Trenger du en oppfriskning på historien til Arbeidsmandsforbundet?

Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

«Alle forbunds mor»

GIKK FORAN: Det var representanter for fire jernbanearbeiderforeninger langs Hamar – Selbanen, tre veiarbeiderforeninger i Lyngdal, Mandal og Sigdal samt byggere av veibroer i Tretten i Øyer som stiftet forbundet. På bildet er et arbeidslag ved Hamar-Selbanen i 1890-åra.

Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Arbeidsmandsforbundet kalles «alle forbunds mor». Vet du hvorfor?

Arbeidsmandsforbundet ble startet av tolv vei- og jernbanearbeidere i 1895. I løpet av 30 år vokste forbundet til å bli landets største – før medlemmene delte seg og dannet nye LO-forbund.

Klikk her for å lese om forbundets opprinnelse

Den første lederen

Olav Strøm var den første lederen I Vei- og jernbanearbeiderforbunet, som fem år senere skiftet navn til Norsk Arbeidsmandsforbund.

Arbark

Olav Strøm var pioneren som organiserte de ufaglærte i arbeiderbevegelsen. Han ble forbundets leder de åtte første årene, fra 1895 til 1903.

Klikk her for å lese om grunnlegger Olav Strøm.

Den første gruvestreiken med forbundet i ryggen

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

I 1896 begynte driften i Båsmo kisgruver i Rana for alvor, og allerede samme høst ble Båsmo bergarbeiderforening stiftet. Den sagnomsuste agitatoren Hans Berntsen var både en av stifterne, og mannen bak reorganiseringen fire år senere. Berntsen vokste nemlig opp i samme område, i Steinkjønnlia i Rana.

I 1897 meldte foreningen seg inn i Det norske sten-, jord- og bergarbeiderforbund, som tre år seinere ble til Arbeidsmandsforbundet.

I 1898 gikk 100 gruvearbeidere ved Båsmo kisgruve i Rana til streik. Etter fire måneder måtte de gi tapt – men dette var første gang at de streikende hadde et forbund i ryggen.

Klikk her for å lese hvordan det gikk med de streikende

Nordens Klippes gudmor

Ellisif Wessel har betydd mye for gruvesamfunnet i Kirkenes.

Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek

Legefruen Ellisif Wessel kunne ha levd et komfortabelt liv – i stedet ble hun fagforeningsgründer.

Da Ellisif Wessel oppdaget hvordan arbeiderne ble utnyttet av det mektige gruveselskapet A/S Sydvaranger, startet en politisk oppvåkning. Hun ble med å starte Nordens Klippe i 1906.

Klikk her for å lese om hennes fascinerende liv

Den første kvinnen i hovedstyret

I 1909 ble "kvindernes Kontor" opprettet. Her er styret. Fra venstre ser vi Mathilde Olsen, Hanna Adolfsen, Anna Pleym og Helga Thorsen (senere Nitteberg).

Arbeiderbevegelsens Arkiv

Anna Karoline Pleym (nummer tre fra venstre på bildet) var kvinnesakskvinne og arbeiderbevegelsespionér, og den første kvinnen i Arbeidsmandsforbundets hovedstyre i 1908.

29 år gammel var hun blitt enke, og hadde tre barn å forsørge. Hun begynte da som veverske på Hjula Væverier, en av de største fabrikkene ved Akerselva.

I 1906 var hun sentral ved stiftelsen av Hjula kvinnelige fagforening, og hun var leder der fram til 1910. Hun var medlem av forretningsutvalget i Norsk Arbeidsmandsforbund fra 1908 til 1916, samt satt som eneste kvinne i hovedstyret i perioden 1908-11. Tekstilarbeiderne var nemlig organisert i Arbeidsmandsforbundet fram til 1924, da de brøt ut og dannet eget forbund.

Hun har fått en vei oppkalt etter seg i Oslo.

Klikk her for å lese mer om Anna Pleym

«Kvinde Vaagn op og Kræv din Ret»

Det var lenge antatt at 1918 var det året da renholderne kom inn i Arbeidsmandsforbundet. Men allerede i 1914 kom Rjukan Kvinnelige fagforening inn i forbundet, og fikk da avdelingsnummer 346. Foreningen ble stiftet tre år tidligere, under navnet Vask og Rengjøringskvindernes Fagforening, Saaheim

Klikk her for å lese om hvordan rengjøringskvinderne kom inn i Arbeidsmandsforbundet

Startet fagforening på kjøkkenet

Anna Anthoni ble den første kvinnelige stortingsrepresentanten fra Bergen og Hordaland. Før den tid hadde hun gjort en solid innsats for renholderne i Bergen og omegn.

Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Anna Berentine Anthoni ble født i Bergen i 1884 og begynte som fabrikkarbeider i tekstilindustrien som 17-åring. Hun gikk veien fra frelseskaptein til fagforeningsaktivist og stortingsrepresentant. Når Frelsesarmeen kom inn i bildet, er kildene tause om, men som tidligere statsråd Grete Knudsen, også hun bergenser, har sagt:

«I Bergen var det to steder ungdom fra arbeiderklassen kunne komme inn gratis: Det var på Folkets Hus og Frelsesarmeen».

Klikk her for å lese mer om Anna Anthoni, som startet Bergen Vakt- og Renholdsbetjenters Forening hjemme fra kjøkkenet

Bøker:

Dersom du har lyst til å lese mer om forbundets historie, ble det gitt ut to tjukke bind til forbundets 60-årsjubileum. Bøkene ble skrevet av Kåre Odlaug, og tar for seg perioden 1895 til 1955. Det sies at dette er noe av det beste som er skrevet om norsk fagbevegelse noensinne.

Binde tre i serien ble gitt ut til forbundets 90-årsjubileum, og ble skrevet av Monica Schanche og Arne Kokkvoll. Det tok for seg perioden 1895 - 1985.

For snart to år siden kom den fjerde historieboka i rekka: «Makt og motstand i hyperkapitalismens tid» 1980 - 2020, skrevet av Kim Helsvig.

Klikk her for å lese intervju med forfatteren

Klikk her for å lese anmeldelse av boka

Til landsmøte i 2019 kom historiker Harald Berntsen med boka «Tolv menn og ei kvinne», som er en bok med portretter av de første 13 lederne av Arbeidsmandsforbundet - og som var en overraskelsesgave til den avtroppende forbundslederen Erna Hagensen.

Klikk her for å lese intervju med forfatteren

Berntsen skal lansere ei ny bok under årets landsmøte, om Hans Berntsen. Hans Berntsen er kanskje arbeiderbevegelsens gjennom tidenes fremste agitator og organisator. Han ble født i 1870 i Langvassgrend ved Mo i Rana. I løpet av sin tid var han med å starte 400 fagforeninger, og gjorde at Arbeidsmandsforbundet raskt vokste til LOs største forbund.

Møteprotokoller og årsberetninger er digitalisert

Hvis du vil gå enda dypere inn i materien, bør du ta et besøk til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) i Oslo. I anledning forbundets 125-årsjubileum ga de forbundet en gave for ettertiden: De digitaliserte alle møteprotokoller og årsberetninger fra 1895 og fram til 2020.

Klikk her for å lese mer om jubileumsgaven fra Arbark til Arbeidsmandsforbundet