Annette Rud Jensen

Fagforeningsleder Hedmark Handel og Kontor

Lene Østrem Berge

Tillitsvalgt Novasol (Awaze AS) 

Det er positivt at en storstreik i frontfaget ble avverget.

Men la oss ikke late som om alt er i orden i norsk arbeidsliv av den grunn.

For samtidig som noen feirer enighet, tvinges andre ut i streik for det mest grunnleggende av alt: En tariffavtale.

Fredag forrige uke gikk to bedrifter i samme region ut i streik for nettopp dette.

For de ansatte ved Hygge på Gjøvik endte det raskt – arbeidsgiver snudde etter én dag. Slik skal det være.

Hos Novasol (Awaze AS) er situasjonen en helt annen.

Seks av ni medlemmer hos Handel og Kontor (HK) Norge er fortsatt i streik.

Ikke for luksusgoder. Ikke for urimelige krav. Men for retten til en tariffavtale – selve grunnmuren i det norske arbeidslivet. 

Novasol er en del av et internasjonalt konsern med ledelse i Danmark og England.

Men det fritar dem ikke fra å følge norske spilleregler. Den norske modellen er ikke valgfri. Den er en forutsetning for å drive virksomhet i dette landet, og skiller de seriøse fra de useriøse aktørene. 

Likevel velger arbeidsgiver å stå imot.

Det er ikke bare skuffende – det er uakseptabelt.

Dette handler om mer enn bare én bedrift.

Når ansatte må ty til streik for å få på plass en tariffavtale i 2026, er det et tegn på at noe er alvorlig galt.

Tariffavtaler handler ikke om særkrav. De handler om helt grunnleggende rettigheter: Anstendig lønn, forutsigbare arbeidsforhold og reell medbestemmelse.

Dette er ikke noe arbeidsgivere skal kunne velge bort, fordi det ikke passer dem.

Dette er rettigheter alle verdiskapere og arbeidstakere har rett på. 

De streikende har forsøkt dialog. De har vist vilje til løsning. De har blitt møtt med motvilje og trenering.

Det vitner om en arbeidsgiver som verken tar ansatte eller norsk arbeidsliv på alvor.

La oss være tydelige: Tariffmotstand er ikke nøytralt. Det er et aktivt valg mot ordnede forhold.

Og det er et valg vi ikke kan akseptere.

Hvis slike holdninger får feste, undergraver det hele den norske modellen. Da svekkes ikke bare de seks som står i streik – da svekkes rettighetene til arbeidstakere over hele landet.

Derfor handler denne saken om mer enn én bedrift. Den handler om hvilket arbeidsliv vi skal ha i Norge.

Dersom Novasol fortsatt nekter å snu, arrangeres det fanemarkering utenfor kontoret på Mesnali lørdag 18. april klokken 14.

Da må vi stille opp. Fagbevegelse, politikere og alle sivile som bryr seg om et seriøst arbeidsliv.

Dette er ikke tiden for stillhet.

Støtt de streikende. Vis solidaritet.  

Si tydelig ifra: Den norske modellen er ikke til forhandling!

Christian Helgesen

Det å være lærer er en helt ordinær jobb, med helt ordinære vilkår, rettighter og plikter. Det er et yrke hvor både arbeidsgiver og arbeidstaker har helt ordinære ønsker og forventninger.

Det har sin egenart, men det er ikke alene om å ha egenart.

Det finnes bokstavelig talt tusenvis av forskjellige ordninger og turnuser som ingen bryr seg om.

Det er ingen som tenker at det er urettferdig med offshore-turnus, eller turnusene som tilbys til nattevakter, på boliger, til sykepleiere, i industrien – eller hvilken som helst annen fravikelse fra den «ordinære» 37,5 timers-uken.

De speiler stort sett det umiddelbare behovet til brukere og arbeidstakere.

Lærere jobber 43,25 time per uke, i gjennomsnitt, den tiden elevene er på skolen, og får i retur et komprimert arbeidsår. Slik som et stort antall andre yrkesgrupper får, for helt andre grunner, uten at det blir bemerket av den grunn.

Men lærernes turnus og lærernes arbeidsår er av en eller annen grunn noe mer kontroversiell. Det er få ting som får lærere mer klare til konflikt, enn helt klare angrep på arbeidstidsbestemmelsene i skolene.

Det er ikke det at vi lærere er spesielt vanskelige, men nordsjøarbeidere opplever ikke at deres arbeidstid blir kritisert og angrepet ukentlig (eller daglig). Gjennom årenes gang har det blitt opparbeidet enn viss krigersk holdning til arbeidstid hos oss.

I år er det igjen duket for et oppgjør om lærernes arbeidstid.

Skolenes Landsforbund i Nord Rogaland vil gjerne benytte anledningen til å minne om KS’ siste forsøk på å rokke ved arbeidstiden.

I 2014 gikk våre medlemmer ut i streik umiddelbart og alene, og Utdanningsforbundets ledelse trengte et overveldende nei fra sine medlemmer i sin uravstemming, for å forstå at en ikke kødder med læreres arbeidstid uten å få en solid konflikt.

Denne gangen forsøker KS seg – innledningsvis – på å kødde med lærere i videregående skoles arbeidstid, og satser gjerne på at den gjengse lærer ikke har lest sin Niemöller.

Men de, og andre, har avslørt seg selv flere ganger – de vil hele læreryrkets egenart til livs.

Se til Finland, sies det gjerne og ofte, men i denne sammenhengen kan en like gjerne se til Danmark, hvor endringene i lærernes arbeidstid, en innsparingspakke fordekket i spinn, har vært en uhildet katastrofe.

Debatt: KS-lederens utspill er ikke en invitasjon til dialog, men et varsel