Agnes Mathilde Granli Lægreid

Det er godt å lese oppmodinga om å jobbe for eit samfunn utan rasisme og diskriminering, også etter valkampen.

Men bildet leder Brede Edvardsen i Arbeidsmandforbundet skisserer opp, der å stogge miljøskadeleg deponipraksis i Førdefjorden og Repparfjorden er å selje seg til ytre høgre, blir for søkt.

Som Edvardsen skriv, slo Lagmannsretten for kort tid sidan fast at løyva som er gitt til deponering av gruveavfall i Førdefjorden er ugyldige.

Parallelt med dette kjemper miljørørsla og samiske aktivistar mot planane om kopargruve i Nussirfjellet med sjødponi i Repparfjorden.

Aksjonsleiren på Markoppneset ved fjorden har stått sidan juni, og er med det den lengstståande aksjonsleiren i noregshistorien.

Noreg er eit av to land i verda som tillèt sjødeponi. Alle dei andre landa har forbode det, fordi deponering av gruveavfall i sjø påverkar dei marine økosystema negativt.

Forklaringa gruveselskapa som ønsker denne praksisen ofte kjem med, er at dei djupe fjordane i landet vårt er spesielt eigna for denne typen deponi.

Havforskingsinstituttet seier derimot at dei ikkje vil tilrå sjødeponi i nærleiken av gyteområde for fisk, om gruveavfallet inneheld høg konsentrasjon av tungmetall, eller er for finpartikullert.

Både Førdefjorden og Repparfjorden er nasjonale laksefjordar, og i båe deponia er det planlagt finpartikullert spreiing av tungmetall.

Alle faglege råd tilseier altså at sjødeponi er ein dårleg idé.

Natur og Ungdom er ikkje mot gruver i Noreg, eller arbeidsplassar i distrikta. Tvert imot. Vi er positive til industri som speler på lag med naturen.

Kampen for levande fjordar, fri for giftig gruveslam, er bygga på lokal motstand, kjærleik til naturen, og kjærleik til lokalsamfunna rundt fjorden.

Når vi kjempar mot sjødeponi i fjordane, kjempar vi for å ivareta dei lokale arbeidsplassane i fiske, reindrift og landbruk.

Natur og Ungdom jobbar for eit samfunn som tar vare på og bygger på det økologiske, kulturelle og menneskelege mangfaldet, heiter det i grunnsynet vårt. Mangfald gjer samfunn og natur mindre sårbar.

Naturen må få leve vidare både fordi menneska er avhengige av den, og fordi den har ein verdi i seg sjølv.

Usikkerheita og høgredreiinga i norsk og europeisk politikk skremmer oss, fordi vi ser heilt tydeleg at det går ut over både menneske og miljø. Da Tamina Nibras Juhar blei drept på jobb, i eit terrormotivert drap, rysta det oss.

Vi er ein organisasjon med ein ung og variert medlemsmasse, som veks opp i ei usikker tid. For oss er det viktigare enn nokonsinne å halde fram med å kjempe for eit meir rettferdig samfunn.

Kampen for levande fjordar, for ein natur vi kan leve av, med og i, også i framtida, er viktig for å ta vare på dei verdiane vi som fellesskap sett høgst – solidaritet, samhald og framtidstru.

Kjetil Staalesen

Mange kommer til å ville sikre seg en ny bil før avgiftsrabatten reduseres ved nyttår. Kanskje er det til og med noen som kommer til å spekulere i det?

Spekulere i bil? Høres rart ut, alle som eier bil vet jo at det er et pengesluk uansett hvordan du regner på det? Jo, men se her.

De som virkelig bør gni seg i hendene over at avgiftsøkningen kommer, er de 900.000 nordmennene som allerede eier elbil.

Når nybilene blir dyrere, stiger også verdien på bruktbilene de eier. En elbil kjøpt i fjor kan vise seg å være en bedre investering enn man trodde.

Ikke bare på grunn av lave driftskostnader, men fordi den nå har fått et slags avgiftsmessig etterslep som gjør den mer attraktiv i bruktmarkedet.

Først fikk de billig bil, lavere kjøpspris, lavere driftskostnader og lavere avgifter, og nå får jammen elbileierne en bonus på toppen når de selger bilen sin og kan legge til de nye avgiftene på bruktbilprisen. Du kan også bli med på festen.

Kjøper du en elbil til en halv million den 31. desember, vil den bli relativt sett mer verdt dagen etter.

Januar spås for øvrig herved å bli en ganske stille måned hos de samme bilforhandlerne. Bra tidspunkt å avspasere overtid på.

I mange år har elbileiere nytt godt av svært rause ordninger. Staten har sagt fra seg milliarder i avgifter. Det har vært en politikk med formål – ikke bare å gjøre det billigere å kjøre bil, men å endre hele bilparken.

Og det har virket. Ved inngangen til 2025 var nesten 90 prosent av alle nye biler elektriske. Målet om å gjøre nullutslipp til normen er i ferd med å bli nådd.

Det er vel knapt noen i dag som husker at momsfritaket begynte som et næringspolitisk tiltak for å støtte opp om elbilprodusenten Think på Aurskog Høland. Derfor er det også helt rimelig at fordelene nå fases ut.

Det var intensjonen hele veien: Når elbilene ble konkurransedyktige og markedsandelen høy nok, skulle insentivene justeres. Det er ikke et politisk svik, det er en politisk suksess.

Det har til og med oppstått et marked for eksport av norske, brukte elbiler til utlandet, og det var jo knapt meningen med avgiftsrabattene. Det er fortsatt økonomisk gunstig å kjøpe elbil. Det er bare ikke like gunstig som det var. Og det er helt greit.

Men det er viktig å huske at det fortsatt er betydelig mer lønnsomt å kjøpe elbil enn fossilbil. Selv med innføringen av moms over 500.000 kroner og nye vektavgifter, er elbiler fortsatt skattemessig favorisert.

Og det er forskjellen som betyr noe. Folk velger ikke bare bil ut fra hva den koster i absolutte tall, men ut fra hva alternativene koster.

En av de mest slående effektene av elbilpolitikken er kanskje ikke hvor mange som har kjøpt elbil, men hva slags elbiler folk har kjøpt.

Det hadde vært fullt mulig å se for seg at nordmenn, når de gikk fra fossilbil med fulle avgifter til avgiftsfri elbil, ville benytte anledningen til å kjøpe omtrent like fin bil for mindre penger, og sette besparelsen i banken. Men det var ikke det som skjedde.

Det nordmenn har gjort, er å kjøpe mye finere bil, for like mye penger. Før det ble satt et tak på avgiftsrabatten var det jo full rabatt også på ekstrautstyret. Elbiler fikk high end hi-fi med 12 høyttalere i luksusklassen. Av hensyn til klimaet.

Elbilpolitikken endret ikke bare drivlinjen, den endret kjøreopplevelsen.

Til alt overmål har vi dessuten den pussige baksiden av strømstøtten: Med det gode og nødvendige formål at folk skal ha råd til lys og varme i husene sine, har vi i praksis innført en statlig subsidiering av drivstoff til privatbilisme.

Det har alltid funnets en del land som bruker subsidiert drivstoff som en måte å holde innbyggerne fornøyde på, det er ikke land vi vanligvis liker å sammenligne oss med.

En av begrunnelsene for avgiftsfritakene var å skape et marked og bidra til teknologiutvikling. Det kan hende det fungerte. Politikken har i hvert fall fylt lommene til Elon Musk, som skryter av Norge på sitt sosiale medium X/Twitter.

Men ingen kan i dag påstå at det er det norske markedet som driver teknologiutviklingen. Norge har vært en testarena, ikke en innovasjonsmotor. Vi har kjøpt bilene, ikke bygget dem.

Når elbilfordelene nå justeres, er det ikke fordi de har vært feil, men fordi de har virket.