Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Det viktigste den nye arbeids- og inkluderingsministeren, Marte Mjøs Persen, har å gripe fatt i, er flyktningstrømmen fra Ukraina.

Se hele lista over sakene lenger nede i artikkelen!

Hennes nye departement har ansvar for bosetting og integrering. Det er Justisdepartementet som har ansvaret fram til flyktningene er på norsk jord. Når flyktningene har kommet til landet, er det Arbeids- og inkluderingsdepartementet som tar over.

– Men hvis du ser bort fra flyktningkrisen, hvilke andre saker er det du vil prioritere?

– Jeg vil fortsette den opprydningen i arbeidslivet som min forgjenger har startet, og så vil jeg fortsette med tillitsreformen i Nav. 

Midlertidig arbeidsminister Bjørnar Skjæran fortalte at det var to saker som ventet på Mjøs Persen før de skulle i regjeringen og så videre til Stortinget. Men den nye arbeidsministeren ville ikke si hvilke saker det gjaldt.

– Det kommer jeg tilbake til, svarte hun på FriFagbevegelses spørsmål.

Men det er flere saker som venter på Mjøs Persen.

I januar sendte daværende arbeidsminister ut flere saker på høring:

Rett til heltid

Regjeringen har foreslått at arbeidsgiver før ansettelse i en deltidsstilling må dokumentere at det er behov for å en deltidsansettelse. Deltidsansatte skal ha fortrinnsrett til ekstravakter.

Høringsfristen er 19. april

Debatt: «Heltid må være hovedregelen»

Utvidet introduksjonsprogram og norskopplæring

I januar sendte departementet ut et forslag om å utvide introduksjonsprogrammet og rett til norskopplæring av innvandrere. På bakgrunn av situasjonen i Ukraina, og den forventede flyktningstrømmen så er det trolig at dette forslaget må omarbeides.

Høringsfrist var 21. januar

Fjerne karensperioden for AAP-mottakere

Regjeringa offentliggjorde at den vil skrote «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav, og endre loven. Det er politisk flertall på Stortinget for å fjerne karensåret.

Syke og skadde kan allerede nå slippe å grue seg til at Nav stopper arbeidsavklaringspengene deres, fordi en midlertidig ordning allerede har trådt i kraft.

Karensåret betød at Nav kunne stanse arbeidsavklaringspengene til syke og skadde ett helt år, selv når de ikke var ferdig avklart i helsevesenet og Nav mot uføretrygd eller arbeid, eller en kombinasjon av trygd og jobb.

Høringsfristen gikk ut 4. mars

Tajiks plan: AAP-mottakere skal slippe å plutselig stå uten penger

Inn- og utleie fra bemanningsforetak

Arbeidsdepartementet sendte 19. januar ut en høring med fem ulike forslag som vil gjelde inn- og utleie fra bemanningsforetak:

Oppheve retten til å leie inn ved midlertidige behov

I dag er det lov å leie inn fra bemanningsforetak hvis det kan dokumenteres at et er midlertidig behov. Høringsforslaget foreslår å fjerne denne muligheten.

Forbud mot innleie i byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold

Departementet foreslår å forby innleie fra bemanningsbyråer i Oslo, Viken og Vestfold. Det er anerkjent at dette er den bransjen og det området i landet med størst bruk av innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer. Dette forbudet har vært et sterkt krav fra fagforeningene innen i bygning rundt Oslofjorden, i mange år.

Grensen mellom innleie og entreprise

Hvis innleie forbys eller strammes inn, er erfaringene at mye innleie kamufleres som underentreprise. Departementet har sendt ut på høring et forslag om gjøre skillet mellom innleie og entreprise tydeligere.

Godkjenning av bemanningsforetak

Det er foreslått å innføre en godkjenningsordning for bemanningsforetak etter modell av godkjenningsordningen for rengjøringsbransjen.

Rett til fast stilling etter to års innleie

Departementet foreslår at «arbeidstaker som har vært sammenhengende innleid etter (...) i mer enn to år, skal anses som fast ansatt hos innleier slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse.»

Disse fem forslagene har høringsfrist 19. april

Departementet skal vurdere høringsutspillene før eventuelle lovforslag sendes over til Stortinget som skal behandle dem.

Debatt: «Bemanningsbransjen har vist over flere år at de ikke respekterer den norske modellen»

Fougner-utvalget

I juni 2021 kom utredningen fra Fougner-utvalget. Flertallet som utgjorde de nøytrale medlemmene av utvalget og representantene fra arbeidstakersida fremmet en rekke forslag. Noen av dem som å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, er allerede gjennomført. Det er ventet at det kommer flere lovforslag fra departementet i løpet av mars.

Fougner-utvalget har sett på fremtids arbeidsliv: Her er deres 15 forslag til endringer

Hvis lovforslagene skal behandles i Stortinget før sommeren, har den nye arbeidsministeren ikke mye tid på seg, før proposisjonen må være klar.

Siden det var en omfattende høringsrunde om Fougner-utvalget, er det ikke ventet at det blir en ny høring før saken fremmes for Stortinget.

Dette er forslagene fra Fougner-utvalget som vi kan vente kommer:

Å klargjøre arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven, slik at grensen mot selvstendige oppdragstakere blir tydeligere.

Det er mange som ikke får ordinær ansettelse hos en arbeidsgiver, men må registrere seg med det enkeltpersonforetak. Da mister de mange rettigheter som en ordinær arbeidstaker har. En tydeliggjøring vil gi magne arbeidstakere økte rettigheter i arbeidslivet.

Klargjøre arbeidsgiverbegrepet i arbeidsmiljøloven. Enhver som har ansatt arbeidstakere regnes som arbeidsgivere. Det skal være mulig å dele arbeidsgiveransvaret.

I arbeidslivet er det mange ulike organisasjonsformer som gjør det uklart hvem som er den reelle arbeidsgiveren. Typisk er ansettelser innen franchisebedrifter. Franchise-eieren kan legge så strenge bånd på franchisetakeren, som formelt er arbeidsgiveren, at franchisetakeren ikke har rom til å håndtere arbeidsgiveransvaret. Flertallet i utvalget ønsker å klargjøre dette begrepet.

Ansatte i et konsern skal ha fortrinnsrett til andre jobber i konsernet, hvis en mister jobben og det finnes relevante jobber

I dag har en ansatt i et konsern ikke rett til ny stilling i andre deler av konsernet ved nedbemanning, selv om det er ledige jobber. Dette vil flertallet i utvalget endre.

Domstolene kan sette til side en arbeidsgivers disposisjoner og avtaler, hvis formålet med avtalene er å omgå arbeidsmiljøloven.

Noen arbeidsgivere kan omorganisere seg eller opprette nye bedrifter for å komme unna ansvaret som arbeidsgiver. Forslaget er at en arbeidstaker ta en arbeidsgiver inn for retten ved omgåelser av arbeidsmiljøloven. Domstolen får også mulighet til å sette arbeidsgivers vedtak til side.

Flere verneombud og utvidet ansvar for arbeidsmiljøet

Utvalget foreslår at arbeidsgiveren har plikt til å et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også for innleide arbeidstakere, oppdragstakere i plattformselskaper, etc. Alle virksomheter skal ha valgte verneombud. Verneombudets oppgaver skal gjelde også innleide og selvstendige oppdragstakere, ikke bare virksomhetens egne ansatte. Arbeidsmiljøutvalg skal etableres også i virksomheter mellom 10 og 30 arbeidstakere.

Treårsregelen gjeninnføres

Ansatte som har arbeidet tre år i en bedrift skal ha rett til fast ansettelse.

Drøfting av innleie

Få inn en ny lovbestemmelse i arbeidsmiljøloven som samler og utvider drøftelsesbestemmelsene om beslutninger som har betydning for bemanningen.

Hurdalsplattformen og samarbeid med andre departement

Norgesmodellen

Det er næringsminister Jan Christian Vestre som leder arbeidet med å lage en felles seriøsitetsmodell for offentlige anskaffelser som skal gjelde hele landet. Men Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal spille en sentral rolle i dette arbeidet.

Arbeidslivskriminalitet: Nå starter regjeringen arbeidet med Norgesmodellen

Frist for innspill er 4. april

Ny handlingsplan mot arbeidslivskriminalitet

I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen skal utforme en ny handlingsplan for å bekjempe sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og svart arbeid. I tillegg skal det utformes en egen handlingsplan i transportsektoren.

Styrking av allmenngjøringsordningen

Fagbevegelsen har lenge vært misfornøyd med spesielt krav til dokumentasjon når det gjelder allmenngjøring av tariffavtaler. I Hurdalsplattformen står det at en skal starte dette arbeidet, men ikke noe av hva som skal være resultatet.

Gjennomgå konkurslovgivningen

Konkursloven er justisdepartementets område. Men mange kriminelle bruker konkurser som verktøy for å skjule kriminell virksomhet i arbeidslivet. Regjeringen har lovt å se nærmere på konkurslovgivningen.

Mer myndighet til fagbevegelsen

I regjeringsplattformen heter det at den skal «ytrede muligheter for å gi fagbevegelsen økt myndighet og flere verktøy for å bekjempe arbeidskriminalitet, og støtte lokale initiativ for et seriøst arbeidsliv.»

Saker i Stortinget

I Stortinget ligger det to saker til behandling som regjeringa allerede har sendt over. Det er ikke så mye for den nye ministeren å gjøre med disse sakene annet enn å komme til Stortinget å forsvare forslagene.

Endret regulering av alderspensjon

Stortinget har bedt regjeringen fremme forslag om at alderspensjonen skal reguleres som et gjennomsnitt av lønns- og pris vekst.

Kollektiv søksmålsrett ved innleie

Regjeringen har fremmet et forslag om å gjeninnføre regler om at fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, kan reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie.