Edvin Søvik

Statssekretær i Arbeids-, og inkluderingsdepartementet

Isak Mydske er bekymret for at regjeringens forslag om endringer i pliktene til medvirkning, aktivitet og tilrettelegging i forbindelse med sykefravær vil føre til flere langtidssykemeldte.

Det er nøyaktig det motsatte vi ønsker.

Jussbuss representerer mange sykmeldte og sårbare arbeidstakere, og jeg tar bekymringene de løfter på alvor.

Endringer i regelverket for sykepenger berører mennesker i krevende situasjoner. Derfor må vi diskutere innretningen grundig og med respekt for den enkeltes trygghet.

Forslaget som nå er sendt på høring følger i hovedsak opp tiltak i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) mellom staten og partene i arbeidslivet og tydeliggjør arbeidstakeres plikt til å medvirke.

Formålet er at sykmeldte bedre skal beholde kontakten med arbeidsplassen.

Regjeringen har også i lovforslaget foreslått å tydeliggjøre at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt kan gjelde varige tiltak, slik Mydske også er inne på i sitt innlegg.

Forslagene er viktig for at flere kan komme raskere tilbake i jobb.

Dagens regelverk åpner allerede i dag for at arbeidsgiver og arbeidstaker kan bli enige om at arbeidstaker midlertidig skal utføre andre oppgaver under sykefravær enn de vanligvis ville gjort.

Forslaget innebærer at dette også skal komme tydeligere til uttrykk i sykmeldtes medvirkningsplikt i folketrygdloven. Det forutsetter samtidig at arbeidsgiver gjør sin jobb med å tilrettelegge for at sykmeldte skal kunne jobbe med den helsa de har.

Formålet er ikke å presse syke arbeidstakere i arbeid som forverrer helsen. Vi er tydelige på at tiltak må være relevante og hensiktsmessige, og at det må være dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker – og ved behov med lege eller Nav.

En god dialog sikrer gode løsninger for den enkelte. Medvirkningsplikten gjelder uansett ikke dersom man har rimelig grunn til å unnlate å medvirke, herunder medisinske grunner. Dette er viktige sikkerhetsmekanismer. Fint!

Samtidig må vi være ærlige om bakgrunnen: Sykefraværet i Norge er for høyt. Særlig har de lange fraværene økt. For mange blir veien tilbake lengre jo lenger man står utenfor.

Vi vet også at arbeid og aktivitet ofte kan være en del av løsningen for å bli frisk – ikke bare noe man vender tilbake til når man er helt frisk.

Forskning og praksis viser også at kontakt med arbeidsplassen og det å være noe i aktivitet under sykdom, er viktig for å komme tilbake i jobb.

Skal vi lykkes med å redusere sykefraværet vil det kreve noe av oss alle.

• Partene i IA-avtalen er enige om at pliktene må følges bedre opp.

• Arbeidsgivere må gjøre mer for å forebygge- og tilrettelegge. Arbeidstakere må medvirke.

• Leger må vurdere arbeidsevne og aktivitet som en del av behandlingen.

• Nav må følge opp raskt og målrettet.

Dette er et felles ansvar.

Derfor har regjeringen i vår Plan for Norge løftet fram arbeidet for en friskere befolkning. Skal flere kunne stå i arbeid, må vi i større grad se arbeid og helse i sammenheng.

Forebygging, behandling og tilrettelegging på arbeidsplassen må trekke i samme retning.

Målet er klart: færre lange og flere graderte sykefravær, og færre som faller ut av arbeidslivet. Veien dit krever både trygghet og tydelighet – og en åpen diskusjon om hvordan vi finner riktig balanse.

Den diskusjonen ønsker jeg velkommen.

Kjell Werner

Fagbevegelsen jubler over to EU-dommer og en fersk norsk dom.

Coop Øst ble nylig dømt til å betale André Kaldal over 200.000 kroner for manglende overtidsbetaling. Med to mot én stemme har Søndre Østfold tingrett slått fast at deltidsansatte har krav på overtidsbetaling når det jobbes mer enn arbeidskontrakten tilsier.  

Dette er i tråd med to EU-dommer som kan komme til å snu opp ned på norsk praksis for overtidsbetaling. I Norge får deltidsansatte vanlig timelønn for «mertid» og overtidsbetaling først når de jobber mer enn en heltidsstilling. Men dette systemet blir altså utfordret.

De siste 20 årene har det blitt gjennomført flere nasjonale tiltak for å øke omfanget av hele stillinger. For et par år siden ble normen om heltid nedfelt i arbeidsmiljøloven. 

Som følge av denne innstrammingen må arbeidsgiverne ha gode begrunnelser for å lyse ut deltidsstillinger. Arbeidsmiljøloven gir også deltidsansatte fortrinnsrett til både utvidet stilling og ekstravakter.

Men det er fortsatt 700.000 norske arbeidstakere som jobber deltid. Og bare 100.000 av dem ønsker større stillingsbrøk, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Det er på denne bakgrunn vi må vurdere de nye dommene i EU og Norge.

LO-nestleder Henriette Jevnaker er strålende fornøyd med dommen i Søndre Østfold tingrett. Hun mener dommen er viktig for likestillingen i Norge siden det i stor grad er kvinner og lavtlønte som jobber ufrivillig deltid. 

Lederen i Handel og Kontor, Christopher Beckham, snakker om en historisk dom, siden deltidsansattes fritid nå er like mye verdt som heltidsansattes fritid. André Kaldal er HK-medlem og har fått støtte fra forbundet og LO-jurister i saken mot Coop Øst.

På den annen side er det stor misnøye i arbeidsgivernes rekker. Arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO advarer mot urimelige utslag som vil påvirke norsk arbeidsliv i negativ retning. Tilsvarende reaksjoner har kommet fra arbeidsgiverorganisasjonene i offentlig sektor.

Det store spørsmålet er som følger: Blir det mer eller mindre deltid dersom Norge følger de to EU-dommene fra Tyskland i denne saken?

Fagbevegelsen svarer mindre. Arbeidsgiverne mener svaret er mer deltid. Jeg tror mest på det siste, siden det i så stor grad dreier seg om frivillig deltid. 

La oss ta noen eksempler på hvordan en ny policy for overtidsbetaling på dette feltet vil slå ut:

Deltidsansatte som ønsker å utvide stillingsbrøken vil få drahjelp når alternativet for arbeidsgiverne er å betale overtid i stedet. Men effekten blir motsatt for deltidsansatte som takker nei til å jobbe heltid, for deretter å ta ekstravakter som utløser overtidsbetaling. 

Det vil kort og godt lønne seg å gå ned i formell stillingsbrøk og så jobbe overtid for å tette «hullet». Dette blir for mange sekstimersdag med full lønnskompensasjon, og vel så det. Det vil bære galt av sted dersom ansatte som frivillig jobber deltid blir belønnet med å tjene mer.

Det er lite solidarisk at arbeidstakere som jobber side ved side, får ulik lønn for samme arbeidsmengde. Og det er dårlig samfunnsøkonomi å ha et system som belønner deltid framfor heltid i en tid hvor det trengs enda flere arbeidstimer, spesielt innen helse og omsorg. Det blir i tillegg store ekstrakostnader i milliardklassen.

Derfor mener jeg at både EU og norsk fagbevegelse er på ville veier. Dommen i Søndre Østfold ligger på bordet og blir sannsynligvis anket, kanskje helt til Høyesterett.

En annen rettssak i regi av Fagforbundet er gjennomført i Innlandet, og dom i denne saken faller om få dager. Også Unio-familien har varslet en offensiv linje for sine deltidsansatte medlemmer.

Arbeidsgiverne «svarer» med å be virksomhetene unngå å bruke deltidsansatte som ekstravakter, men i stedet satse på innleie eller bruke arbeidstakere som ikke er fast ansatt.

Dette mottrekket vekker forståelig nok harme i fagbevegelsen. Jeg vil oppfordre arbeidsgiverne til å legge seg på en mer forsonende linje: Pust med magen!

Dette koker ned til to utfordringer:

• Arbeidsgiverne må anstrenge seg enda mer for å tilby flere hele stillinger. Denne pekefingeren rettes i hovedsak mot virksomhetene i offentlig sektor, til syvende og sist mot politikerne.

• For det andre må ansatte i enda større grad si ja til hele stillinger, i det minste øke stillingsbrøken. Frivillig deltid er nemlig et stort problem.

Regjeringen har satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe som på basis av EU-dommene skal vurdere sakskomplekset. Løsningen vil formodentlig ligge på bordet i september. Fagbevegelsen burde ha avventet dette arbeidet framfor å drive gjennom egne rettsprosesser. 

EU-dommer bør heller ikke slukes rått uten at de er nøye vurdert av norske myndigheter. Det bør være handlingsrom innenfor EØS-avtalen til å videreføre dagens norske regelverk for deltidsansatte.

Det haster med å finne en omforent løsning. Den aktuelle deltidsfloken løses best gjennom et godt og tradisjonelt trepartssamarbeid mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverne og regjeringen.

Bare på den måten kan det bygges gjensidig tillit og forståelse. Dette er den norske modellen på sitt beste.