Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Hva skjer hvis ikke statseide Vy, Flytoget eller begge får jernbanen på Østlandet før 25. desember 2023?

Da må togstrekningene ut på anbud, ifølge Samferdselsdepartementet.

Det er EUs jernbanepolitikk og Solberg-regjeringas jernbanereform som skaper hodebry for regjeringa. Fristen er kort, og konsekvensene store.

– Vi ser logikken i å tegne opp kartet før man begir seg ut på vandring. En grunn til at vi ikke kan gjøre det i den rekkefølgen nå, er tidsfristen første juledag 2023.

Det sier statssekretær i Samferdselsdepartementet Johan Vasara (Ap) til FriFagbevegelse etter et debattmøte om oppdelinga av jernbanen på Østlandet 20. september.

Regjeringa har fått mye kritikk for at Jernbanedirektoratet nå skal dele jernbanen på Østlandet i to, før de skal utrede om Flytoget og Vy skal slås sammen.

Flere har ropt varsku om både løftebrudd og bakvendt politikk.

Men selv om de vil se på å samle de to selskapa, må direktetildelinga altså skje først, ifølge Vasara.

– Vi er opptatte av å ha en sterk statlig styring av norsk jernbane, understreker Vasara.

Oppsplitting av jernbanen: Hundrevis av jernbanefolk forlater Ap

Ingen fra høyresida

På debattmøtet, arrangert av Lokomotivpersonalets forening Oslo og Oslo distrikt konduktørforening, møtte fire politikere i panelet:

Mímir Krístjansson fra Rødt, Mona Fagerås fra SV, Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet og regjeringas utsending Vasara fra Arbeiderpartiet.

Med andre ord et ganske venstrevridd panel.

Under debatten varsla Fagerås at SV kommer til å levere et stortingsforslag om å stoppe oppdelinga av jernbanen på Østlandet.

Rødt har tidligere varsla at de vil kalle inn samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) på Stortinget for å svare om Flytoget/Vy-saken.

Lundteigen svarte også kort og konsist, «ja», når han ble spurt om han mente oppdelinga av Østlandet gikk mot Hurdalsplattformen.

Mannstungt og venstrevridd i debattpanelet. Fra venstre: Mímir Krístjansson, Mona Fagerås, Per Olaf Lundteigen og Johan Vasara.

Herman Bjørnson Hagen

Stoler på direktoratet

Vasara sier at regjeringa ikke har bestemt at det skal være to togselskaper på Østlandet.

– Det regjeringa har sagt er at Jernbanedirektoratet får vurdere begge de to statseide togselskapa når de legger opp kabalen, med sikte på å oppnå det tilbudet som er best for de reisende, sier Vasara.

– Dette handler til sjuende og sist om å øke jernbanens konkurransekraft, og få deg og meg til å velge jernbanen når vi våkner om morgenen, legger han til.

Nå som Jernbanedirektoratet har valgt å gå til samtaler med Flytoget om Østlandet 2, må Flytoget bruke ressurser på å ruste opp administrasjonen og på konsulenttjenester. Samtidig har regjeringa sagt vi må spare penger framover.

– Hvordan kan regjeringa forsvare pengebruken når dere sier vi skal spare penger?

– Vi legger til grunn at det også inngår i vurderingene direktoratet nå gjør. Det ligger i deres mandat å ta til seg alle typer argumenter. Pris og kostnadsbilde er selvfølgelig viktige faktorer oppi det her, spesielt i en tid med et strammere økonomisk handlingsrom.

EUs jernbanepakke: Norge kan få unntak fra EU-kravene om anbud på togtrafikken, tror regjeringen

Hvem bestemmer?

Statssekretæren trekker flere ganger fram at det er Jernbanedirektoratet som styrer denne prosessen. Men er det politikerne eller direktoratet som faktisk bestemmer?

– Politikerne, altså regjeringa, har gitt et mandat til Jernbanedirektoratet. I det mandatet har direktoratet fått et faglig spillerom til å finne de beste løsningene.

Her ramser Vasara opp en rekke kriterier og føringer regjeringa har gitt direktoratet, men regjeringa har ikke gått inn og gitt noen føringer for hvilket selskap direktoratet skulle gå for.

Jernbanedirektoratet har også tidligere bekrefta at de ikke fikk noen føringer fra politikerne om hvilket selskap de skulle velge som foretrukket avtalepartner.

– Er dere villige til å gi enda tydeligere føringer til direktoratet?

– Regjeringa har gitt fra seg et mandat, der ligger den en rekke føringer. De føringene ligger fast, og vi legger til grunn at direktoratet med bakgrunn i det gjør jobben sin, og tar vurderinger som er til det beste for jernbanen.

Vasara sier også at regjeringa har hatt dialog med direktoratet om hvordan mandatet skal tolkes.

Tog på Østlandet: Helt bak mål å splitte togtilbudet på Østlandet i to, mener samferdselssjefen i Viken

Rydde opp

Selv om mye av kritikken under debatten blei retta mot Vasara og regjeringa, var det enighet om at dette handla om å rydde opp etter Solberg-regjeringas EU-vennlige jernbanereform.

Reformen gikk ut på å konkurranseutsette jernbanen – noe som har ført til at svenske SJ kjører toga nordover, Go Ahead sørover og Vy vestover.

I tillegg kommer Flytoget på linja mellom Drammen og Gardermoen.

– Jeg syns ikke det er vanskelig å stoppe Frp sin politikk, jeg syns det er artig, svarte Vasara på kritikken.

Kan være enkelt

FriFagbevegelse har avslørt at Jernbanedirektoratet ikke henta inn en eneste vurdering utenfra før de gikk for å dele opp Østlandet mellom to selskaper.

Igjen var det tidsfristen som var problemet.

– Man kunne kanskje fått en hurtigutredning på plass, men det kunne man også stilt kritiske spørsmål til. En lang, god og grundig utreding fra for eksempel Transportøkonomisk institutt, ville vært vanskelig med tanke på tidsfristen, sier Vasara.

Johan Vasara

Herman Bjørnson Hagen

– Hvorfor kreves det et så stort arbeid å slå sammen de to selskapa? Man kunne kanskje også sett på å slå sammen Spordrift med Bane Nor ganske enkelt?

– Ja, det kan være enkelt når det er reine statseide selskaper det er snakk om, men det er likevel noen grunnprosesser som må ivaretas. Det er kreditorer som har et forhold til selskapa, og igjen de ansatte.

Regjeringa har også varsla at de skal gå gjennom selskapa i jernbanesektoren, også Bane Nor, Spordrift og de andre drifts- og vedlikeholdsselskapa. Regjeringa vil ha en mer samla og helhetlig jernbanesektor, sier Vasara.

– Det kan for eksempel gjøres i form av sammenslåinger eller å hente ting tilbake til Bane Nor.

– Så konklusjonen er at det er mye som vurderes før man konkluderer med noe?

– Det er som nevnt grundige vurderinger som må gjøres før vi gjør endringer som berører tusenvis av menneskers arbeidshverdag. Det tar tid å belyse alle konsekvensene slike endringer kan ha for selskapa i jernbanesektoren generelt, og de ansatte spesielt, men vi vil jobbe så raskt som mulig.

– Det er satt opp en ambisiøs framtidsplan for vurderingen av selskapsstruktur.

Hva LO mener: LO håper regjeringa dropper oppdeling av jernbanen på Østlandet

Vil ikke gi fra seg talla

Vy har gått ut med at de vil tape to milliarder kroner i stordriftsfordeler om de mister drifta av halve Østlandet. Det regnestykket har verken regjeringa eller Jernbanedirektoratet fått se, sa Vasara under debatten.

– Kan dere ikke gå inn og si: «det her er et statlig selskap, dere må gi oss talla nå»?

– Som eier av Vy, vil departementet få en gjennomgang av tallgrunnlaget innen kort tid. Jeg legger også til grunn at Vy syner sine kort i samtaler med direktoratet. Det er viktig kunnskap for direktoratet, hvis Vy faktisk kan vise til at det er snakk om så store summer.

– Det er ikke en direkte forhandling heller, det er det som er det litt kinkige med direktetildeling. Det er en forhandling med ett og ett selskap, ikke konkurranse mellom to selskaper, understreker Vasara.

– En konklusjon her kan bli at direktoratet ser at det er mest formålstjenlig å gå videre med Vy, også på Østlandet 2, avslutter statssekretæren.