Kongsberg først ut på Telenors 5G
En superteknologisk strekning på 3 kilometer i Kongsberg skal ha selvkjørende busser og lynraskt mobilt internett.
PÅ FØRSTE RAD: Erna Solberg, Sigve Brekke og Berit Svendsen.
Leif Martin Kirknes
leif.kirknes@lomedia.no
Telenor la i dag frem sitt veikart mot 5G, som er neste steg innen mobil kommunikasjon. Konsernsjef Sigve Brekke og Skandinavia-sjef Berit Svendsen forklarte at de ruller ut 5G i Norge i 2020.
Men allerede senere i år håper de å få på plass et pilotprosjekt i Kongsberg. Planen er å tilgjengeliggjøre teknologien over en strekning på rundt tre kilometer der nye løsninger slik som selvkjørende busser kan testes ut.
– Kongsberg blir den første byen i Norge som skal få oppleve den nye spennende 5G-teknologien. Da kan vi teste ut konsepter som selvkjørende busser eller selvkjørende snøbrøytere som er nødt til å kunne forstå forskjellen på snø og menneske, sier Berit Svendsen, som legger til at beboerne på strekningen også skal få tilgang til 5G for å kunne surfe på det raske nettet.
• Jan Tore Sanner: – IT-debatten har gått fra å handle om budsjettsprekker til å handle om hastighet
Spinnville hastigheter
5G-teknologien byr på meget pålitelig kommunikasjon med kvalitetsgaranti og lav forsinkelse, slik det bør være når man begynner å sende kjøretøy som kommuniserer med hverandre og sine omgivelser ut på veien eller å knytte mobil kommunikasjon tett inn i operative helsetjenester.
I tillegg er det mulig med hastigheter svært mye høyere enn dagens teknologi 4G. I en labtest i fjor klarte Telenor å demonstrere en hastighet på 71 gigabit per sekund på 5G. Til sammenligning kan vi i Nettverk-redaksjonen notere oss 53,5 megabit per sekund i nedlastingshastighet på Telenors nett i 9. etasje i et kontorbygg tvers over gata fra Gunerius i Oslo sentrum klokka 12:55 i dag på en Samsung S8.
Merk benevnelsen: 53,5 megabit. Det kan omregnes til 0,05 gigabit. Nettverk-redaksjonen har tidligere notert seg 4G-hastigheter på rundt 100 megabit under optimale forhold. 0,1 gigabit, altså. En gjennomsnittlig bredbåndslinje i Norge er på 0,043 gigabit ifølge februar-tall fra SSB. Siste versjonen av 4G-teknologien (4G++) kan for øvrig teoretisk gi 0,45 gigabit til mottakere som støtter det.
• Fra 2014: «Åpner lynraskt T-baneinternett» (4G på Grorud-banen)
TALER: Berit Svendsen og Sigve Brekke forteller om 5G-planene sine.
Leif Martin Kirknes
Evolusjon og revolusjon
5G kalles gjerne både for evolusjon og revolusjon. Men mer sentralt som hastighet står poenget om at det også kan by på kvalitetssikret kommunikasjon og lav forsinkelse. Det er det som gjør teknologien til mer enn evolusjon.
5G kan brukes ulikt avhengig av formål. En parkeringsplass trenger ikke ha tilgang på 71 superrask kommunikasjon for å varsle at det er blitt ledig parkeringsplass. Men det er viktig for parkeringsselskapets omsetning at omgivelsene får vite at den er ledig. En garantert tjenestekvalitet vil ikke minst være viktig for nødtjenester og helse.
Videotitting på den annen side, krever gjerne litt hastighet, men direktesendt video over internett har gjerne «buffer»-teknologi innebygget, der du ligger litt i forkant og «har noe å gå på» om kommunikasjonsteknologien sliter med litt småforsinkelser.
Mens selvkjørende biler må kunne få informasjon med ekstreme krav til at det ikke er forsinkelser, slik at de kan bråbremse på flekken om veien forteller dem at de må det, eller i det hele tatt opprettholde optimal kjøring når alle bilene på hele E18 skal samarbeide om trafikkflyt.
FØLGER MED: Kongsberg-gruppens direktør Hege Skryseth og IKT Norges direktør Heidi Austlid.
Leif Martin Kirknes
Bygger videre på 4G
Rent teknisk er 5G såkalt skivedelte nettverk. Det opprettes hos basestasjonen ulike logiske nettverk på toppen av fleksibel infrastruktur, der hver skive bruker nettverket i tråd med sitt bruksområde. Ulike bruksområder som helsetjenester, industri og soner for autonome kjøretøy får hvert sitt eget logiske nettverk innenfor samme nettet tilpasset sine behov og uten å gå på bekostning av hverandre.
Berit Svendsen sier forbrukerne har vært med på å lede frem mye av utviklingen innen 4G. Der er vi verdens beste land på kapasitet og dekning. Men på 5G ser hun for seg at offentlig sektor og bedriftsmarkedet blir de aller største driverne.
– Når 5G kommer blir det naturlig at bilene blir selvkjørende. De kommer til å snakke med hverandre og kjøre så tett som mulig for å bruke minst mulig energi og ha minst mulig luftmotstand. Sensorer langs veien kommer til å si fra til bilene om det er noe livsfarlig rundt neste sving, og så vil bilene adlyde sensorene. Eller kanskje får bilene beskjed om at det er klar bane og kan kjøre for full guffe, sier hun.
• Fra jakten på summetonen til kunstig intelligens
Konsernsjef Sigve Brekke legger til at de ikke dermed slutter å tenke på 4G-nettet. Telenor investerer store summer på å bygge nettverk. Det må de for å sikre kapasitet når 5G kommer. 5G-nettet bygger videre på 4G-nettet.
På toppen av det hele bygger Telenor nettverk som dingser kan bruke til å kommunisere, fremhever han.
POLITIKERE: Henrik Asheim (H) og Torstein Tvedt Solberg (Ap).
Leif Martin Kirknes
Kanskje får laksen 5G?
Siste på den fronten er at Kongsberggruppen kanskje skal utruste utvalgte laks (!) med internett. Telenor vil være med på det. Selskapet har inngått et samarbeid med oppdrettsnæringen og selskapet Salmar som med hjelp av mobilkommunikasjon kan flytte sine oppdrettsanlegg lenger ut på havet.
– Skal vi øke antallet fisk hos oppdretterne må vi lenger ut til havs. Det er neste måten å greie og håndtere det, sier Sigve Brekke, som forteller at «deep sea»-oppdrett vil kunne hjelpe mot sykdomsproblematikk som lakselus.
Plattformer er allerede godt utrustet med sensorer, 20.000, som gjør at det bare trengs tre folk på skift for å holde det gående. Det er første plattform av denne typen som er laget noen sinne. Salmar vil på sikt helst fjernstyre plattformene.
– Telenor ønsker å bli en del av dette. Ikke bare skal vi kunne ha sensorer på stålkonstruksjoner, men på selve laksen også. Om lederlaksen har sensorer kan vi skjønne hvordan ting som foring kan optimaliseres. Det vil Telenor være en del av, sier Brekke.
DEBATT: Paneldebatt mellom Torstein Tvedt Solberg (Ap), Henrik Asheim (H), Hege Skryseth fra Kongsberg Gruppen, Rolf Assev fra StartupLab, Heidi Austlid fra IKT-Norge og Torgeir Knag Fylkesnes (Sv).
Leif Martin Kirknes
Vil ha med staten
Utover å få på plass 5G i 2020 mens 4G videreutvikles, ønsker Telenor å satse på spisskompetanse innen kunstig intelligens og tingenes internett samt drive frem mer privat/offentlig samarbeid.
– Ingen private aktører vil ha mulighet til å bygge 5G-dekning langs hele Norges veinett. Her må vi tenke nytt sammen med myndighetene, sier Berit Svendsen, som etterlyser at alle småtiltak samles i et større initiativ i regi av det offentlige.
• Telenor og Cyberforsvaret skal samarbeide om IT-sikkerhet
En spørreundersøkelse Telenor har fått gjennomført, antyder sågar at digitale veier anses som viktigere enn fysiske veier.
– Gjennom fire generasjoner med mobilnett har Norge vært et verdensledende teleland. Når neste generasjon nå er på trappene – og bringer med seg et hav av nye muligheter – er det ingen grunn til at vi skal være dårligere. Da må vi alle dra i samme retning; teknologibedriftene, myndighetene og resten av norsk næringsliv.
Blir noen vanskelige valg
– Fantastiske muligheter i 5G, men jobben min er ikke å bare være entusiast, sier statsminister Erna Solberg.
INNLEGG: Erna Solberg talte for forsamlingen hos Mesh i Oslo.
Leif Martin Kirknes
Statsminister Erna Solberg holdt innlegg da Telenor la frem sine tanker rundt 5G. Hun synes det byr på fantastiske muligheter, men tar innover seg at digitalisering og automatisering kan bli krevende for enkeltpersoner og samfunnet og også byr på utfordringer innen personvern og sikkerhet.
– Vi blir stilt overfor noen vanskelige valg i årene som kommer, sier Solberg.
Les også: Her er de 50 fremste kvinnene i norsk teknologibransje
Et godt samfunn
For hva skal sjåførene som erstattes av selvkjørende biler ta seg til? I tillegg peker Solberg på at det må stilles noen krav med hensyn til sikkerhet før selvkjørende biler ruller rundt på alle landets veier.
– Min jobb er jo ikke bare å være entusiast, men også å stille spørsmål om hvordan vi skal håndtere dette. Teknologi er ikke et mål i seg selv. Målet for politikken er å ta vare på et godt samfunn, sier hun.
Kompetanse og bedriftsrammevilkår
Hun har fire punkter hun mener står sentralt i alt dette:
• Utdanning og kompetanse er nøkkelen til verdiskapning i fremtiden. Det må lages systemer som sørger for at ingen går ut på dato og at endringer ikke gjør folk overflødige. Ellers vil ikke folk bli med på endringen. Det må sørges for kompetanse i alle deler av befolkningen.
Les også: "Kidsa" fikk kodegave av Statnett
• Bedriftenes rammevilkår. Skaperkraft og arbeidskraft sikrer nye arbeidsplasser som igjen sikrer inntekter som betaler for offentlig velferd, mener Erna Solberg. Derfor må det sikres gode rammevilkår for gründere og innovasjon og nye arbeidsplasser i små- og mellomstore bedrifter. Regelverk må endres for å muliggjøre uttesting av nye løsninger. Vi må komme inn i en rutine der det foregår kontinuerlige regelendringsprosjekter heller enn sporadiske skippertak.
Les også: Abelia-direktør Håkon Haugli venter utålmodig på oppdatert regelbok
Verdensledende og bedre databruk
• At norsk offentlig sektor er verdensledende innen digitalisering. Tempoet skal økes. Innbyggere og næringsliv skal ha digitale tjenester i verdensklasse. Offentlige systemer skal snakke sammen slik at innbyggerne bare trenger å gi samme informasjon én gang. Men Erna Solberg mener innovasjon ikke skjer så ofte hos de offentlige kontorer og at det derfor trengs nyskapende bedrifter og gründermiljøer for å drive innovasjon fremover. I denne sammenheng legger Solberg at private aktører også må få mulighet til å drive med for eksempel velferd.
Les også: Digitalisering i det offentlige snegler seg fremover
• Offentlig sektor må forvalte sine data bedre. Det ligger mange næringsmuligheter i for forskning. utvikling og analyse innen såkalte store data, og Norge har noen datasett som er helt unike.
Les også: Leteaksjon-app vant på teknologisk innovasjonskonferanse
