Teknisk beregningsutvalg:
Helseansatte er lønnsvinnerne de siste årene
Sykepleierne har ikke blitt hengende etter på lønn. Snarere tvert imot. De har fått større lønnsvekst enn de fleste andre, ifølge nye tall.
Sykepleierne er kjent for å slå på tromma når de fremmer sine lønnskrav. Det har også gitt dem større tillegg enn andre grupper.
Leif Martin Kirknes
torgny@lomedia.no
Da Teknisk beregningsutvalg (TBU) i februar la fram de foreløpige tallene for lønnsveksten i 2020, kom det skarpe reaksjoner.
Spesielt sykepleierne ble framstilt som lønnstaperne i 2020. Sykepleierforbundets leder, Lill Sverresdatter Larsen, og Unio-leder Ragnhild Lied var oppbrakte. De gikk til angrep på frontfagsmodellen som lar konkurranseutsatt industri sette nivået for lønnstilleggene.
Lite lønn i 2020
Larsen og Lied viste til at de ansatte i helseforetakene bare hadde hatt en lønnsvekst i 2020 på 1,75 prosent. Industrien hadde hatt en lønnsvekst på over 2 prosent. Finansnæringen og varehandelen hadde en enda høyere lønnsvekst.
En gjennomgang av tallene fra TBU de siste ti årene, viser at 2020 var et unntaksår. Stort sett har ansatte i helsesektoren ligget på pluss-siden sammenlignet med industrien.
Siden 2011 har lønnsutviklingen for ansatte i helseforetakene nesten konsekvent hatt et større lønnstillegg enn ansatte i industrien.
Spesielt sammenlignet med industriarbeiderne har ansatte i helseforetakene fått større tillegg. TBUs tall gjelder for hele helsesektoren, og er ikke delt opp på de ulike yrkesgruppene som leger, sykepleiere og helsefagarbeidere.
Lønn i helseforetak mot industriarbeiderlø
Også hvis en ser på lønnsutviklingen de siste fem årene, kommer ansatte i helseforetakene godt ut sammenlignet med andre grupper. Lønnsveksten for helseansatte har i disse årene vært på 15,0 prosent, mens industrien, staten, de øvrige Spekter-ansatte og sannsynligvis kommunesektoren har hatt en til dels betydelig lavere lønnsvekst.
Ulike gruppers lønnsutvikling fra 2015 til 2020
– Dette er bare snakk om ti-deler, og slett ikke nok når grunnlønna er så lav, sier lederen i sykepleierforbundet når FriFagbevegelse spør om hennes kommentar.
Sverresdatter Larsen mener at det må gis store prosenttillegg til hennes medlemmer, sykepleierne. Larsen mener hvis en ser utviklingen over de siste 20 årene, viser det seg at sykepleierne har tapt i forhold til industrien.
Politikere på banen
– Å øke lønna er den raskeste måten vi kan sørge for at det blir flere sykepleiere på. Mangel på sykepleiere er allerede et samfunnsproblem, sier Larsen.
Hun er ikke imot frontfagsmodellen.
Analyse: «Dette vil påvirke hvordan lønna di blir i årets lønnsoppgjør»
– Modellen må bare praktiseres på en annen måte, svarer hun.
Hennes modell er at det gis et varig lønnsløft for hennes grupper, og da snakker hun ikke bare om ti-dels prosenter, men flere prosent i lønnstillegg.
Etter hennes syn er situasjonen for fastlåst mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene, slik at politikerne må på banen for å gi sykepleierne et nødvendig lønnsløft.
Lønnsoppgjøret: Nå er det brudd. Dette bør du vite
Frontfagsmodellen legger til grunn at lønnsveksten for industrien, som er utsatt for internasjonal konkurranse, ikke må være større enn at den beholder sin konkurransekraft.
Hvis andre bransjer får øke sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil det legge press på konkurranseutsatte næringer og drive opp lønnsnivået der. Da vil norske virksomheter tape i konkurransen mot virksomheter i andre land, og Norge kan risikere industridød.
Kritikk av frontfaget
Kritikken mot frontfagsmodellen er at den kan sementere lønnsforskjeller. Den kan for eksempel gjøre det vanskelig å få til forskjellen i lønn mellom kvinner og menn blir mindre.
Sykepleierforbundets krav om politisk støtte, har fått respons fra Fremskrittspartiet. Siv Jensens angrep på frontfagsmodellen og støtte til ekstra lønnstillegg til lærere og sykepleiere på landsstyremøte søndag 21. mars har fått mye oppmerksomhet.
