Djevat Hisenaj

Jeg er så imponert over medlemmene jeg representerer her i Bergen. Da streiken ble et faktum har de vist et samhold jeg bare kunne drømme om, og støtten vi har fått fra alle i byen – jeg er så imponert og stolt.

Allerede første dag av streiken stengte et hotell ned og flere restauranter måtte stenge. Det viser styrken vi har bygget her i Bergen gjennom flere års hardt arbeid.

Hyler om konkurs

Dette er den fjerde storstreiken jeg leder i Bergen.

Jeg har erfaring med hvordan NHO dytter særlig små og mellomstore bedrifter foran seg i disse kampene.

Min erfaring er at det er nettopp disse bedriftene som blir best i klassen når vi får gjennomslag for kravene våre.

Det er helt vanlig at NHO hyler høyt om at bedrifter kommer til å gå konkurs eller ikke komme til å klare å gjennomføre det vi krever. Det biter ikke på meg lenger.

Gir oss aldri

Nå er vi tre uker ut i streiken, og vi kommer til å streike helt til vi får kravene våre innfridd. For det er viktige krav, særlig for alle som jobber i lavlønnsbransjer.

Mange forstår hva kravet om forskuttering av sykepenger går ut på, men likevel er det noen som ikke gjør det.

Jeg kan til dels forstå at det føles urimelig for enkelte små og mellomstore bedrifter, men først må vi se på hvorfor vi har kommet til at dette er et viktig krav.

Arbeidsgiverne roter det til

Når jeg skriver det jeg gjør, er det ikke fordi jeg mener at dette ikke er et viktig krav, for det er det. Men jeg mener at arbeidsgiverne i disse bedriftene bør rette spørsmålet til NHO for hvorfor vi har kommet til dette punktet hvor vi i et lønnsoppgjør blir nødt til å kreve at arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger.

Det er faktisk ikke Nav sin skyld ene og alene at det er lang behandlingstid for å få sykepenger.

Her i Bergen har vi et godt samarbeid med Nav i forbindelse med å jobbe med sykefravær på de stedene vi har tariffavtale.

Utfordringen er at NHO de siste årene har oppfordret arbeidsgivere til å bestride sykmeldinger. De har en slags «oppskrift» og tilbud om kurs i hvordan dette skal gjøres.

Da er det ikke rart at det blir lengre behandlingstid hos Nav for å få utbetalt sykepenger.

Det gjør meg frustrert at vår motpart som i utgangspunktet skal være med på å sikre et bedre og mer seriøst arbeidsliv opptrer på en slik uryddig måte.

Ond sirkel

Et annet problem er at arbeidsgiver ikke sender, eller sender inn uriktig inntekstmeldingsskjema til Nav.

Det er ikke Nav sin feil at arbeidsgiver ikke gjør som de skal.

Dette er også med på å «straffe» en arbeidstaker som er syk og gjør at den ansatte som er syk ikke får sykepengene sine slik de skal.

Potensielt vil dette gjøre at sykefraværet blir lengre på grunn av den ekstra belastningen det er å ikke ha penger.

Det å ikke ha penger går på helsa løs, og kan skape en veldig ond sirkel. Frykten for å bli syk og miste inntekt over lengre tid skaper alt annet enn et trygt og anstendig arbeidsliv.

«Hamsterhjulet»

Det må også rettes et krast blikk mot arbeidsgiverne og presset de legger på de ansatte i denne bransjen.

Bare de senere årene har arbeidspresset økt betraktelig.

Se på kantinebransjen:

Tidligere beregnet de at en ansatt kunne betjene omtrent 100 ansatte i kantinen. Det vil si at en person skal lage all mat, ta oppvask og se til at alt er i orden i en kantine hvor det er 100 personer som spiser – hver eneste dag.

Kravet har noen steder økt til 130–150 personer, hver dag.

Å jobbe i en kantine er fysisk krevende, og vi er klar over at flere av dem som jobber innenfor kantinesektoren jobber enda lengre dager enn den tilmålte arbeidstiden for å få tid til å lage mat til forventningene de må leve opp til.

Dette er ikke helsefremmende, men stikk motsatt.

Kamp mot klokka

Når vi ser på hotellene, er det ikke bedre der heller. Det skal leveres i alle ledd ved et hotell, men jeg ønsker å løfte fram dem som jobber i romrenhold. De som skal rengjøre 25–30 hotellrom hver dag (noen bo-rom og flere utsjekksrom).

Det kan jeg love dere er fysisk krevende. Ikke nok med det: De blir målt på tid.

Det som ofte ikke er tatt med i beregningen, er tiden det tar å forflytte seg mellom rommene, klargjøring av vasketrallene og muligheten for å selv få gått på do i løpet av arbeidsdagen.

Også her er det kjent at flere jobber utover arbeidstiden i frykt for å miste jobben om de ikke leverer det arbeidsgiver forventer av dem.

Syk av skjema

Vi kan ikke glemme at livet skjer.

Alle vil vi oppleve krevende perioder i livet – noen flere ganger enn andre. Det må også være rom for det i arbeidslivet.

Det skal ikke bli møtt med at en også får økonomiske problemer fordi enkelte arbeidsgivere enten bestrider sykemeldingen eller ikke sender inn inntektsmeldingsskjema.

Når du har jobbet flere år i en fysisk krevende jobb, er det vanlig at kroppen får slitasje og det er vanskelig å fungere som du gjorde da du var ung.

Det skal være plass til alle i arbeidslivet, også de som har viet nesten hele livet sitt til jobben.

Det vil i disse tilfellene være nødvendig med korte perioder med sykemelding for å få kroppen til å fungere.

Men hadde arbeidsgivere valgt å redusere arbeidsmengden framfor å øke den, ja, da hadde kanskje dette bilde sett helt annerledes ut.

Må finne roten til problemene

Det hjelper ikke å finne kreative løsninger som er til det verre for arbeidstakerne, men man må finne årsaken til hvorfor flere og flere blir syke.

Siden denne streiken og kravet om forskuttering av sykepenger har åpnet for en diskusjon om å gjøre det vanskeligere å bli sykemeldt, mener jeg helt oppriktig at det er feil.

Det må jobbes aktivt med å senke tempo-kravene til de ansatte.

Arbeidsmengden må reduseres til et håndterbart nivå hvor belastningen blir mindre slik at flere kan stå lengre i arbeid uten å bli syke av overbelastning.

Feil medisin

Jeg har også fått med meg at arbeidsministeren har kommet på banen i denne diskusjonen, og jeg kan ikke uttrykke godt nok hvor skuffet jeg er.

Hvordan i all verden tror hun at arbeidslivet for arbeidstakere skal bli bedre ved å gjøre det vanskeligere å bli sykemeldt?

Hvis vi ser på det jeg allerede har skrevet om at:

Dette er fysisk krevende yrker.

Arbeidspresset øker fordi arbeidsgiver forventer mer ytelse av hver eneste ansatt.

Arbeidsgivere bestrider sykmeldinger.

Er da løsningen til arbeidsministeren at det skal bli vanskeligere å bli sykemeldt?

Presser seg på jobb

Jeg blir sjokkert og ikke minst utrolig lei meg over at vi har en så svak arbeidsminister som ikke forstår hva dette går i.

Legene vil ikke få mindre å gjøre.

De samme vil nok bestille flere legetimer i fortvilelse over at livet rakner helsemessig og økonomisk.

Enkelte vil presse seg til å gå på jobb når de er syke.

Hva med dem som har jobbet seg syke over flere år i jobben de elsker, men som sakte, men sikkert ødelegger helsen sin?

Løsningen på dette er heller å innføre enda flere egenmeldingsdager.

Det vil være helt innenfor å innføre 24 egenmeldingsdager i året. Det vil være med på å avlaste legene i deres hverdag, samtidig som det gir de ansatte som er syke muligheten til å være hjemme de dagene de er syke.

Må prestere

I en fysisk krevende jobb er det ikke bare å ta det litt roligere på jobb de dagene man er litt syke. De kan heller ikke jobbe hjemmefra når kroppen ikke klarer å fungere optimalt.

Er du på jobb, må du levere. Sånn er det.

En annen ting arbeidsministeren må gjøre noe med, er når en blir sykemeldt over tid.

I de tilfellene Nav regner feil, kan det ikke være slik at når feilen er mindre enn 25 prosent, har en ikke krav på å få utbetalt det som mangler.

Hva er det for noe? Dette vil sette enhver i en vanskelig økonomisk situasjon.

Jeg mener derfor at arbeidsgiverne, med NHO i spissen, er med på å skape økt arbeidsbelastning for både egne ansatte og ansatte i Nav.

Den skyldige må ta regningen

Poenget mitt er at vi må se på den økte belastningen arbeidsgivere påfører dem som jobber i denne bransjen.

Løsningen er ikke å gjøre det vanskeligere, men å jobbe for å få en mer helsefremmende arbeidsplass, hvor arbeidsbelastningen er mindre.

Men når NHO og arbeidsgiverne ikke ønsker dette, men heller velger å bestride sykmeldinger, øke arbeidsbelastningen og behandlingstiden hos Nav, er det et helt rimelig krav at de som forårsaker disse utfordringen forskutterer sykepengene.

Dette er en konsekvens av å være uredelige og ikke opptre ryddig i et arbeidsliv vi alle ønsker skal være rettferdig – slik som 75 prosent av arbeidstakerne allerede har det.

Bjørn Kr. Rudaa

Dagens streik innen hotell- og restaurantbransjen handler blant om at arbeidsgivere ikke er villig til å forskuttere sykepenger til sine ansatte.

Forskuttering av sykepenger innebærer at arbeidsgiver utbetaler lønn til sykmeldte arbeidstakere utover arbeidsgiverperioden på 16 dager, for deretter å få beløpet refundert fra Nav.

Kostnaden for et slik «lån» til Nav fra arbeidsgiver, er da tap av renter på det forskutterte beløpet inntil Nav tilbakebetaler.

Det argumenteres fra arbeidsgiverhold også med at noen bedrifter ikke er likvide nok til å dekke en slik forskutteringen.  

Dette er nok et meget begrenset problem for norske bedrifter, sammenlignet med hva det innebærer for mange arbeidstakere å miste all sin inntekt etter arbeidsgiverperioden i påvente av Nav sin saksbehandling.

Arbeidstakerne er med andre ord den klart svake part i denne saken, som så ofte ellers i arbeidslivet.

De aller fleste arbeidstakere får sykepenger forskuttert av arbeidsgiver, men det er de svakest stilte i dagens arbeidsmarked (lavbetalte og ofte uorganiserte) som ikke får det. Det gjør kravet enda mer legitimt!

Når arbeidsgiver forskutterer sykepengene for Nav, så vil de være nok også mer motivert for tiltak som kan korte ned på sykefraværslengden.

Jeg vil her gjøre en sammenlikning med at arbeidstakerne gir arbeidsgiverne en betydelig kreditt hvert år knyttet til utbetaling av feriepenger. Dette har sin bakgrunn i at ved rettigheter til feriepenger, utbetales som kjent feriepengene først året etter.

Dette betyr at arbeidsgiver først må utbetale ca. 12 % av lønnsinntekten, dvs. feriepengene, først i juni i kalenderåret etter den faktiske opptjening av arbeidstakernes utførte arbeid.

Hvor mye tjener så arbeidsgiverne på den lovfestede ordningen (ferieloven) om etterskuddsbetaling av feriepenger?

For ansatte som har tariffavtale med 5 ukers ferie, er satsen for feriepenger 12 % av bruttolønn.

5 ukers ferie har også blitt vanlig i ikke-tariffbundne virksomheter. For ansatte over 60 år er satsen høyere (14,3 %).

Om hotellbedriften har 50 ansatte (alle under 60 år), vil rentefordelen av etterskuddsbetaling av feriepenger utgjøre 142.500 kroner hvert år med en rentesats på 5 %.

Denne «feriepenge-kreditten» fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne, vil kunne utgjøre mer enn arbeidsgivers rentekostnad ved å forskuttere sykelønnsutbetalingen for Nav etter arbeidsgiverperioden.  

Mye viktigere i dagens streik, er selvsagt at dagens streikende hotell- og restaurantarbeidere kan oppnå en mer anstendig lønn for deres arbeid som gir glede og velferd for mange av oss, ofte utført på ugunstige tider på døgnet og med høy fysisk arbeidsbelastning.

Gjennomsnittlig årslønn i privat sektor (inkl. offentlig eide foretak) var på 759.720 kroner i 2025 ifølge SSB. 

Denne gjennomsnittlige årslønna utgjorde i 2025 nesten 300.000 mer enn årslønna til kokker og øvrige fagarbeidere i hotell- og restaurantbransjen, basert på deres tariffavtale i Fellesforbundet (Riksavtalen, minstelønn etter 10 års praksis i bransjen).

Mange ansatte i denne bransjen har også opplevd vanskeligheter med å få lønnstillegg utover tariffbasert minstelønn i lokale lønnsforhandlinger.

Da det ikke er streikerett ved lokale lønnsforhandlinger, blir mange hotell- og restaurantarbeidere værende på lave minstelønninger.