Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Mandag falt dommen i Arbeidsretten der Innlandet Distribusjon AS i Lillehammer sine rutiner, med å avkorte eller avvise avisbudenes krav om mertidsbetaling, ble kjent tariffstridig. Mertid er arbeidstid som går utover tiden en budrute er forhåndsberegnet å ta.

Nå mener Fellesforbundet at det finnes avisbud over hele landet som ikke har fått den betalingen de skal når de har jobbet lenger enn forhåndsoppsatt rutetid.

– De vil også ha krav på etterbetaling etter dommen, sier faglig sekretær, Sissel Karlsen.

Bakgrunn: Avisbudene jobbet tusen ganger uten betaling. Nå har de vunnet i retten

Kjenner til lignende saker

Dommen tok utgangspunkt i krav fra fem-seks avisbud, og inneholdt også et punkt om at avisbudene skal ha etterbetalt kravene sine. Bare kravene fra de fem-seks avisbudene vil beløpe seg til rundt 100.000 kroner, men Fellesforbundet mener dommen ikke begrenser etterbetaling til bare disse budene. I dommen heter det nemlig at:

"Krav som er avslått eller avkortet i strid med den tarifforståelsen Arbeidsretten har lagt til grunn, vil være tariffstridige og arbeidsgiver vil være tariffrettslig forpliktet til å etterbetale de berørte arbeidstakerne."

– Det er flere bud som har fått avvist sine krav om mertid også på Lillehammer, påpeker Karlsen.

Hun understreker at dommen ikke bare gjelder bedriften på Lillehammer, men alle avisbudmedlemmer med tariffavtale i bedriften som ikke har fått mertid.

– Vi kjenner til lignende problemer i så godt som alle firmaene. Et avisbud fra en annen kant av landet fortalte i Arbeidsretten at de fikk beskjed om at det ikke var lov å skrive mertid, men som etter kontakt med forbundet fikk presset igjennom at dette kunne føres opp. Vi har også mange utenlandske bud som ikke klarer å ta tak i problemet. Det kan derfor være flere hundre avisbud som har krav på etterbetaling, sier Karlsen.

Hun innrømmer imidlertid at det vil kreves dokumentasjon for å kunne fremme krav om etterbetaling av mertid.

– Vi har en del utlendinger som ikke har krevd mertidsbetaling fordi de har fått beskjed om at de ikke kan skrive mertid. Vi har også folk som har gitt opp å skrive opp mertiden. Da har vi et problem, for dokumentasjon vil være viktig, sier hun.

Avsløring: Selskap stjal lønn fr ansatte, men fikk likevel nye oppdrag fra Postnord

Faglig sekretær i Fellesforbundet, Sissel Karlsen, er fornøyd med dommen fra Arbeidsretten, men frykter arbeidsgiversiden vil forsøke å bagatellisere den.

Roy Ervin Solstad

– Husk å registrere mertiden

Karlsen er uansett sikker på at man vil finne avisbud med dokumentasjonen i orden.

– Det vil ikke bli enkelt, og vi kan nok få en del saker inn for forliksrådet, men vi vil nok også finne folk med full oversikt over tidligere innleverte mertidskrav. Mye har nok skjedd muntlig på natta, men det kan finnes eposter eller meldinger som kan brukes som dokumentasjon. Det må sees på i hvert enkelt tilfelle, sier hun.

Karlsen mener likevel at det aller viktigste blir å dokumentere og kreve betalt for mertid framover.

– Dersom avisbudene jobber mertid, må de skrive det opp, slik at de får betalt for jobben de gjør. Jeg frykter at arbeidsgiversiden vil prøve å bagatellisere dommen ved å hevde at de fremdeles kan avslå eller avkorte krav om mertidsbetaling, men når Arbeidsretten var enstemmig, burde de skjønne at heller ikke NHO er enige i at de kan fortsette som før, sier hun.

Karlsen vil nå sørge for at både Fellesforbundets avdelinger, samt medlemmer innen avisbudbransjen får informasjon om hvordan Arbeidsrettsdommen skal forstås, og hva de bør gjøre med krav om etterbetaling og videre registrering av mertidsarbeid.

– Det beste ville være hvis man enten lokalt eller sentralt kom fram til en felles mal for hvordan mertidsarbeid skal registreres. Da ville man sluppet mange framtidige konflikter, sier Sissel Karlsen.

Mye lest: Når folk ikke rekker ferga, får bryggemannskapet ofte skylda. En gang fikk Cato en pistol mot hodet

Mediebedriftens Landsforening er ikke enig

Leder for juridisk avdeling i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Pernille Arneberg Børset, skriver i en epost at de ikke kjenner seg igjen i virkelighetsbeskrivelsen, om at bud har fått beskjed om ikke å fremme mertidskrav eller har følt seg truet til ikke å fremme slike.

Hun mener dommen ikke vil ha praktisk betydning utover den konkrete tvistesaken i Lillehammer, og at avsnittet i dommen som sier at arbeidsgiver vil være tariffrettslig forpliktet til å betale berørte arbeidstakere dersom mertidskrav er blitt avslått eller avkortet i strid med Arbeidsrettens tariff-forståelse, ikke kan sees på isolert.

– Etter vårt syn må det avsnittet selvfølgelig leses i sammenheng med resten av dommen. Vi vil for eksempel peke på avsnitt 67 der det fremgår at arbeidsgivere nettopp kan avslå ubegrunnede krav og krav som ikke er bevist at er reelle mertidskrav. Fra vår side er det derfor viktig å presisere at dommen i det vesentlige ikke synes å ha stor praktisk betydning utover den konkrete tvistesaken og at dommen heller ikke tar stilling til om og hvor mye som skal tilbakebetales til det enkelte bud, skriver Pernille Arneberg Børset i MBL. 

Mye delt: Sosial dumping, ropte Ringnes-ansatte. Nå er 200 arbeidsplasser reddet

– Vil gjelde alle med reelle krav

Sissel Karlsen mener MBL tolker dommen feil.

– Fellesforbundet mener dommen gir viktige avklaringer som vil få stor praktisk betydning. Mange avisbud har dessverre opplevd å få avvist mertidskrav, og mange har derfor også sluttet å fremme krav. Det er ikke riktig at arbeidsgiver fortsatt kan avslå krav etter eget skjønn. Det er kun i de situasjoner hvor avisbudet fremmer krav uten faktisk å ha arbeidet utover den fastsatte arbeidstiden at et krav kan avslås. Slike fiktive krav vil selvsagt aldri kunne danne grunnlag for mertidskrav. Det sentrale er altså at avisbud som arbeider utover fastsatt arbeidstid også vil få betalt den faktiske tiden de arbeider, sier Karlsen.

Hotell- og restaurant-arbeidarar tapte lønnskamp i Arbeidsretten: – Vi får klar beskjed om at vi ikkje er så mykje verd, seier tillitsvalde Inger