Lønnsoppgjøret 2020
LO ble forbanna da arbeidsgiverne sa null i lønnstillegg
Et lønnstillegg på 50 øre til alle og mer til lavtlønte. Det ble resultatet i forrige hovedoppgjør i 2020. Nå starter snart et nytt.
Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen, medmekler Hilde Lund, Fellesforbundet-leder Jørn Eggum og riksmekler Mats Ruland etter enigheten i forrige hovedoppgjør.
Håvard Sæbø
aslak@lomedia.no
Hva blir årets lønnsøkning? 9. mars overleverte Fellesforbundets Jørn Eggum årets krav til arbeidsgiverne i Norsk Industri. Før 1. april skal de bli enige, ellers blir streik.
Hvordan gikk det forrige gang de møttes?
Temperaturen var uvanlig høy før oppstarten av lønnsoppgjøret 2020. Det var siste gang Fellesforbundet møtte arbeidsgiverne i Norsk Industri til et såkalt hovedoppgjør, der man kan forhandle om både lønn og alle andre goder i tariffavtalen.
Arbeidsgiverne tilbød null. Det ble møtt med sterke reaksjoner fra Fellesforbundet og LO. Her er en oversikt over forrige hovedoppgjør.
Resultatet for to år siden
Forrige gang partene møtte hverandre i et hovedoppgjør var i 2020. Da ble resultatet slik:
• Et generelt lønnstillegg til alle på 50 øre timen (om lag 1.000 kroner året) fra 1. april
• 1,50 kroner i særskilt tillegg til lavtlønte i tekstilindustrien
• Økning av minstelønnssatsene på mellom 7,50 og 8,50 kroner
Den økonomiske rammen var på 1,7 prosent. Det tilsvarte en svært forsiktig forbedring i norske arbeidstakeres kjøpekraft det året.
Resultatet i 2020 kom 23 timer etter at fristen var gått ut. Partene ville unngå konflikt, men innspurten var vanskelig. Hadde det blitt streik, ville 27.000 arbeidere i Fellesforbundet og 1.000 i Parat lagt ned arbeidet.
Å styrke medlemmenes kjøpekraft er krav nummer én i år, varsler Fellesforbundet. Det betyr at årets lønnstillegg må bli høyere enn prisveksten.
Oversikt: Vet du når lønna di skal forhandles? Her kan du se når de ulike oppgjørene starter
Null, null og null
I forkant av 2020-oppgjøret vakte det oppsikt at NHO krevde null, null, null. Det vil si null i generelt tillegg, null endringer i tariffavtalene og null i lokale forhandlinger som skulle skje ute i bedriftene senere.
– NHOs vedtak gjorde at det tok lengre tid før vi kom på gli i meklingen, sa Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, da frontfagsoppgjøret var i havn.
Fellesforbundets leder siktet til et vedtak fra NHOs representantskap i juni samme år. Ifølge dette vedtaket skulle det gis null kroner i tillegg både sentralt og lokalt.
Fellesforbundet var skuffet over at kravet om forskuttering av sykepenger ikke ble fullt ut oppnådd. Dette kravet hadde forbundsleder Jørn Eggum trukket fram ved hver anledning før tariffoppgjøret.
– Vi fikk i hvert fall på plass at det skal bli slutt på forskjellsbehandling av arbeidere og funksjonærer, sa Eggum.
Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di
Alle oppgjørene ble utsatt
På grunn av koronakrisen måtte partene i frontfaget, Fellesforbundet og Norsk Industri, ta en pause fra forhandlingene. Det skjedde etter tre dager i første halvdel av mars.
Forhandlingene ble gjenopptatt i august. Det fikk også konsekvenser for alle de andre oppgjørene.
Systemet for lønnsdannelse i Norge er nemlig basert på at den konkurranseutsatte delen av industrien setter rammen for de andre oppgjørene. Derfor ble også de andre tariffoppgjørene utsatt til frontfaget hadde forhandlet ferdig.
Oppgjøret denne høsten ble av det dramatiske slaget. Situasjonen med lukkede handelsgrenser, de høyeste arbeidsledighetstallene siden 1930-tallet, økende permitteringer og bedrifter som måtte gi opp eller sto i fare for å bli slått konkurs, hadde lagt seg som en mørk sky over hele landet.
Kommentar: «Med dette grepet hadde ingen i Norge vært lavtlønte»
Flere streiker
Oppgjøret ble preget av flere streiker. Søndag 20. september var den første streiken i bussbransjen siden 1998 et faktum. Da streiken ble avsluttet etter ti dager, var 8.300 bussjåfører over hele landet i streik.
De streikende var organiserte i fire forbund: Fellesforbundet, Jernbaneforbundet og Fagforbundet (alle tre LO), samt Yrkestrafikkforbundet i YS.
Enigheten mellom partene sørget for at årslønna til sjåførene økte med nærmere 20.000 kroner.
11 uker lang vekterstreik
803 vektere gikk 16. september dette året ut i streik. Det ble klart etter bruddet i forhandlingene mellom NHO Service og Handel, Parat og Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF).
Vekternes krav var både høyere grunnlønn, men også å regulere satsene for arbeid på natt og helg, samt tillegget for vektere med fagbrev. 11 uker senere ble streiken avblåst.
Vekterne fikk det samme på økonomi som Parat fikk da de inngikk avtale med arbeidsgiverne i begynnelsen av november:
Et generelt tillegg på 4,50 kroner per time – 3,50 fra 1. august i år og ytterligere 1 krone fra 1. april neste år – i tillegg til det som ble resultatet i mellomoppgjøret 2021.
Kvelds- og natt-tillegg økte med to kroner per time, det samme gjorde satsen for skiftarbeid.
Innsikt: Fem punkter som gjør årets lønnsoppgjør ekstra vanskelig
Slik gikk det i mellomoppgjøret i 2021
I mellomoppgjøret året etter ble LO og NHO enige om en løsning 15 timer på overtid. Dermed ble det ingen storstreik i privat sektor. Den økonomiske rammen var på 2,7 prosent.
I et mellomoppgjør forhandles det samordnet og kun om lønn. Det betyr at det bare er lønnssatsene som endres, alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.
Dette ble resultatet:
· Alle fikk 2,25 kroner mer per time. Det er 4.387 kroner mer i året.
· Lavtlønte fikk 1 krone per time. Det ga 1.950 kroner ekstra på årsbasis.
· Lavtlønte fikk dermed en lønnsøkning på 3,25 kroner per time. Det betyr at lavtlønte totalt fikk 6.337 kroner mer i året.
– Selv om vi manglet 30 øre på å opprettholde kjøpekraften, er vi godt fornøyde med resultatet. Vi har fått på plass et generelt tillegg og et lavlønnstillegg, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.
Oppgjøret omfattet 181.524 LO-medlemmer og 17.000 YS-medlemmer.
