Kjell Magne Opheim 

Tillitsvalgt i EL og IT Rogaland, podkaster (Ohms lov) og elektriker 

Ulf Nagel Jæger 

Styremedlem i Østfold SV 

Arne Christian Rødby

Ansattes representant i styret og leder for LO klubbene i Aker Solutions. 

Norsk industri, herdet og raffinert gjennom tiår med krevende operasjoner i Nordsjøen, retter nå blikket mot kjernekraft. Med Aker Solutions i spissen, posisjonerer landets leverandørindustri seg for det voksende markedet for små modulære reaktorer (SMR).

Erfaringen fra olje og gass er direkte overførbar og gir industrien et nytt og ekte bærekraftig bein å stå på i det grønne skiftet. Kjernen i denne muligheten er imidlertid ikke SMR-konseptet i seg selv, men selve modulfilosofien. 

En strategisk vei inn i den globale kjernekraftindustrien 

Den ene veien går gjennom formaliserte, strategiske samarbeid.

Et tydelig eksempel er avtalen Aker Solutions har inngått med britiske Rolls-Royce SMR om å bygge sentrale moduler til deres små modulære reaktorer. Her blir verftet på Stord med sin spisskompetanse fra offshoreindustrien utpekt som en sentral produksjonsenhet.

Denne modellen innebærer et tett partnerskap hvor Aker blir en hovedleverandør, ikke bare til ett prosjekt, men til en hel serie av Rolls-Royce reaktorer globalt.

Dette er en langsiktig satsing som plasserer konsernet sentralt i en helt ny og internasjonal verdikjede på lengre sikt. Aker Solutions har allerede allokert titalls ingeniører til denne satsingen, og oppstart av selve byggingen er estimert til 2029. 

Storskala muligheter: Mer enn bare små reaktorer  

I tillegg til SMR markedet finnes det også muligheter innen større, tradisjonelle reaktorer som bygges med moderne metoder.

Konseptet BWR-N (Boiling Water Reactor-Nordic) er en forbedret versjon av velprøvd svensk teknologi som kan levere 1000–1250 MW. Det er mer enn det dobbelte av en Rolls-Royce SMR. 

Også dette konseptet baserer seg på en modulbasert byggeprosess.

Store reaktorer gir betydelige stordriftsfordeler siden areal- og materialforbruk per produserte energienhet er lavere. Litt dyrere å bygge, mer igjen for pengene.

Modulene til dette segmentet kan norsk verftsindustri levere, noe som åpner enda et marked for eksisterende kompetanse og industrielle leverandører.

Disse reaktorene fordrer at man har bruk for den høye produksjonen i det området de skal bygges, da de store reaktorene ellers hadde utløst bygging av sterkere eller nye overføringslinjer. Slikt regionalt behov eksisterer både på Østlandets NO1 (11 TWh årlig strømimport) og i Nord-Norges NO5. 

Sjansen Norge må gripe 

Denne doble strategien lar norsk industri ta steget fra Nordsjøen til Europas nye energimarked.

Resultatet er todelt:

For det første sikrer det tusenvis av verdifulle industriarbeidsplasser. For det andre bygger vi videre på en nasjonal kompetanse som blir avgjørende den dagen Norge selv velger å satse på kjernekraft for å trygge vår egen elektriske forsyningssikkerhet. 

Muligheten for norsk industri er her nå. En passiv «vente og se» holdning er det samme som å overlate initiativet, kontraktene og arbeidsplassene til andre nasjoner.

Tvil om egne evner er ubegrunnet. For som Rolls-Royce selv bekrefter, er kompetansen i norsk industri mer enn god nok.

Tiden for å vente er forbi. Det eneste som gjenstår er viljen til å handle. Nå trengs politisk og industriell handlekraft. 

Nina Melsom

I Norge jobber flere personer deltid på grunn av helseutfordringer enn som følge av at de ikke får høyere stilling. Fire av ti jobber deltid på grunn av studier.

Årsakene til deltidsarbeid er viktige i den pågående debatten om deltidsansatte skal få overtidsbetaling når de arbeider utover sin avtalte stillingsprosent.

De aller fleste arbeidstakere som jobber deltid gjør det fordi de selv ønsker det eller trenger det. Tall for 2025 publisert av Eurostat, basert på SSBs arbeidskraftundersøkelse, viser at:

• Den vanligste årsaken til deltidsarbeid er utdanning eller opplæring – nærmere 4 av 10 oppgir dette som hovedårsak til at de jobber deltid. 

• Nærmere 18 prosent jobber deltid på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse. 

• Til gjengjeld oppgir bare vel 1 av 10 mangel på heltidsjobb som hovedårsak til deltidsarbeid. 

Hele, fulle stillinger er og skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Men deltid finnes av mange gode grunner, blant annet:

• Studenter som ønsker fleksibilitet

• Heltidsansattes rett til helgefri

• Personer med helseutfordringer eller som av andre grunner får tilrettelagt arbeidstid

• Ferie som må dekkes

• Seniorer som ønsker redusert arbeidstid og kombinere arbeid med pensjon

• Sykdom som oppstår brått

• I næringer med sesongvariasjoner som på hoteller og restauranter

I dag er regelen at deltidsansatte først får overtidsbetaling når de jobber utover en full stilling. Dette gir insentiver til å jobbe heltid, og skaper gjensidig fleksibilitet i arbeidsmarkedet.

Reglene gjør at arbeidstakere kan ha en lavere stilling, for eksempel på grunn av studier, og få tilbud om merarbeid ved behov uten at timekostnaden blir høyere for arbeidsgiver.  

Reglene gjør det også mulig for personer med helseutfordringer, som ikke kan binde seg til en høy stillingsprosent, å jobbe mer i perioder der helsen tillater det.

For eksempel kan en arbeidstaker med migrene jobbe mer i gode perioder. Behovet for fleksibilitet kan også handle om den enkeltes livssituasjon, for eksempel den skilte småbarnsfaren som ønsker å jobbe mer i periodene han ikke har barna. 

Men skal den gjensidige fleksibiliteten mellom arbeidstakere og arbeidsgivere få fortsette? 

Etter avgjørelser i EU-domstolen raser nå debatten her hjemme om de norske reglene for overtidsbetaling til deltidsansatte.

Utsiktene til mer overtidsbetaling kan forståelig nok virke forlokkende for den enkelte deltidsarbeider på kort sikt.

Men realiteten er at endring av reglene kan slå uheldig ut både for deltidsansatte og det store flertallet av arbeidstakere i Norge:

• Arbeidsgivere må redusere tilbudet om merarbeid til deltidsansatte, noe som vil gi reduserte muligheter for deltidsansatte.

• Arbeidsgiver kan ikke nødvendigvis tilby samme grad av fleksibilitet, for eksempel hvis arbeidstaker ønsker å bytte vakt med en annen kollega.

• Studenten som jobber deltid og tar ekstravakter kan tjene mer enn hva den heltidsansatte for samme mengde jobb gjør.

• Deltidsansatte kan miste fortrinnsretten til ekstravakter. Arbeidsgivere vil i større grad hente inn ekstra arbeidskraft ved hjelp av innleie eller tilkallingsvikarer.

• Småbarnsforeldre, eldre eller andre som ønsker å jobbe redusert, vil ikke nødvendigvis få mulighet til det.

Overtid på deltid-saken er sammensatt. I god norsk tradisjon er det gjennom respektfullt trepartssamarbeid vi finner gode løsninger for både arbeidstakere og arbeidsgivere.

Det forutsetter at vi setter oss grundig inn i både EØS-rettens krav og hvordan det norske arbeidsmarkedet fungerer.