JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen, medmekler Hilde Lund, Fellesforbundet-leder Jørn Eggum og riksmekler Mats Ruland etter enigheten i forrige hovedoppgjør.

Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen, medmekler Hilde Lund, Fellesforbundet-leder Jørn Eggum og riksmekler Mats Ruland etter enigheten i forrige hovedoppgjør.

Håvard Sæbø

Lønnsoppgjøret 2020

LO ble forbanna da arbeidsgiverne sa null i lønnstillegg

Et lønnstillegg på 50 øre til alle og mer til lavtlønte. Det ble resultatet i forrige hovedoppgjør i 2020. Nå starter snart et nytt.



09.03.2022
06:00
10.03.2022 09:17

aslak@lomedia.no

Hva blir årets lønnsøkning? 9. mars overleverte Fellesforbundets Jørn Eggum årets krav til arbeidsgiverne i Norsk Industri. Før 1. april skal de bli enige, ellers blir streik.

Hvordan gikk det forrige gang de møttes?

Temperaturen var uvanlig høy før oppstarten av lønnsoppgjøret 2020. Det var siste gang Fellesforbundet møtte arbeidsgiverne i Norsk Industri til et såkalt hovedoppgjør, der man kan forhandle om både lønn og alle andre goder i tariffavtalen.

Arbeidsgiverne tilbød null. Det ble møtt med sterke reaksjoner fra Fellesforbundet og LO. Her er en oversikt over forrige hovedoppgjør.

Resultatet for to år siden

Forrige gang partene møtte hverandre i et hovedoppgjør var i 2020. Da ble resultatet slik:

• Et generelt lønnstillegg til alle på 50 øre timen (om lag 1.000 kroner året) fra 1. april

• 1,50 kroner i særskilt tillegg til lavtlønte i tekstilindustrien

• Økning av minstelønnssatsene på mellom 7,50 og 8,50 kroner

Den økonomiske rammen var på 1,7 prosent. Det tilsvarte en svært forsiktig forbedring i norske arbeidstakeres kjøpekraft det året.

Resultatet i 2020 kom 23 timer etter at fristen var gått ut. Partene ville unngå konflikt, men innspurten var vanskelig. Hadde det blitt streik, ville 27.000 arbeidere i Fellesforbundet og 1.000 i Parat lagt ned arbeidet.

Å styrke medlemmenes kjøpekraft er krav nummer én i år, varsler Fellesforbundet. Det betyr at årets lønnstillegg må bli høyere enn prisveksten.

Oversikt: Vet du når lønna di skal forhandles? Her kan du se når de ulike oppgjørene starter 

Null, null og null

I forkant av 2020-oppgjøret vakte det oppsikt at NHO krevde null, null, null. Det vil si null i generelt tillegg, null endringer i tariffavtalene og null i lokale forhandlinger som skulle skje ute i bedriftene senere.

– NHOs vedtak gjorde at det tok lengre tid før vi kom på gli i meklingen, sa Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, da frontfagsoppgjøret var i havn.

Fellesforbundets leder siktet til et vedtak fra NHOs representantskap i juni samme år. Ifølge dette vedtaket skulle det gis null kroner i tillegg både sentralt og lokalt.

Fellesforbundet var skuffet over at kravet om forskuttering av sykepenger ikke ble fullt ut oppnådd. Dette kravet hadde forbundsleder Jørn Eggum trukket fram ved hver anledning før tariffoppgjøret.

– Vi fikk i hvert fall på plass at det skal bli slutt på forskjellsbehandling av arbeidere og funksjonærer, sa Eggum.

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di

Alle oppgjørene ble utsatt

På grunn av koronakrisen måtte partene i frontfaget, Fellesforbundet og Norsk Industri, ta en pause fra forhandlingene. Det skjedde etter tre dager i første halvdel av mars.

Forhandlingene ble gjenopptatt i august. Det fikk også konsekvenser for alle de andre oppgjørene.

Systemet for lønnsdannelse i Norge er nemlig basert på at den konkurranseutsatte delen av industrien setter rammen for de andre oppgjørene. Derfor ble også de andre tariffoppgjørene utsatt til frontfaget hadde forhandlet ferdig.

Oppgjøret denne høsten ble av det dramatiske slaget. Situasjonen med lukkede handelsgrenser, de høyeste arbeidsledighetstallene siden 1930-tallet, økende permitteringer og bedrifter som måtte gi opp eller sto i fare for å bli slått konkurs, hadde lagt seg som en mørk sky over hele landet.

Kommentar: «Med dette grepet hadde ingen i Norge vært lavtlønte» 

Flere streiker

Oppgjøret ble preget av flere streiker. Søndag 20. september var den første streiken i bussbransjen siden 1998 et faktum. Da streiken ble avsluttet etter ti dager, var 8.300 bussjåfører over hele landet i streik.

De streikende var organiserte i fire forbund: Fellesforbundet, Jernbaneforbundet og Fagforbundet (alle tre LO), samt Yrkestrafikkforbundet i YS.

Enigheten mellom partene sørget for at årslønna til sjåførene økte med nærmere 20.000 kroner.

11 uker lang vekterstreik

803 vektere gikk 16. september dette året ut i streik. Det ble klart etter bruddet i forhandlingene mellom NHO Service og Handel, Parat og Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF).

Vekternes krav var både høyere grunnlønn, men også å regulere satsene for arbeid på natt og helg, samt tillegget for vektere med fagbrev. 11 uker senere ble streiken avblåst.

Vekterne fikk det samme på økonomi som Parat fikk da de inngikk avtale med arbeidsgiverne i begynnelsen av november:

Et generelt tillegg på 4,50 kroner per time – 3,50 fra 1. august i år og ytterligere 1 krone fra 1. april neste år – i tillegg til det som ble resultatet i mellomoppgjøret 2021.

Kvelds- og natt-tillegg økte med to kroner per time, det samme gjorde satsen for skiftarbeid.

Innsikt: Fem punkter som gjør årets lønnsoppgjør ekstra vanskelig

Slik gikk det i mellomoppgjøret i 2021

I mellomoppgjøret året etter ble LO og NHO enige om en løsning 15 timer på overtid. Dermed ble det ingen storstreik i privat sektor. Den økonomiske rammen var på 2,7 prosent.

I et mellomoppgjør forhandles det samordnet og kun om lønn. Det betyr at det bare er lønnssatsene som endres, alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.

Dette ble resultatet:

· Alle fikk 2,25 kroner mer per time. Det er 4.387 kroner mer i året.

· Lavtlønte fikk 1 krone per time. Det ga 1.950 kroner ekstra på årsbasis.

· Lavtlønte fikk dermed en lønnsøkning på 3,25 kroner per time. Det betyr at lavtlønte totalt fikk 6.337 kroner mer i året.

– Selv om vi manglet 30 øre på å opprettholde kjøpekraften, er vi godt fornøyde med resultatet. Vi har fått på plass et generelt tillegg og et lavlønnstillegg, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Oppgjøret omfattet 181.524 LO-medlemmer og 17.000 YS-medlemmer.

Bakgrunn: Her er resultatene fra lønnsoppgjørene i 2020

09.03.2022
06:00
10.03.2022 09:17



Mest lest

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Martin Guttormsen Slørdal

Alenemamma Sissel mister jobben når Nortura legger ned

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Er streikeretten til lærerne under angrep? Nei, mener Fafo-forsker

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

Kathrine Geard

Finn (75) snudde ryggen til kona et øyeblikk. Det ble starten på en enorm leteaksjon

Didrik Hovind og hans mor Jorun koser seg ombord.

Didrik Hovind og hans mor Jorun koser seg ombord.

privat

Didrik valgte båt over hus. Men hva ser forsikringa på som et hjem?

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Hanna Skotheim

LO slår alarm: 100.000 under 30 år har verken jobb eller utdannelse

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Leif Martin Kirknes

LO er del av en allianse mot lærerne, påstår Handal. Se hva LOs nestleder svarer

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

Colourbox

Advokat: Vanlige folk kan få skattesmell for pendlerboliger

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

By Pofka - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=80178549

Busstreik i Litauen: Sjåfører truer med å reise til Norge

Mette Walker, leder i Skolenes Landsforbund, er kjempeskuffet etter at regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Mette Walker, leder i Skolenes Landsforbund, er kjempeskuffet etter at regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Sidsel Valum

Lærerne må tilbake på jobb. SL frykter streikeretten er truet

MEDBESTEMMELSE: Den nye tariffavtalen skal gi bedre vern av fritida til de ansatte.

MEDBESTEMMELSE: Den nye tariffavtalen skal gi bedre vern av fritida til de ansatte.

Christine Skårberg Dahl

Slik blir den nye lønna for energimontører i kommunale kraft- og nettselskap

Ingun Alette Mæhlum

Dilani (34) og familien har vært innestengt i kirka i åtte år

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

Hanna Skotheim

Hagen til rusavhengige kan forsvinne: – Hvis jeg sovner, vet jeg at noen passer på

RÅD: Stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes (Ap) har klare råd til kommuner med mange ansatte i små stillinger: – Begynn nå med å ansette i 100-prosentstillinger for å få ned merarbeidet og innleiebruken. Loven kommer til å bli endret, det er ingen grunn til å vente, fastslår den tidligere fagforeningslederen i Handel og Kontor.

RÅD: Stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes (Ap) har klare råd til kommuner med mange ansatte i små stillinger: – Begynn nå med å ansette i 100-prosentstillinger for å få ned merarbeidet og innleiebruken. Loven kommer til å bli endret, det er ingen grunn til å vente, fastslår den tidligere fagforeningslederen i Handel og Kontor.

Jan-Erik Østlie

Mot storseier for fagbevegelsen: Nå kan retten til heltid bli lovfestet

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Sidsel Valum

– Tvungen lønnsnemnd er også et nederlag for meg, sier kunnskapsministeren

TØFFE TIDER: Kriminalomsorgen er midt i et langtrukkent strømsjokk som bare ser ut til å fortsette.

TØFFE TIDER: Kriminalomsorgen er midt i et langtrukkent strømsjokk som bare ser ut til å fortsette.

Colourbox

Kriminalomsorgen fikk 50 millioner sist høst. Nå går alt til strømregninga

– Det er veldig tidlig, og jeg tror ikke jeg har vært med på det noen gang, sier LO Stat-nestleder Lise Olsen.

– Det er veldig tidlig, og jeg tror ikke jeg har vært med på det noen gang, sier LO Stat-nestleder Lise Olsen.

Ole Palmstrøm

Spekter-oppgjøret er ferdig – mye tidligere enn vanlig

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO mener at Norges Banks rentehevinger fører til unødig høy ledighet.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO mener at Norges Banks rentehevinger fører til unødig høy ledighet.

Jan-Erik Østlie

Norsk økonomi er ved et vippepunkt, mener LOs sjeføkonom

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap)

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap)

Håvard Sæbø

Lærerstreiken kan være over i kveld. Arbeidsministeren kaller inn lærerne og KS umiddelbart

Kommentar

Hvis det hadde vært maksimalgrense på 12 år, ville Jens Stoltenberg ikke ha blitt statsminister i 2005. Og Erna Solberg ville for lengst ha vært ute av politikken i 2013, skriver Kjell Werner.

Hvis det hadde vært maksimalgrense på 12 år, ville Jens Stoltenberg ikke ha blitt statsminister i 2005. Og Erna Solberg ville for lengst ha vært ute av politikken i 2013, skriver Kjell Werner.

Vidar Ruud, ANB

«Hva ville ha blitt alternativene til Jens og Erna?»

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen skal legge fram både en handlingsplan mot sosial dumping i hele arbeidslivet. I tillegg kommer en egen handlingsplan mot sosial ddumping innen transportbransjen

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen skal legge fram både en handlingsplan mot sosial dumping i hele arbeidslivet. I tillegg kommer en egen handlingsplan mot sosial ddumping innen transportbransjen

Håvard Sæbø

Regjeringen trapper opp kampen mot sosial dumping: Her er det som skal fremover


Flere saker