Det er ingen grunn til å skape usikkerhet rundt sykehusstrukturen i Norge, mener Høyre.
Frøydis Falch Urbye
Foretaksmodellen
Høyre vil beholde helseforetakene. Mener det er unødvendig å skape usikkerhet rundt dagens modell
Det er en oppskrift på sentralisering å vrake dagens sykehusmodell slik SV, Senterpartiet og Rødt ønsker, advarer Høyres Sveinung Stensland.
aslak@lomedia.no
Høyre stiller seg bak de fire regionale helseforetakene: Helse nord, Helse Midt-Norge, Helse vest og Helse sør-øst.
– Styrene i helseforetakene er basert på folk som kjenner de ulike regionene godt. Vil man tilbake til den gamle måten å styre på, får man også en kronisk underfinansiering av sykehusene – slik vi opplevde da fylkene drev dem, sier Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson i Høyre, til FriFagbevegelse.
Aktuelt: Styring av sykehus skiller rødgrønne partier. Slik vil Fagforbundet ha det
Beskylder Ap for skinndebatt
Den stadig økende motstanden mot helseforetaksmodellen skyldes at partier som SV, Sp og Rødt er kritiske til at sykehusene nærmest er organisert som et aksjeselskap. Alle tre vil skrote modellen.
Ap og Fagforbundet ønsker å utrede en modell for bedre representasjon i de lokale og regionale styrene. Sykehusene skal fremdeles eies av staten, men styringen må få bedre demokratisk forankring enn i dag, mener Ap.
Ifølge Stensland er innvendingen fra Ap og Fagforbundet en mistillit til personene som utgjør de lokale og regionale styrene.
– Den demokratiske forankringen er mer enn god nok. Disse styrene er en god miks av lokalpolitikere og folk som kan litt om næringsstrukturen i sitt område. Dette er personer som gjør en bra jobb og sikrer oss gode sykehustjenester, sier Høyres helsepolitiker.
Og minner om at styremedlemmene i de regionale helseforetakene blir oppnevnt av helseministeren.
Saken fortsetter under bildet.
Sveinung Stensland er helsepolitisk talsperson for Høyre.
Pressebilde
Hør ukas podkast: Karina var 18 år og ny i jobben da hun krasjet firmabilen. Så ga sjefen henne skylda
Bekymret for underfinansiering
Helseforetakene ble opprettet av Stoltenberg 1-regjeringen i 2001. Formålet med reformen for 20 år siden var å flytte ansvaret for sykehusene fra fylkeskommunene til staten.
Ap er eneste parti som hele tiden har støttet modellen. Høyre var imot foretaksmodellen fram til partiet endret standpunkt i 2017.
– Fjerner man helseforetakene, mister man også en viktig samordnet funksjon på regionalt nivå. Da må en statlig organisering gjøre det samme som foretakene gjorde, og vi er på full vei mot et direktorat som styrer det hele. Derfor er det en oppskrift på sentralisering å skrote modellen som SV, Sp og Rødt vil, mener Stensland.
Samarbeid mellom kommune og sykehus
Høyre og Stensland går inn for å skape enda bedre samarbeid mellom kommunene og sykehusene. Ifølge Høyre-politikeren er det ingen grunn til å skape usikkerhet rundt sykehusstrukturen i Norge.
– Samarbeidet som er satt i gang mellom kommunene og sykehusene, er viktig for å komme videre. Dette har styrket seg under pandemien, både hva digital samhandling og samarbeidet om pasienter angår, sier han.
– Denne fleksibilisten vil vi dyrke videre. Pasienten er ikke opptatt av om hjelpen kommer fra staten, fylkeskommunen eller kommunen. Det er viktig å huske at vi knapt har lagt ned et sykehus sammenlignet med hva den rødgrønne regjeringen gjorde før oss, påpeker Stensland.
Kommentar: «Helseforetakene settes under lupen
Høyre går også inn for større pasientdeltakelse. Det handler ikke bare om den enkelte pasients møte med helsetjenesten, men også at pasienter er med på alle nivåer når det tas beslutninger om hvordan helsetjenesten skal organiseres.
– Pasienten skal tas med på råd. I stedet for at de sitter på gangen, skal de være med. Det er en grunnleggende rettighet. Helsetjenesten er til for pasientene. Det må vi ikke glemme, understreker Sveinung Stensland.
Kritikk preget av støy
Han synes kritikken mot dagens modell er farget av støyen i Oslo, Innlandet og på Sørlandet. Denne uken ble det kjent at det nye hovedsykehuset i Innlandet skal ligge i Moelv i Ringsaker kommune. Hamar og Gjøvik mister sine sykehus.
Men Stensland minner om at det aldri er blitt investert mer i norske sykehusbygg enn med modellen som har eksistert siden 2002.
– Ved siden av at sykehusene har fått store ressurser, har pasientbehandlingen gått kraftig opp. Ventetiden er også lavere nå enn da vi tok over regjeringsmakten i 2013, sier Stensland.
Fikk du med deg denne? Ap setter en stopper for ny finansieringsmodell for sykehus
Etablert et helsefellesskap
I partiprogrammet for neste stortingsperiode fra 2021 til 2025, som ble vedtatt på Høyres landsmøte i mai, står det blant annet følgende om sykehusene og spesialisthelsetjenesten:
«Høyre vil bedre samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.»
– Fem prosent av pasientene står for halvparten av innleggelsene ved norske sykehus. Dette dreier seg om eldre og de som er mest alvorlig syke. Derfor har vi etablert et helsefellesskap i kommunene, sier Stensland.
Etableringen er en avtale mellom regjeringen og kommunenes interesseorganisasjon KS. Temaer i avtalen er bedre samhandling, oppfølging av de mest syke pasientene og henvisningspraksis.
Innenfor somatikk dreier dette seg om de såkalte svingdørspasientene.
– Det kan være bedre at pasienten blir liggende på sykehjemmet og får forsterket støtte fra sykehuset. Det samme gjelder i psykisk helse. Utfordringen er at noen pasienter blir kasteballer og havner mellom barken og veden. Det er det verste som kan skje. Helsefellesskapene skal bidra til bedre samarbeid mellom kommunen og sykehuset, sier Stensland.
Mye lest: «Glemt» paragraf kan hjelpe renholderen Grethe og andre arbeidsfolk
Fakta om foretaksmodellen
• De fire regionale helseforetakene (RHF) Helse sør-øst, Helse vest, Helse Midt-Norge og Helse nord styrer til sammen 30 helseforetak. 20 av disse omfatter alle landets offentlige sykehus, mens de øvrige ti utfører spesialoppgaver innen innkjøp, IKT og apotek.
• Før helseforetaksreformen var sykehusene underlagt politisk styring av folkevalgte i fylkestingene. Da helseforetaksmodellen ble innført, ble den politiske styringen erstattet av eierutnevnte profesjonelle styrer.
• Flertallet i RHF-styrene utnevnes av Helse- og omsorgsdepartementet. Deretter utnevner RHF-styrene flertallet i hvert av styrene i de underliggende helseforetakene. De eierutnevnte styremedlemmene er ikke ansvarlige overfor velgerne, men svarer kun til eierne.
• Foretaksmodellen krever at både de lokale og de regionale helseforetakene følger regnskapsloven. Det betyr blant annet at drift og investering er i samme budsjett.
• Hvis sykehusene trenger nye bygg eller nytt utstyr, må de stille med egenkapital for å kunne søke om lån fra Helse- og omsorgsdepartementet. Denne egenkapitalen må sykehusene bygge opp gjennom å drive pasientbehandling med økonomisk overskudd.
• Det er derfor man ofte ser at sykehus forsøker å effektivisere pasientbehandlingen eller kutter i pasienttilbudet i årene før de skal gjøre store investeringer i nye sykehusbygg.
• Forsvarerne av helseforetaksmodellen peker på at reformen har gitt bedre kontroll på utgiftene til sykehusene.
Kilde: Senterpartiet/NTB
Fakta om foretaksmodellen
• De fire regionale helseforetakene (RHF) Helse sør-øst, Helse vest, Helse Midt-Norge og Helse nord styrer til sammen 30 helseforetak. 20 av disse omfatter alle landets offentlige sykehus, mens de øvrige ti utfører spesialoppgaver innen innkjøp, IKT og apotek.
• Før helseforetaksreformen var sykehusene underlagt politisk styring av folkevalgte i fylkestingene. Da helseforetaksmodellen ble innført, ble den politiske styringen erstattet av eierutnevnte profesjonelle styrer.
• Flertallet i RHF-styrene utnevnes av Helse- og omsorgsdepartementet. Deretter utnevner RHF-styrene flertallet i hvert av styrene i de underliggende helseforetakene. De eierutnevnte styremedlemmene er ikke ansvarlige overfor velgerne, men svarer kun til eierne.
• Foretaksmodellen krever at både de lokale og de regionale helseforetakene følger regnskapsloven. Det betyr blant annet at drift og investering er i samme budsjett.
• Hvis sykehusene trenger nye bygg eller nytt utstyr, må de stille med egenkapital for å kunne søke om lån fra Helse- og omsorgsdepartementet. Denne egenkapitalen må sykehusene bygge opp gjennom å drive pasientbehandling med økonomisk overskudd.
• Det er derfor man ofte ser at sykehus forsøker å effektivisere pasientbehandlingen eller kutter i pasienttilbudet i årene før de skal gjøre store investeringer i nye sykehusbygg.
• Forsvarerne av helseforetaksmodellen peker på at reformen har gitt bedre kontroll på utgiftene til sykehusene.
Kilde: Senterpartiet/NTB
Mest lest
Arne Birkemo
Avdekket mareritt på Stavanger-restaurant: – Det verste jeg har sett
Tormod Ytrehus
Lønnsoppgjøret 2023 er i gang: Dette krever LO
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt truar med å ta frå Olivia-restaurantane skjenkebevillinga
Henrikke Tresselt (49), barnepleier på Rikshospitalet.
Jan-Erik Østlie
Henrikke vil bli sykepleier, men 22 års erfaring teller ikke
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
Brian Cliff Olguin
Fagforeningsleder Ole-Jacob mener han har trampa inn i en 30 år gammel konflikt
Berit Roald / NTB
Nav vet fortsatt ikke hvor mange som mistet AAP i et helt år
Partileder Jonas Gahr Støre før sin landsmøtetale i 2021. (Arkiv).
Ole Berg-Rusten / POOL / NTB
Kan bli trygdeoppgjør i Arbeiderpartiet
LO bidrar til å spre jødehat, mener Torkel Brekke, professor ved OsloMet. – Nei, det gjør vi slett ikke, svarer Liv Tørres, leder av LOs internasjonale avdeling.
CF-Wesenberg/kolonihaven.no og Sissel M. Rasmussen