Ebba Wergeland,

pensjonert overlege i Arbeidstilsynet

Jeg skrev at regjeringens forslag om nye krav til sykmeldte vil svekke rettighetene deres og hele sykelønnsordningen (FriFagbevegelse 2.1.26). Arbeidsminister Stenseng svarer at jeg tar helt feil.

Debatt: Lavere sykefravær krever mer av alle

Undersøk selv. Forslaget til lovendringer ligger på regjeringens hjemmeside med høringsfrist 15. mars.

Stenseng må tro at dårlig tilrettelegging ved fravær først og fremst skyldes de sykmeldte selv, og at de må trues med tap av sykepenger for å «medvirke».

Stenseng bygger ikke på forskning, men på gamle overklassefordommer om at sykmeldte egentlig er «arbeidssky».

Regjeringen foreslår ingen tilsvarende trusler for å få arbeidsgiverne til å tilrettelegge etter folks forutsetninger slik arbeidsmiljøloven krever.

Den nye IA-avtalen fra 2025 freder ikke sykelønnsordningen slik LO ønsket. Den åpner tvert imot for endringer som NHO har etterlyst, og som vil øke arbeidsgivers makt.

Stenseng bekrefter at lovforslaget er en oppfølging av denne nye, NHO-vennlige avtalen.

I 1977 ble sykelønnsordningen vedtatt etter forslag fra Arbeiderpartiet. Den skulle gi flertallet de samme rettighetene ved sykdom som høyere funksjonærer allerede hadde.

Fraværet var like høyt som nå, men ingen sa at ordningen var for dyr. 

Omlag 10-15 år seinere begynte både blå og røde regjeringer å si at ordningen var for dyr. Fraværet var ikke endret, men en ny generasjon politikere hadde overtatt taburettene.

Ulikhetene mellom politikertoppene og folk flest, i levekår og erfaringer, var blitt større. De nye regjeringspolitikerne så annerledes på dem som fikk sykelønn enn forgjengerne deres hadde gjort.

Når Stenseng nå skriver at Arbeiderpartiet «slår ring om» den norske sykelønnsordninga og norske arbeidstakeres rettigheter, stemmer det dårlig med praksisen deres siden 1990.

Det var Arbeiderparti-ministre som sa at folk måtte lære seg «å stå opp om morran» og at regjeringen skulle «gjøre arbeid til førstevalg» - som om det normalt ikke var det.

Arbeiderpartiet og Høyre har sjelden angrepet sykelønnsordningen åpent. Motstanden fra LO har bremset dem. Men de har innført mindre lovendringer som etter hvert har svekket sykmeldtes rettigheter og gitt arbeidsgiver mer makt.

Det nye forslaget følger samme spor.

Enhver arbeidsgiver ønsker lavere fravær i bedriften. Fravær betyr jo produksjonstap. Men nasjonalt fravær er noe annet. Det sier noe om den økonomiske tryggheten i samfunnet.

Lave sykefraværstall er typisk for land der sykdom lett fører til arbeidsløshet, og der det er dårlige sykelønnsordninger. Veien fra sykdom til fattigdom er kort.

Stenseng skriver at høyt fravær ikke er «bra for oss som samfunn». Hun forstår ikke statistikken.

Høyt fravær er langt bedre enn den høye arbeidsløsheten som er vanlig i land med lavt fravær.

LOs sjefsøkonom har forklart at de som vil ha lavere sykefravær for enhver pris, velger bort inkludering av flere i arbeidslivet. Men Stenseng har ingen motforestillinger: «Fraværet må ned».

Sverige og Danmark har lavere fravær enn Norge. Det er de langvarig syke som betaler prisen. Er det slik hun vil ha det?

Kjersti Stenseng

Arbeids- og inkluderingsminister

Regjeringen sendte derfor før jul ut forslag om tydeligere krav til både sykemeldte og arbeidsgivere.

Forslagene er en oppfølging av IA-avtalen, som ble undertegnet av partene i arbeidslivet i februar, og en del av regjeringens plan for en friskere befolkning.

2. januar beskriver Ebba Wergeland forslagene som et tap av rettigheter for arbeidstakere, og en trussel mot sykelønna. Det er direkte feil.

Ap-regjeringen slår ring om den norske sykelønnsordningen og norske arbeidstakeres rettigheter, men det betyr ikke at vi ikke kan stille tydeligere krav.

Arbeidstakere, arbeidsgivere, sykemelder og Nav må følge opp pliktene sine bedre.

I fjor kostet sykefraværet nær 40 millioner dagsverk. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske plager står for den største delen av fraværet. Det er verken bra for den enkelte arbeidstaker som er syk, eller for oss som samfunn. Derfor sender regjeringen lovforslaget på høring.

Forslaget om tydeligere plikter for arbeidstakere til å medvirke, skal gjøre at den sykmeldte bedre beholder kontakten med arbeidsplassen. Det vet vi er viktig for å komme raskere tilbake i arbeid.

Den sykemeldte skal aktivt bidra til å vurdere hvilke oppgaver han eller hun kan gjøre, og også midlertidig kunne gjøre andre arbeidsoppgaver enn det arbeidstakeren vanligvis gjør.

Jeg vil understreke at regjeringen i lovforslaget også foreslår tydeligere krav til arbeidsgivere. Vi presiserer at arbeidsgiveres plikt til å tilrettelegge også gjelder varige tilretteleggingstiltak.

Det skal bidra til at flere ansatte kan fortsette i jobben. I tillegg skal oppfølgingsplanen sendes til Nav senest etter fire ukers sykefravær.

Også i dag har arbeidstakere og arbeidsgivere plikter ved et sykefravær. Regjeringen ønsker med forslagene å tydeliggjøre hva de faktisk innebærer, slik at det blir lettere å følge opp for både arbeidstakere og arbeidsgivere.

Jeg tror at kombinasjonen av tydeligere plikter til å delta og legge til rette, vil bidra til at sykmeldte kommer raskere tilbake i jobb.

Det vil kunne gi et bedre arbeidsmiljø på den enkelte arbeidsplass, og til at vi kan jobbe med den helsa vi har.

Det vil være bra for arbeidstakere, for arbeidsgivere og for å sikre velferdsstaten vår for framtida.

Aktuelt: Tillitsvalgte reagerer på nye krav til sykemeldte