Kjell Werner

13 timer på overtid ble det enighet i lønnsoppgjøret, i det såkalte frontfaget.

Industriarbeiderne i Fellesforbundet får lønnstillegg på rundt 4,4 prosent. Dette vil gi merkbar økning i kjøpekraften, dersom prognosene om en prisstigning på 3,2 prosent holder stikk. 

Riksmekler Mats Ruland klarte til slutt å finne kompromissene som Fellesforbundet og Norsk Industri kunne godta. Dermed kunne streikevestene pakkes bort.

Partene ble enige om et generelt tillegg på 6,50 kroner timen og ytterligere 4 kroner for de lavest lønte. I tillegg ble det enighet om at bedriftene forpliktes til å forskuttere sykepenger i inntil fire måneder.

«Dette lønnsoppgjøret sikrer en solid forbedring for økonomien, forutsigbarheten og tryggheten til norske arbeidsfolk», sier Fellesforbundets leder Christian Justnes. Han er fornøyd med resultatet.

Sjefen i Norsk Industri, Harald Solberg, virker mindre fornøyd. Den avtalte rammen på 4,4 prosent lønnsøkning er nemlig etter arbeidsgivernes mening for høy.

Solberg mener også at det er gitt et høyere sentralt tillegg enn ønskelig. Norsk Industri ville altså at en større andel av potten burde vært forbeholdt lokale forhandlinger og dermed den enkelte bedrifts lønnsevne.

Fellesforbundet har gått i front og satt standarden for LO-familien og den øvrige delen av fagbevegelsen.

Dette synes å være et rimelig godt oppgjør som gir arbeidstakere flest økt kjøpekraft, altså at lønningene stiger mer enn prisene. Rammen på 4,4 prosent er nå satt som en norm for etterfølgende oppgjør i privat og offentlig sektor.

Utfordringen ligger i den store usikkerheten for økt inflasjon som er skapt etter at USA gikk til krig mot Iran.

Dersom årets prisstigning her til lands blir høyere enn anslaget på 3,2 prosent, blir det mindre til overs når arbeidstakerne gjør opp status. Skylda må i tilfelle plasseres hos Donald Trump.

Poenget er nemlig at lønnstilleggene i frontfaget skal basere seg på industribedriftenes lønnsomhet og evne til å takle utenlandske konkurrenter.

Prisstigning, og for den saks skyld rentesignalene fra Norges Bank, er faktorer forhandlerne skal se bort fra. Vi kan like det eller ikke. 

Det handler om å unngå en lønns- og prisspiral hvor både bedriftseiere og ansatte blir tapere. Og i neste omgang går norske industribedrifter dukken.

Dette bør være et tankekors også for aktørene i de påfølgende lønnsoppgjørene. Det vil bære galt av sted dersom offentlig sektor blir lønnsledende. 

Forhandlerne i frontfaget har vist kollektiv fornuft og funnet samlende kompromisser som begge parter kan leve godt med. Det samme må være målsettingen i de neste lønnskampene utover våren.

Alternativet er en alles kamp mot alle. Da går alle til slutt tapende ut.

Trond Vernegg

Leder av Riksmålsforbundet

Trine Skei Grande

Direktør i Forleggerforeningen

Vibeke Koehler

Leder av Forfatterforbundet

På et møte om norskfagets fremtid fortalte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun at norske barn og unge kom på jumboplass i en leseglede-undersøkelse som omfattet 65 land.

Dette er både urovekkende og trist.

Statsminister Jonas Gahr Støre har sagt at målet er at norske barn skal bli best til å lese. Det bør vi alle være enig i og bidra til. Hver enkelt av oss kan gjøre en innsats.

Det er prisverdig at kunnskapsministeren samler et mangfold av organisasjoner for å diskutere morgendagens norskfag. Men lese- og skriveferdigheter dreier seg langt fra bare om skolen.

Treåringen kan ikke krabbe opp på bestefars fang for å bli lest for hvis bestefar ikke kan lese, derfor må alle aldersgrupper med.

Kultur- og likestillingsdepartementet har varslet et leseløft for voksne og invitert en rekke organisasjoner til et innspillsmøte i slutten av april.

Det er bra og viktig, men enda viktigere er at hver og en av oss – du og jeg – engasjerer oss. Arbeidslivet, organisasjoner og enkeltpersoner må med.

Befolkningens lese- og skriveferdigheter er en samfunnssak som favner alle livsområder.

Det er fint at Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet tar initiativ, men også alle de andre departementene må gjøre en innsats. 

Hvorfor er dette så viktig?

Lese- og skriveferdigheter er avgjørende for å fungere i arbeidslivet, for demokratiet og for en god samfunnsdebatt.

Den store, internasjonale undersøkelsen PIAAC2 viste at 530.000 av oss har dårlige leseferdigheter, og at mange sliter med å lese en enkelt tekstmelding.

Yrkesutdanningene forteller at elever ikke får jobb fordi de ikke behersker språket vårt tilstrekkelig. De skriver eller leser ikke godt nok til å fungere i arbeidslivet.

Heldigvis finnes det allerede gode, private initiativ. Arbeidslivsorganisasjonene LO, Spekter og Virke har sammen med Stiftelsen Lese og Forfatterforbundet gått i front for initiativet Lesing på arbeidsplassen.

Dysleksi Norge er sammen med andre kommet langt med programmet Dysleksivennlig arbeidsplass (DVA). 

Det vi trenger er en nasjonal dugnad, der flest mulig av oss deltar.