de kunne bruke til blant annet prosjektering og byggeledelse.

– Det er ikke nok kompetanse i markedet til at alle de nye vei-eierne kan ansette sine spesialister, sier Inger Sigridnes, leder av NTL Veg.

– Konsulentbransjen skjønte dette raskt og ansatte eksperter de kunne leie ut igjen til en høyere pris.

Sigridnes opplever at Statens vegvesen må betale stadig mer for den kompetansen de trenger. I 2020 brukte arbeidsplassen hennes cirka 4 milliarder kroner på lønn og 3,1 milliarder på innleie og konsulenter. 

– For de med den rette kompetansen, har det åpnet seg et nytt og spennende arbeidsmarked med høyere lønn, men for AS Norge er det en katastrofe!

Statens vegvesen brukte 2,2 milliarder på konsulenter i 2020. Det er suverent mest av etatene.

Statens vegvesen brukte 2,2 milliarder på konsulenter i 2020. Det er suverent mest av etatene.

Ole Palmstrøm

Riksrevisjonen avdekket mangler

I mars 2017 offentliggjorde Riksrevisjonen sin undersøkelse av konsulentbruken i staten. En oppsummering var at staten bruker store ressurser på konsulenttjenester, at det gir spisskompetanse og økt kapasitet, men at departementene må avklare bedre hva de vil med bruken av konsulenter.

Riksrevisjonen mente at statlige virksomheter bruker konsulenter uten at behovet og formålet med tjenestene var godt nok klarlagt. Revisjonen avdekket også mangler ved bestillingene og at det ikke ble lagt godt nok til rette for å overføre kunnskap fra konsulentkjøpene.

De anbefalte at Kommunal og moderniseringsdepartementet (som det het den gang) og Difi skulle være mer aktive pådrivere for å bedre bruken av konsulenttjenester i staten.

Senest 20. februar i år sendte departementet ut et rundskriv om konsulentbruk, der det blant annet står «DFØ arbeider med å ferdigstille retningslinjer for statlig konsulentbruk, som verkstedene kan nytte her.»

Her går konsulentbruken ned: Bane Nor har spart millioner på kutt i bruk av konsulenter – men tillitsvalgte er ikke fornøyd

Midlertidig inne i flere runder

Den sittende regjeringen har ikke bare sagt at de vil ha ned konsulentbruken, de ønsker også en reduksjon i midlertidige ansettelser. I 2020 ble 650 millioner kroner brukt på å lønne vikarer. En av dem var Tatiana Fredriksen som jobber på Statens vegvesen sin trafikkstasjon i Drøbak, via bemanningsbyrået Adecco. Hun var først inne i ulike vikariater i hele 2019 og 2020. Så var hun uten jobb i 3 måneder, før hun fikk en ny kontrakt på nesten to år, fra påsken 2021 og ut 2022.

Hun legger ikke skjul på at hun gjerne skulle hatt litt mer trygghet og stabilitet i tilværelsen.

– Det er slitsomt å gå fra vikariat til vikariat. Samtidig må man så klart være takknemlig for å ha en jobb å gå til.

INNLEID: Tatiana Fredriksen jobber på Statens vegvesen sin trafikkstasjon i Drøbak. Hun er innleid fra Adecco: - Jeg har fått høre at de gjerne skulle ansatt meg fast dersom de hadde hatt mulighet for det. Men med dagens retningslinjer, er det visst vanskelig, sier hun.

INNLEID: Tatiana Fredriksen jobber på Statens vegvesen sin trafikkstasjon i Drøbak. Hun er innleid fra Adecco: - Jeg har fått høre at de gjerne skulle ansatt meg fast dersom de hadde hatt mulighet for det. Men med dagens retningslinjer, er det visst vanskelig, sier hun.

Ole Palmstrøm

Fredriksen trives veldig godt med blant annet kjøretøyregistrering og utstedelse av førerkort. Og sjefen ser ut til å være fornøyd med jobben hun gjør.

– Jeg har fått høre at de gjerne skulle ansatt meg fast dersom de hadde hatt mulighet for det. Men med dagens retningslinjer, er det visst vanskelig.

Kunne hatt langt flere ansatte

Med alle milliardene som brukes på innleie og konsulenter, er veien kort for de tillitsvalgte til å regne på hvor mange ansatte de kunne fått for de samme pengene.

Ikke bare koster en innleide medarbeider/konsulent to til tre ganger så mye som en fast ansatt, men i tillegg bruker de tilsatte mye av sin tid på oppfølging fordi det må utarbeides kravspesifikasjoner, de må veilede, følge opp og kvalitetssikre.  

– For hvert årsverk vi leier inn, går det med en tredel av en fast stilling til å ta seg av konsulentene, sier Sigridnes.

NTL Veg-lederen påpeker at for de 3,1 milliardene kroner som i 2020 gikk til å betale konsulenter, kunne de tilført organisasjonen flere tusen ansatte.

– I tillegg til at dette er veldig dårlig økonomi, er det lite kostnadseffektivt, også på sikt. Særlig i et arbeidsmarked hvor det er mangel på kompetanse. En ansatt tar med seg erfaringen fra et prosjekt til et annet og er en varig kompetanse for etaten. En innleid derimot, tar med seg både betalingen og kompetansen ut. Det skjer ingen læringsoverføring til kolleger.

Thomas Ferstad, nestleder i NTL ved NTNU sitter med samme opplevelse av kompetanse som forsvinner ut døren når oppdraget er ferdig. Han sier videre at organisasjonsforståelse er veldig viktig på en arbeidsplass som universitetet:

– Vi er en veldig atypisk statlig etat, med mange ulike stillingskategorier og et heterogent arbeidsmiljø. Det tar tid å forstå hvordan det hele fungerer. 

Her går bruken oppover: Posten doblet konsulentbruken på fire år: – Flere prosjekter burde få tommel ned

Håper på bedre budsjett uten ABE-kutt

Ferstad håper at når ABE-kuttene fjernes, kan pengene som i dag går til eksterne, heller brukes til å styrke intern kapasitet og kompetanse.

– Da vil vi stå bedre rustet til å utføre oppgavene våre. Vi trenger en stat som kan løse samfunnsoppdraget på en god måte. Dessverre tyder den store konsulentbruken på at åtte år med Erna Solberg, dramatisk har svekket evnen vår til å løse oppgavene selv.

En annen konsekvens av ABE-kuttene er ifølge Ferstad at NTNU har hatt fokus på å holde den administrative bemanningen på lavest mulig nivå. Tidligere organisasjonsdirektør ved NTNU, Ida Munkeby, har uttalt at de muligens skar for hardt inn til beinet da NTNU fusjonerte med flere høyskoler i 2016. I overkant av 100 stillinger ble kuttet, men i årene som fulgte ble man nødt til å øke staben med rundt 70 personer.

– Dette er nok ikke mer enn man trenger, vi mistenker at det egentlig er altfor lite. Det har vært en økning i både antall studenter og antall oppgaver i samme periode. Når man ikke rekker å gjøre det man normalt skal, er det lett å bruke andre budsjetter, som det for konsulenter, for å komme i mål, sier Ferstad.

Forhåpninger til de rødgrønne

Også i NTL Skatt har de forhåpninger til det første budsjettet fra Støre-regjeringen som ikke bare er en revisjon av andres forslag. NTL Skatt-leder Ingrid Wormdahl Sølberg påpeker at regjeringen selv nevner konsulentbruken i revidert budsjett

– Skatteetaten fikk økt sitt driftsbudsjett, med klare føringer på hva pengene skulle brukes til, og da står det også at konsulentbruken må ned. Bare en liten sum, 4 millioner, men likevel et viktig signal.

– Det er i hvert fall noen klare signaler som gir oss forventninger før høstens budsjett, legger nestleder Erik Boberg Dibba til.

Arbeidsmiljøloven: Hadia Tajik har 17 forslag for framtidas arbeidsliv på bordet. Her er spørsmålene hun skal følge opp

Dette svarer regjeringen

Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Kommunal- og distriktsdepartementet bekrefter at regjeringen er kritisk til statens konsulentbruk:

– Det er flere grunner til at vi vil ha ned bruken. Flere rapporter dokumenterer omfattende bruk av konsulenter, og at en god del av det man bruker konsulenter til, er kompetanse som man burde hatt «in house», sier Gjul.

Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap)

Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap)

Ole Palmstrøm

Hun viser også til en NOU fra i fjor, som sier at for omfattende konsulentbruk gjør at virksomhetene mister kontroll over egen kjernekompetanse og kjernevirksomhet.

– Det er ganske klar tale, og et signal til oss om at vi må ha en kritisk gjennomgang av konsulentbruken, for det er kjempeviktig at vi har kontroll på forvaltningen og sørger for å ha kompetanse til å utføre oppgavene på egen hånd, sier hun.

Gjul peker på at store etater som Nav og til dels også Skatteetaten, har bygget opp større IT-avdelinger med egne ansatte.

– Disse IT-miljøene har tatt ledende roller i drift og utvikling og blitt kompetansemiljøer for resten av staten, sier hun.

Reform i offentlig sektor: Nå starter arbeidet med tillitsreformen. Slik skal det skje

Holde nede antall ansatte i staten

Statssekretæren tror det er flere årsaker til at konsulentbruken har blitt så stor. En av dem er at de siste regjeringene som har styrt landet, ikke ville ha økning i antall statsansatte.

– Jeg tror å bruke konsulenter har vært en måte å «holde nede» antall ansatte i staten på. Dessuten viser deler av fagbevegelsen til ABE-kuttene som har gjort at man har kuttet egen bemanning og kjøpt konsulenttjenester i stedet, sier Gjul.

Hun sier sittende regjering har motsatt utgangspunkt, siden de skal avvikle ABE-reformen.

– Men vi skal ha en kritisk gjennomgang av hvordan vi bruker pengene i staten, og ett av de områdene vi skal se på, er nettopp konsulentbruken. Jeg tror det vil være billigere å ha en del av denne kompetansen «in house», sier hun.

– Vil det bety flere ansatte?

– I noen tilfeller vil det nok det, men det kan også bety at kostnadene går ned.

Starter med kutt i kommunikasjon

Av virkemiddel regjeringen har for å få ned konsulentbruken, viser Gjul til føringene som allerede er kommet i tildelingsbrevene til etatene. Enkelte har også fått spesifikke kutt for å redusere bruken av kommunikasjonsrådgivning.

– Kostnadene tilsvarer rundt 10 prosent av alle lønnsutgifter i staten, så det er en betydelig andel. Men det betyr ikke at man aldri skal bruke konsulenter. I en del tilfeller er det behov for å kjøpe spesiell kompetanse eller hjelp til engangstjenester. Men vi skal ikke bruke mer enn nødvendig, fastslår Gjul.

Posten som inkluderer kommunikasjonsrådgivning beløp seg i 2020 på rundt 650 millioner kroner, altså på langt nær den største.

– Hvorfor går dere først i gang med bruken kommunikasjonsrådgivere når dette er en mye mindre post enn de største?

– Vi mener det er en del av de tjenestene man må gjøre selv. Ikke minst det som går på å formidle informasjon til publikum og å håndtere media. Det er naturlig at den enkelte etat håndterer selv, uten å innhente dyre konsulenttjenester.

IKT-forsker: – IT-prosjekter må ha med egne folk

IT-utvikling er noe av det staten bruker mest konsulentpenger på. Det finnes eksempler på havarerte prosjekter (som i Nav) og på «uheldige» prosjekter der konsulenter med bånd til hverandre satt på begge sider av bordet.

Professor Magne Jørgensen ved SimulaMet forsker på hvordan det går med IT-prosjekter i offentlig sektor.

– Vi har vært ganske mye rundt i offentlig sektor, og ser i all hovedsak veldig fornuftig bruk av konsulenter på IT-utviklingssiden, oppsummerer han.

Jørgensen viser til endringen Nav gjorde, ved å ansette flere selv, som vellykket.

– Fra å ha hatt alt hos eksterne IT-utviklere, har Nav nå rundt 50–50 med interne og eksterne. Det virker å være en bra miks, sier han.

For når det gjelder IT-utvikling, har han ingen tro på å ordne alt selv.

– Det virker på alle måter effektivt å ikke bare ha interne. Både med tanke på kompetanse og topper i arbeidsmengde, sier han.

Han mener også man ser ut til å få gode resultater med stor grad av innleide, så lenge ledelsen av prosjektene skjer av etaten selv. Bare innleide IT-utviklere og ingen eller lite interne er på den annen side forbundet med høyere risiko for å mislykkes.

– Jeg synes trenden er bra i offentlig sektor. Det er sikkert noe konsulentbruk som ikke er effektiv, men jeg synes ikke det er dekkende som en generell påstand.

Han påpeker også at det er viktig at de som skal leie inn konsulenter har gode prosesser på å vurdere kompetanse, og får inn ressurser som passer behovet og som har høy produktivitet.

– Det er svært lønnsomt å få tak i de beste. De er mer enn dobbelt så produktive som de gjennomsnittlige uten at de koster det dobbelte, sier han.

09.02.2022
06:00
14.02.2022 11:04



Mest lest

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

Eirik Dahl Viggen

«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb

TØFF MEKLING: Egil André Aas og resten av forhandlingsdelegasjonene kom ikke i mål før 18 etter den fastsatte fristen. Tidsbruken ga et lønnsoppgjør med lav- og likelønnsprofil.

TØFF MEKLING: Egil André Aas og resten av forhandlingsdelegasjonene kom ikke i mål før 18 etter den fastsatte fristen. Tidsbruken ga et lønnsoppgjør med lav- og likelønnsprofil.

Ole Palmstrøm

Blir ikke streik i staten: Her er den nye lønna til de ansatte

LO-leder Peggy Hessen Følsviks nye lønn er på 1 473 066 kroner.

LO-leder Peggy Hessen Følsviks nye lønn er på 1 473 066 kroner.

Jan-Erik Østlie

Ny lønn for LO-ledelsen – se hva de tjener

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Kommuneansatte har fått ny lønn – men lærerne varsler streik

SJÅFÆR: Rebecca Husom (22) er Norges yngste yrkessjåfør, og anbefaler varmt å velge denne veien.

SJÅFÆR: Rebecca Husom (22) er Norges yngste yrkessjåfør, og anbefaler varmt å velge denne veien.

Alf Ragnar Olsen

Rebecca (22) er en av Norges yngste yrkessjåfører. Her er hennes råd

LÆRES IKKE PÅ EN DAG: Det tar år å opparbeide seg kompetansen og kunnskapen som trengs for å lage delene til turbinene. Roar Sandmoen begynte i bedriften som lærling 16 år gammel i 1979. Han vet hva som skal til.

LÆRES IKKE PÅ EN DAG: Det tar år å opparbeide seg kompetansen og kunnskapen som trengs for å lage delene til turbinene. Roar Sandmoen begynte i bedriften som lærling 16 år gammel i 1979. Han vet hva som skal til.

Håvard Sæbø

Dette verkstedet kan bidra til å løse strømkrisa: – Men da må politikerne satse på vannkraft

I mars hvert år kan det drysse bonus over Jonny Meland i Hydro.

I mars hvert år kan det drysse bonus over Jonny Meland i Hydro.

Martin Guttormsen Slørdal

Er Jonny feilfri på jobb, kan han få en månedslønn i bonus

Enigheten i Landsoverenskomsten for elektrofag (LOK) har ei økonomisk ramme på 3,7 prosent. (Arkivfoto)

Enigheten i Landsoverenskomsten for elektrofag (LOK) har ei økonomisk ramme på 3,7 prosent. (Arkivfoto)

Erlend Angelo

Den nye elektrikerlønna: 8,99 mer i timen og bedre betingelser for arbeidsreiser

Først i fjor ble Katrine tilkjent 1,67 millioner. Nå vil hun hjelpe andre.

Først i fjor ble Katrine tilkjent 1,67 millioner. Nå vil hun hjelpe andre.

Per Flakstad

Katrine ble slått ned på jobb. Så startet en 13 år lang kamp mot Nav

UNØDIG DELTIDSBRUK?: Teknikmagasinet er ikke på linje med regjeringens ønsker om høyere stillingsbrøk i sine siste annonser. Bildet er tatt utenfor en annen filial enn den som er omtalt i saken.

UNØDIG DELTIDSBRUK?: Teknikmagasinet er ikke på linje med regjeringens ønsker om høyere stillingsbrøk i sine siste annonser. Bildet er tatt utenfor en annen filial enn den som er omtalt i saken.

André Kjernsli

Stillingsannonse på én prosent sjokkerer fagbevegelsen

Eirik Dahl Viggen

Mekling på overtid i staten: – Det er jævlig vanskelig

ERFAREN:  – Få deg fast jobb og bli medlem av en fagforening, råder det fortsatt stolte medlemmet av Handel og Kontor.

ERFAREN: – Få deg fast jobb og bli medlem av en fagforening, råder det fortsatt stolte medlemmet av Handel og Kontor.

Brian Cliff Olguin

Torbjørn (92) har vært fagorganisert i snart 70 år. Her er hans beste råd

KLARE FOR KAMP: Vidar Martin Hasle Jensen og Lars Martin Mediaas i NTL Kommunal- og distriktsdepartementet er klare for å gå i streik om ikke kravene fra LO Stat blir møtt hos Riksmekleren.

KLARE FOR KAMP: Vidar Martin Hasle Jensen og Lars Martin Mediaas i NTL Kommunal- og distriktsdepartementet er klare for å gå i streik om ikke kravene fra LO Stat blir møtt hos Riksmekleren.

Eirik Dahl Viggen

Statsansatte venter på meklinga: – Vi er streikeklare

Fagforbundets leder Mette Nord og Fellesorganisasjonens leder Mimmi Kvisvik er ferdige med årets kommuneoppgjør mot motparten KS.

Fagforbundets leder Mette Nord og Fellesorganisasjonens leder Mimmi Kvisvik er ferdige med årets kommuneoppgjør mot motparten KS.

Per Flakstad

Kronetillegg til alle og bedre betaling for turnus. Dette er den nye lønna for kommuneansatte

MÅ BLI ENIGE: LO Stats forhandlingsleder Egil André Aas mekler parallelt med blant andre lederne av Akademikerne stat og Unio stat, Kari Tønnesen (t.v) og Guro Lind.

MÅ BLI ENIGE: LO Stats forhandlingsleder Egil André Aas mekler parallelt med blant andre lederne av Akademikerne stat og Unio stat, Kari Tønnesen (t.v) og Guro Lind.

Arash Nejad

Meklingen for ansatte i staten er inne i siste fase – det kan bli streik tirsdag

Colourbox

Tøffe krav fra bryggeribransjen: Nær 900 kan gå ut i streik

Debatt

Om det er ønskelig å holde inflasjonen nede bør man ikke gjennomføre tiltak som rammer arbeiderklassen, skriver Erik J. Jørgensen. (Illustrasjonsfoto)

Om det er ønskelig å holde inflasjonen nede bør man ikke gjennomføre tiltak som rammer arbeiderklassen, skriver Erik J. Jørgensen. (Illustrasjonsfoto)

Brian Cliff Olguin

«Når er det arbeiderklassens tur til å kjenne på at økonomien går godt?» spør tømrerlærling Erik

FASTLÅST: Lønnsoppgjøret i Spordrift kom ikke lengre enn til forhandlinger om arbeidstid. Nå må Riksmekleren se om det partene kan bli enige. (Illustrasjonsfoto)

FASTLÅST: Lønnsoppgjøret i Spordrift kom ikke lengre enn til forhandlinger om arbeidstid. Nå må Riksmekleren se om det partene kan bli enige. (Illustrasjonsfoto)

Morten Hansen

Jernbaneansatte bryter forhandlingene – kom ikke lenger enn til arbeidstid

Kommentar

Næringsminister Jan Christian Vestre lover nye retningslinjer for lederlønn i statlige selskaper.

Næringsminister Jan Christian Vestre lover nye retningslinjer for lederlønn i statlige selskaper.

Jan-Erik Østlie

«Det blir usolidarisk når statlige selskaper gir toppledere pensjoner vi andre bare kan drømme om»

Alf Ragnar Olsen

Kravet fra staten overrasket NTL-lederen – men hun anbefaler resultatet


Flere saker