Brede Edvardsen

Den amerikanske presidenten og dermed USA er tilsynelatende svært oppsatt på å erobre Grønland. Donald Trump har åpent sagt at han ikke vil utelukke bruk av militær makt for å få det til.

Det har resultert i at danske, tyske og franske tropper nå sendes til Grønland for å forsvare territoriet – mot det som tidligere var en alliert: USA.

Dette er et helt åpenbart tegn på at verden er forandret og at vi ikke lenger nødvendigvis vet hvem som er venn eller fiende.

Svalbard har mange likhetstrekk med Grønland. Det ligger strategisk til og er derfor åpenbart av interesse både for USA, Russland og Kina. Det er også rikt på naturressurser, blant annet mineraler.

Lenge har man tenkt på faren for at konflikter som foregår andre steder på kloden kan spre seg til Arktis. Russlands angrepskrig mot Ukraina er et eksempel. Utviklingen rundt Grønland forteller oss at nordområdene og Arktis nå er en konflikt i seg selv. Er vi i Norge forberedt på å håndtere den?

I Svalbardmeldingen fra 2024 er det uttalt mål at man skal legge til rette for norsk tilstedeværelse på Svalbard, og at et viktig bidrag til dette er at norske familier kan bo der. Det er fornuftig.

På Svalbard som på fastlandet er det bedrifter og arbeidsfolk som utgjør de viktigste delene av sikkerhet og beredskap. På tross av dette viser statistikken at det stadig blir færre nordmenn som bor på øygruppa. Grunnen til dette er åpenbar: arbeidsplassene forsvinner.

Det er som kjent gruvedrift som har utgjort næringsgrunnlaget og dermed skapt arbeidsplasser på Svalbard.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS ble etablert på bakgrunn av behovet for kull, men også som et instrument for å forvalte landområder og for å sikre tilstedeværelse og dermed myndighetsutøvelse på øyene. I 1925 ble Svalbardtraktaten som sikret Norges suverenitet gjort gjeldene.

Beslutningen om å legge ned gruvevirksomheten på Svalbard må ses i lys av det som skjedde rundt 1990. Sovjetunionen var oppløst, den kalde krigen vunnet og søkelyset ble etter hvert satt på klima og miljø.

I 2009 besluttet Stortinget at man skulle styre mot avvikling av kulldrifta. At det kunne virke som en fornuftig avgjørelse den gangen, kan forstås. Nå er de geopolitiske forholdene radikalt forandret, og vi står ovenfor en annen verdensorden. Virkeligheten puster oss i nakken.

Det er farlig når makt kan erstatte den regelbaserte verdensorden, slik vi nå ser flere eksempler på. Det utfordrer de institusjonene og de reglene vi brukt årtier på å bygge opp etter 1945 for å sikre freden, på tvers av landegrenser og kontinenter.

I forrige uke varslet den amerikanske presidenten at han ville trekke USA ut av 66 internasjonale avtaler. Han har gjort det samme tidligere, og har vært helt tydelig på at han ikke respekterer slike.

Å tro at Svalbardtraktaten, som er den siste gjeldende avtalen inngått etter første verdenskrig, er et unntak for amerikanerne fremstår svært naivt.

Det beste virkemiddelet for å unngå at den norske råderetten over Svalbard skal settes i spill er nettopp næringsaktivitet og tilstedeværelse av en stor norsk befolkning. Alt ligger til rette for dette og vi har ressursene.

Den frukten som henger lavest, er utvinning av kull. Ja, kull, men av fineste metallurgiske kvalitet, og stålindustrien i Europa kan knapt få nok av det. Sikkerhetspolitisk er det tvingende nødvendig, det er fornuftig i et miljøperspektiv og det er et marked der.

Det krever bare at vi handler. 

Anniken Refseth

Stortingsrepresentant for Ap

Merete Jonas

Forbundet Styrke

Arbeiderpartiet og Forbundet Styrke vil at flere som står utenfor arbeidslivet, skal få mulighet til å jobbe.

Arbeid sikrer lønnsinntekt og frihet, og ikke minst et sosialt fellesskap. Samtidig er det å få flere i jobb, samfunnsøkonomisk lønnsomt.

I denne perioden har 162 000 flere kommet i arbeid, 8 av 10 i privat sektor. Likevel gjenstår mye arbeid. Det er fortsatt altfor mange som står utenfor, særlige ungdom.

Målet er å få 150 000 flere i arbeid, og budsjettene økes for å nå dette målet. Forbundet Styrke støtter Arbeiderpartiets økninger i statsbudsjettet for å få flere i jobb.

Vi skulle ønske at målet om enda flere VTA-plasser også fikk rom i satsingen på arbeidsinkludering.

«Ungdomsløftet» skal gjøre at 30 000 flere unge kommer i jobb innen 2030. For ungdom vil vi opprette et arbeidsrettet alternativ til helserelaterte ytelser. Ingen skal måtte ha en diagnose for å få hjelp til å komme i jobb.

Det må også bli lettere for folk på trygd å ta utdanning eller delta i kompetansehevende tiltak. Regelverket skal ikke være så komplisert og firkantet at folk gir opp. Vi er på jobb for menneskene ikke for systemet.

Når Nav nå skal reformeres, mener Forbundet Styrke og Arbeiderpartiet at det er viktig at tiltaksbedriftene blir hørt og ivaretatt.

En slik ivaretakelse vil nå de som står lengst unna arbeidsmarkedet.

De ansatte i tiltaksbedriftene gjør en svært god jobb i å få flere i arbeid. Gjennom trening og veiledning bygges bro mellom de som står lengst unna arbeid og arbeidslivet.

Våre tiltaksbedrifter har lang og god erfaring, og har lykkes i arbeidet.

De ansatte i bransjen gjør en viktig jobb også på flere områder:

• De bidrar til å få ned sykefravær

• Får de ungdommene vi vet ikke står i noen registre, som kanskje bor hjemme og kanskje ikke har en meningsfylt hverdag inn i arbeidslivet.

Når alt kommer til alt handler alt dette om hverdagen og livsmulighetene til enkeltpersoner, enten det være seg Kari, Eirik eller Abdi.

Det er viktig for Forbundet Styrke at de ansatte har gode lønns- og arbeidsvilkår, og vi støtter en regjering som har dette på blokka. Arbeid til alle er jobb nummer en for Arbeiderpartiet.

Dette er mål Forbundet Styrke støtter. Vi er på jobb for å få flere i arbeid.