Pål Nygaard og Eli Morken Farstad

Historikere for Palestina

Det er ingen tvil om at Oljefondet burde solgt seg ut av NextVision Stabilized Systems, omtalt i FriFagbevegelse, og mange flere av de israelske selskapene – siden de så tydelig bryter de etiske retningslinjene.

Historikere for Palestina skrev om NextVision i sin første rapport fra juni 2025, og nå sist i september.

Vi har hatt møter og dialog med Oljefondet. De har sagt at de alltid har hatt et selvstendig ansvar for å gjøre aktsomhetsvurderinger.

Atferdskriteriene og de produktbaserte kriteriene er dermed videreført i de midlertidige etiske retningslinjene innført 7. november 2025.

Norges Bank Investment Management (NBIM) har hatt ansvar for utvidet aktsomhet hele tiden.

Etikkrådet var der som en sikkerhetsventil.

Det var aldri meningen at Etikkrådet skulle foreta all aktsomhetsvurdering av alle selskap Oljefondet var investert i.

Det eneste som har skjedd, er at finansminister Jens Stoltenberg har gitt Oljefondet og Etikkrådet ordre om å skjerme «store» selskap – og nektet Etikkrådet å anbefale observasjon og utelukkelse slik de har pleid å gjøre.

Nå skal Etikkrådet kun informere Norges Bank om selskap de mener bryter de etiske retningslinjene.

Oljefondet og Etikkrådet har erkjent at tidligere FN-resolusjoner og ICJs kjennelser fra 2024 tilsier skjerpede aktsomhetsvurderinger av selskap som medvirker til Israels folkerettsbrudd.

Nå som Etikkrådet ikke lenger skal anbefale eksklusjoner av selskap, er Oljefondets ansvar forsterket.

Måten NBIM forvalter dette ansvaret på, er gjennom risikobaserte nedsalg.

Risikobaserte nedsalg handler om en utvidet aktsomhet, som ikke kun ser på finansiell risiko.

Utvidet aktsomhet innebærer også å undersøke risiko knyttet til selskapers eventuelle medvirkning til brudd på menneskerettigheter, korrupsjon, og miljørisiko – såkalt ESG-risiko.

Oljefondet har forklart oss at hvis de ikke forholder seg til ESG-risiko, så vil fondet på lang sikt eksponere seg på måter som vil gå ut over avkastningen.

Vi skulle gjerne sett aktsomhetsvurderingene som gjør at Oljefondet fortsatt er investert i NextVision og alle de israelske selskapene med høy eller uakseptabel risiko for brudd på de etiske retningslinjene.

Det får vi dessverre ikke, fordi Oljefondet ikke er åpne om sine risikobaserte aktsomhetsvurderinger.

Det vi vet etter opprydningen Stoltenberg beordret i august, er at fondet solgte seg ut av minst 11 selskap fordi de var utenfor referanseindeksen og fem selskap etter anbefaling fra Etikkrådet.

Ut over det har informasjonen fra Oljefondet vært mer sparsommelig.

Vi vet ikke om de resterende selskapene som er ute av porteføljen ble solgt ut fordi de var utenfor referanseindeksen eller etter risikobaserte aktsomhetsvurderinger.

Vi har fått bekreftet at det i september var 33 israelske selskap igjen i Oljefondets portefølje.

På grunnlag av den offentlige informasjonen om opprydningen og offentliggjøringen av beholdningslisten per 30.6.2025, har vi ikke full oversikt.

Vi har en liste med 39 israelske selskap som Oljefondet er investert i, så vi mangler navnet på seks av selskapene som er ute etter risikobaserte nedsalg.

I motsetning til Etikkrådets anbefalingsprosess, er ikke Oljefondet pålagt å navngi selskaper ved risikobasert nedsalg.

Det kan hende at selskapene som det har vært oppmerksomhet om i mediene er blant de seks: NextVision Stabilized Systems, ICL Group, Hilan, One Software, Formula Systems og Israel Discount Bank.

Uansett hvilke selskaper Oljefondet har solgt seg ut av, så viser Historikere for Palestinas fornyede gjennomgang at de fortsatt er investert i minst 15 israelske selskap som på grove måter medvirker til Israels folkerettsbrudd.

Dessuten viser gjennomgangen vår at ytterst få av de israelske selskapene innebærer en lav risiko for medvirkning til grove folkerettsbrudd.

Ingen av selskapene har tatt avstand fra, eller bidrar til å motvirke, folkemordet og okkupasjonen.

Alle de israelske selskapene vi har vurdert at har uakseptabel risiko for medvirkning til folkerettsbrudd burde vært ute nå.

Det er Oljefondets ansvar - og i ytterste konsekvens: Stoltenbergs.

Terje Lund

Leder, Fellesforbundet avd. 57

Rune Rafdal

Leder, Fellesforbundet avd. 118

Erlend Nygård

Leder – Fellesforbundet avdeling 25

MDG har tatt oljepolitikken inn i budsjettforhandlingene om statsbudsjettet for 2026 med krav om stans i leting, aktivitet og en sluttdato for norsk olje og gass.

Dette er ikke bare uryddig – det er et politisk «triks i Ludo» som kan føre til at landet står uten budsjett og i regjeringskrise.

Vi oppfordrer Arbeiderpartiet til å stå fast på regjeringens linje og ikke gi etter for ultimatum som mangler støtte i befolkningen.

Små partier skal ikke kunne tvinge gjennom politikk ved å true med å velte statsbudsjettet. Det er en praksis som minner om mindretallsdiktatur og som ikke hører hjemme i et demokrati.

Alle som har deltatt på en generalforsamling eller et årsmøte vet at budsjett og politiske vedtak behandles hver for seg. Sånn har det alltid vært, og sånn må det være.

Hvis Ap åpner for at små partier kan presse gjennom store politiske endringer under budsjettforhandlingene, setter vi en farlig presedens.

Som Erik Bye en gang sa: «De er våre tjenere og ikke våre herrer.»

Det er verdt å minne alle våre stortingspolitikere på, nå når enkelte små partier forsøker å bruke sin vippeposisjon til å diktere landets oljepolitikk.

I befolkningen er det et klart flertall for fortsatt oljeleting og høy aktivitet på norsk sokkel. Det samme gjelder på Stortinget.

MDG vet at deres forslag om stans i oljeleting og sluttdato for norsk olje og gass aldri ville fått flertall i en åpen votering. Derfor prøver de seg nå med politisk spill i budsjettforhandlingene.

De siste undersøkelsene viser økende støtte til norsk olje og gass, og motstand mot sluttdatoer. Folk ønsker forutsigbarhet og aktivitet – ikke usikkerhet og nedbygging.

Norsk olje og gass er ikke bare viktig for Norge – det er avgjørende for Europas energisikkerhet, særlig i en tid med krig og geopolitisk uro.

Norge er Europas viktigste enkeltleverandør av gass. Å skape tvil om norsk kapasitet til å levere, er å trekke opp stigen og si at Europa får klare seg selv.

Det er ikke bare uansvarlig – det er farlig.

Allerede nå ser vi permitteringer og oppsigelser i leverandørindustrien. Ordrebøkene tømmes, og flere verft varsler nedbemanning.

På Rosenberg Verft har det vært allmannamøte med varsel om hundrevis av oppsigelser. Halliburton har det så travelt med å si opp folk at det ender i rettsprosesser.

Hvis aktiviteten stopper opp, vil vi kunne stå overfor en ny oljekrise som den vi opplevde i 2014–2016.

Å stanse leting og sette sluttdatoer er ikke veien til omstilling. Klimamål nås gjennom teknologi og innovasjon – ikke ved å ta fra fagfolkene i industrien både arbeidet og levebrødet.

Det er de som sitter på kunnskapen om hvordan utslipp kan reduseres og industrien omstilles. Klimaløserne er det som har kjeledressen på ute i industrien.

Hvis Ap gir etter for MDGs krav, åpner det for en praksis der små partier kan presse gjennom politikk uten støtte i folket. Det kan ikke aksepteres.

Olje- og gassnæringen har bred oppslutning og er kritisk for landets utvikling. Vi trenger store prosjekter, høy aktivitet og nye investeringer – ikke politisk utpressing som setter arbeidsplasser og energisikkerhet i fare.

Norsk olje og gass er ryggraden i norsk økonomi og en livline for Europa. Å gamble med dette i budsjettforhandlingene er å sette både Norge og våre allierte i en utrygg situasjon.

Det olje- og gassnæringen, leverandørindustrien, Norge og Europa trenger nå, er forutsigbarhet, aktivitet og samarbeid – ikke triks i Ludo.