Britha Stenholm

Vi markedsfører oss som et av verdens mest attraktive reisemål, men har samtidig latt selve grunnmuren for gode gjesteopplevelser forvitre: vertskapskompetansen.

Servitørfaget – en gang et stolt håndverk – er i dag redusert til en ufaglært deltidsjobb.

Vertskap var tidligere selve kjernen i faget, ikke et tillegg. Det var dette som skapte trygghet, profesjonalitet og varme rundt gjesten.

Denne utviklingen er grundig beskrevet av Andreas Tharaldsen i boken Hvem drepte kelneren? Et fag i forfall.

Han viser hvordan servitørfaget har mistet status, struktur og rekruttering, parallelt med at utdanningssystemet har gjort faget stadig mindre synlig. Det burde være en vekker for alle som mener at reiselivet er en framtidsnæring.

Samtidig vet vi at etterspørselen etter faglærte servitører og reiselivsmedarbeidere er stor. Likevel velger få denne utdanningsveien.

Lønnsnivå, sesongarbeid og manglende helårsjobber spiller inn, men like viktig er signalene fra utdanningsmyndighetene. Når et fag nedprioriteres over tid, mister ungdom troen på at dette er en trygg og attraktiv karrierevei.

Strukturen i fag- og yrkesopplæringen forsterker problemet. Servitørfaget ligger i samme programområde som kokkefaget og de andre matfagene, mens reiselivsfaget er plassert sammen med salg, sikkerhet og service og administrasjon.

Dette er fag med helt ulike tradisjoner og kompetansebehov. Når alt samles i brede programområder, blir vertskapsrollen utvannet. Det praktiske, relasjonelle og kulturforankrede håndverket drukner i generelle kompetansemål.

Samtidig er det viktig å understreke at kokkefaget også er en del av vertskapsopplevelsen. Kokkens arbeid er ikke bare produksjon av mat – det er en del av helheten gjesten møter.

I mange land er kokk, servitør og front‑of‑house‑personell samlet under én profesjonell paraply: Hospitality.

Det er nettopp denne helheten som mangler i dagens norske utdanningsstruktur.

Utdanningsmyndighetene utvikler læreplanene, men lærerne må tolke dem i en hverdag der fagmiljøene er svekket og elevgrunnlaget krymper.

Da blir det vanskelig å gi elevene den profesjonelle, praktiske vertskapsopplæringen bransjen faktisk trenger.

Samtidig står reiselivet midt i en utvikling der opplevelsesøkonomien blir stadig viktigere. Gjestene kjøper ikke bare et rom eller et måltid – de kjøper atmosfære, tilstedeværelse og menneskelig kvalitet.

Nettopp derfor må vertskapsrollen styrkes, ikke svekkes. Skal Norge hevde seg internasjonalt, må vi satse på det som skaper opplevelser: faglærte mennesker med stolthet og kompetanse. 

Løsningen er ikke flere generelle programområder, men et tydelig og attraktivt utdanningsløp for Hospitality.

Et løp som samler servitørfaget, kokkefaget og reiselivsfaget – og som bygger på praktiske ferdigheter, kulturforståelse og profesjonell gjestebehandling.

Norsk reiseliv trenger fagfolk. Da må vi også ha en utdanning som gjør det mulig å bli nettopp det.

Seher Aydar

På kort tid har det fått politikere til å snu opp ned på norsk alkoholpolitikk. Nå vil til og med regjeringa endre loven for å tillate skjenking hele natta.

De lytter bare ikke til dem som faktisk skal stå i dette: de som serverer ølet, og de som må holde orden i gatene, de som må bære belastninga.

Alkoholpolitikk handler om mer enn fest. Det handler om arbeidsforholdene i utelivet og om hvilket samfunn vi vil ha. Skal vi virkelig ha skjenking til klokka seks om morgenen – både inne og ute – gjennom store deler av sommeren?

Fellesforbundet, som organiserer ansatte i bransjen, sier tydelig nei. Det er det gode grunner til.

Et unntak fra vanlige skjenketider gjennom halve sommeren vil øke presset på ansatte som allerede jobber lange vakter i høyt tempo, ofte uten mulighet til å si nei til flere timer. Mer nattarbeid vil ramme dem hardt.

Arbeidstilsynet avdekka lovbrudd hos sju av ti serverings- og overnattingssteder i 2022–2023. Hele 40 prosent brøt reglene for overtidsbetaling.

Når de ansattes eget forbund sier stopp, burde det veie tungt.

At Frp ikke lytter til fagbevegelsen, er ingen nyhet. Men at Ap overser LO og de ansatte i denne saken, er mer skuffende.

Kommentar: Et komplett idiotisk forslag fra Ap

Rødt står sammen med de ansatte. Vi sier nei til døgnåpen skjenking halve sommeren. Et så omfattende unntak vil gi negative konsekvenser for ansatte, for enkeltmennesker og for samfunnet som helhet.

Det betyr større belastning på politi, helsevesen og transport – og mer nattestøy i boligområder med mange utesteder, natt etter natt i årets varmeste periode.

Vi vil ha trygge og ryddige arbeidsforhold i serveringsbransjen. Vi vil ha en alkoholpolitikk som tar hensyn til ansatte, og til barn og unge som lever med foreldre som drikker for mye.

Disse barna er mer utsatt for vold, mishandling og andre traumatiske belastninger. Og vi vet at store internasjonale mesterskap også sammenfaller med økt vold mot kvinner.

Vi håper partiene som nå vil åpne for døgnåpen skjenking lytter til dem som faktisk jobber i bransjen, og dropper forslaget.