Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Bussbransjeavtalen er en unik konstruksjon i norsk arbeidsliv. Fire ulike fagforbund og to arbeidsgiverforeninger er samlet i en felles tariffavtale. Både LO og YS er part i avtalen, og det er en felles uravstemning over avtalen på tvers av forbundene. Ingen andre tariffavtaler er konstruert på denne måten.

Fram til bransjeavtalen ble undertegnet i 2007, var det i prinsippet fire ulike tariffavtaler for bussjåførene i bransjen. Det gjorde det mulig for arbeidsgivere å spekulere i forskjellene. Da anbud ble innført i kollektivtrafikken, ble dette enda mer aktuelt.

I forrige uke ble busstreiken avsluttet. Riksmekleren tok initiativ til å bringe partene sammen etter ti dager med streik, og i løpet av natta klarte partene med riksmeklerens hjelp å få til et resultat som flertallet på arbeidstakersida sa ja til.

Siste: Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret

Nei hos LO

Flertallet på arbeidstakersida var ikke stort. Av de 36 som stemte var det 22 som stemte ja til avtalen, mens 14 stemte nei. Av de 22 ja-stemmene kom 13 fra delegasjonen til Yrkestrafikkforbundet (YTF), som er et YS-forbund. Blant LO-forbundene var det et klart nei-flertall.

Bussjåførene har gjennom streiken opparbeidet seg en enestående støtte i samfunnet. To ulike meningsmålinger som ble publisert den dagen meklingen ble gjenopptatt, viser at det norske folket støtter streiken og bussjåførenes krav.

Etter at resultatet har blitt kjent, har det kommet ulike reaksjoner. Fellesforbundets forhandlingsleder Dag Einar Sivertsen, mener at forhandlingsresultatet er positivt og et nytt skritt i riktig retning. Hans forbundsfelle, Annstein Garnes, tillitsvalgt i Unibuss i Oslo er av en helt annen oppfatning: «Dette er et råttent tilbud som jeg håper alle fornuftige mennesker sier NEI til.» Hans umiddelbare reaksjon var: – Resultatet er et svik mot bussjåførene.

Debatt: Bussbransjen begår langsomt selvmord – men kan fortsatt reddes, skriver sjåfør

Konkurranse på lønn

Også tidligere år har det vært en klar splittelse på arbeidstakersida om resultatet i tariffoppgjøret. YTF har gjennomgående vært mer positive til resultatet enn LO-sida. Stein Guldbrandsen i Fagforbundet har vært med helt siden avtalens fødsel i 2008, og har blitt nedstemt flere ganger. Men han forsvarer bussbransjeavtalen og at det er en felles avstemning.

– Det må være sånn. Splitter vi det opp, risikerer vi å få ulike avtaler og dermed konkurranse på lønns- og arbeidsvilkår, uttalte Guldbrandsen til Klassekampen i en kommentar til avstemningen.

Det er langt fra resultatet i meklingen til krav om et tillegg på 40 000 kroner. 40 000 kroner trengs for at bussjåførene skal komme opp på industriarbeiderlønn.

– Årslønnsveksten blir nærmere 20 000 kroner for den enkelte sjåfør, sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum da streiken var over. For å få til det må en regne med veksten i årslønn fra 2019 til 2021, men hvis en regner årslønnsveksten over to år, kan til og med veksten være over 20 000 kroner.

Arbeidstida følger skoleåret: Bussjåfør Geir Håvard er på jobb 55 timer i uka – men får kun betalt for drøyt 35

11 700 kroner i året

Tilleggene i år er 2 kroner fra 1. april og 3,50 fra 1.oktober. I regnestykket legges også til at det gis 1 krone i fagarbeidertillegget. I virkeligheten er det bare 28 prosent av bussjåførene som har dette tillegget.

For å bli enige har partene også forhandlet tilleggene for neste år. Fra 1. april neste år skal det gis et tillegg på 2,50 kroner. Dette tillegget kommer oppå det som avtales mellom LO og NHO i neste års mellomoppgjør. Det er selvsagt umulig å spå om neste års oppgjør. Men hvis en regner med at det gis 3 kroner i generelt tillegg, vil lønnsveksten for bussjåfører med fagbrev være 23 400 kroner over to år, altså 11 700 kroner i året.

Arbeidsgiversida sa etter oppgjøret at oppgjøret var innenfor rammen av frontfaget. Det er etter beregninger Magasinet for fagorganiserte har gjort, feil. Den økonomiske rammen for frontfaget var på 1,7 prosent. Rammen for bussbransjen er etter våre beregninger 2,1 prosent.

Leder for bussjåførene: – Jeg måtte tenke meg om flere ganger, men jeg er like forbanna

En ny streik

For bussjåfører som Annstein Garnes er dette selvsagt alt for lite, og han har mange med seg. I disse dager arrangerer forbundene informasjonsmøter over hele landet der de informerer om resultatet. Her kan forbundsledelsene møte stor motstand, og det kommer til å bli mange bussjåfører som kommer til å stemme nei.

Hvis flertallet av bussjåførene stemmer nei, blir det ny streik. Nei, i en uravstemning etter en streik er så uvanlig at ingen av de Magasinet for fagorganiserte har snakket med, kan huske at det har skjedd.

En ny streik vil være unik, og det er ikke så sikkert at det vil være mulig å beholde den store støtten i befolkningen hvis bussene igjen slutter å gå.

Uravstemningen avsluttes 22. oktober. Etter det er det fire dagers varslingsfrist før det kan bli ny streik.

Streiken har vist at det er stor utålmodighet blant bussjåførene. Kampviljen har vist at de mener alvor med kravet om å komme opp på industriarbeiderlønn. Bussbransjen har store problemer med å rekruttere sjåfører.

Dette er et godt utgangspunkt for stor lønnsvekst for bussjåførene i årene som kommer.