Tore Strandskog

Næringspolitisk direktør i NHO Elektro

Erik Gjesdal

Segmentdirektør datasentre i Schneider Electric

Taiwan produserer halvlederne verden ikke kan klare seg uten. Den avhengigheten fungerer i seg selv som en sikkerhetsgaranti. Ingen vestlige land kan ta seg råd til at Taiwan slutter å levere. Norge bør tenke på samme måte om datasentre.

Vi har alle forutsetningene: Ren og rimelig vannkraft, et av Europas mest stabile kraftsystemer, et kjølig klima som reduserer energibehovet til kjøling, og fagfolk i verdensklasse. I fjor leverte det norske kraftsystemet et overskudd på over 20 TWh.

Datasentre blir verdens største industri. Globalt ventes investeringer på rundt 3000 milliarder dollar frem mot 2030. Det er halvannen gang dagens verdi av Oljefondet.

Norge skal selvsagt ta del i denne utviklingen. Hvor offensive vi velger å være, er opp til oss.

Fra gassleverandør til Europas datahub

Europeiske land er i dag dypt avhengige av norsk gass. Den avhengigheten gir Norge innflytelse og sikkerhetspolitisk tyngde langt utover det militære budsjettet kan kjøpe.

Noe lignende kan skje med data.

Hvis Norge utvikler seg til et knutepunkt for europeisk datalagring og KI-prosessering, får våre naboer en direkte egeninteresse i norsk stabilitet og sikkerhet.

Det er sikkerhetspolitikk i praksis. Gjennom å gjøre oss uunnværlige.

Krigen i Ukraina har vist hvor raskt digital infrastruktur blir del av slagmarken. Strøm og kommunikasjon er blant de første målene.

Land som kontrollerer robust og strategisk plassert digital infrastruktur vil stå sterkere politisk, økonomisk og militært.

Elektronæringen leverer grunnmuren

Datasentre er kraftkrevende industrianlegg. De krever avansert elektrisk infrastruktur, høyspentanlegg, redundante strømsystemer, kjøleløsninger, brannsikring, kommunikasjonsnett og drift døgnet rundt. Nettopp denne kompetansen finnes hos norske elektro- og teknologibedrifter.

Vi har også fagfolkene og leverandørene som installerer og drifter infrastrukturen. De gjør arbeidet mulig både i byggefasen og gjennom hele anleggets levetid.

Norge har allerede over 90 datasentre i drift. Datasenteraktører står i dag for rundt 40 prosent av kapasitetskøen for ny krafttilgang. Interessen er stor, og den er godt begrunnet.

Ressurs for kraftsystemet og samfunnet

Debatten om datasentre og kraftforbruk har til tider vært unødvendig defensiv. Datasentre kan også bidra positivt til kraftsystemet.

Databehandling kan flyttes i tid og sted, noe som gir netteiere fleksibilitet de trenger. Store aktører med høy investeringsevne kan samtidig bidra til utbygging av nett og produksjon som også kommer annet næringsliv og husholdninger til gode.

Datasentre betaler markedspris for kraft, eiendomsskatt til kommunen og selskapsskatt til staten. De bygger kompetanse lokalt og skaper arbeidsplasser i hele landet. Ofte skjer dette i områder med kraftoverskudd og tilgjengelig areal.

Regjeringen har i sin datasenterstrategi slått fast at datasentre er kritisk digital infrastruktur, og at lagring av norske data på norsk jord – under norsk lov og norsk kontroll – er en forutsetning for digital suverenitet og nasjonal beredskap.

Det strategiske potensialet er stort

Stortinget har nylig bedt regjeringen vurdere den samfunnsmessige nytten av datasenter, blant annet med vekt på sysselsetting, verdiskaping, beredskap og konsekvenser for kraftsystemet. Det støtter vi.

I dette arbeidet må også det strategiske potensialet komme tydelig frem.

En nasjonal datasenterpolitikk handler om å gjøre bevisste valg. Hvilke etableringer gir størst samfunnsnytte? Hvilke gir best beredskapseffekt? Hvor skapes mest verdier for norske leverandører og lokalsamfunn?

Svarene på disse spørsmålene bør forme politikken, ikke en generell skepsis til en industri Norge er særlig godt posisjonert til å utvikle.

Valgene vi tar nå, former fremtiden

Norge er en energinasjon med betydelige naturressurser, høy teknologisk kompetanse og infrastruktur bygget opp gjennom generasjoner. Oljen har vi brukt strategisk. Dataene kan vi også bruke strategisk.

En nasjonal satsing på datasenter med forutsigbare rammer, god krafttilgang og aktiv bruk av norsk leverandørkompetanse kan bli en av de viktigste næringspolitiske beslutningene dette tiåret.

Taiwan viser hvordan en teknologisk nøkkelindustri kan gi et lite land strategisk betydning. Datasentre kan gi Norge en lignende rolle i Europa.

Men da må vi tenke like offensivt om digital infrastruktur som vi en gang gjorde om olje og gass.

Maja Sojtaric

Forestill deg en landsdel i Norge, der det er et kraftoverskudd og attpåtil skitbillig strøm. Det må være attraktivt å bygge industri i en slik landsdel, tenker du?

Det er rikelig med plass, gigantiske forsvarsinvesteringer og enormt behov for folk.

For en drøm, tenker du!

Heldigvis har du Statnett som lar det bli med drømmen. For Statnett har ikke sett det som samfunnsøkonomisk lønnsomt å styrke strømnettet i den landsdelen på mange, mange år.

Det som var lønnsomt, var å legge strømforbindelsen mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo i tunnel under bakken. Det skulle opprinnelig bygges ut med 11 kilometer med kraftlinjer. Men protestene ble så store fordi eiendommene var så forbaska verdifulle.

Dermed bestemte Støre-regjeringen prompte at man heller skulle bygge kabel i tunnel. Prisen? Den hoppet fra 800 millioner for kraftmaster til 7,2 milliarder for kabler i bakken. Enn så lenge.

Og det fordi eiendomsbesittere i Bærum ikke skulle tape 1,4 milliarder i verdier. Snakk om subsidiering. 

Støre-regjeringa kan altså lytte til hva folk på bakken forteller dem. Dessverre er det langt fra bakken i nordområdene til det nye regjeringskvartalet i Oslo.

Statnett har forsømt kritisk infrastruktur i landets viktigste strategiske område. De eier både sentralnettet, og har ansvar for at det skal henge sammen med resten av kraftsystemet.

De kunne forsømme seg, fordi politiske beslutninger som det tar noen få måneder å fatte for Oslo og Bærum, tar minst 30 år å fatte for det samfunnsøkonomisk unyttige nord.

Nå stenger Statnett køa for industri i nord helt uten politisk debatt. Det vil legge den strategisk viktige landsdelen brakk.

Nord i Nordland, Troms og Finnmark, Lofoten, Helgelandskysten kan knapt et nytt hotell få mulighet til å koble seg på nettet.

For ikke å snakke om kraftkrevende industri.  

Nå, når Arbeiderpartiet og Senterpartiet har koblet Melkøya på dette nettet. Nå når Røkke og Open Ai kobler Europas største datasenter til dette nettet. Nå er det ikke plass til noe mer. Nå setter Statnett kroken på døra.

Det bør ikke overraske en kvart politisk rådgiver i det skinnende regjeringstårnet i Akersgata, hvis dette blir en katastrofe for Arbeiderpartiet i nord. Den vil knagges umiddelbart på Støres prestisjeprosjekt i Hammerfest, og det tomme Kraftløftet som fulgte med. 

Kraftløftet der regjeringen lovet å bygge ut vindkraft i Finnmark for å kompensere for Melkøya, for så å glemme det man selv har sagt. 

«I dag tok Statnett livet av all utvikling nord om Svartisen», skriver strømleverandøren min, Troms Kraft, i en pressemelding.

Det er ikke ofte trauste kommunale strømselskaper tar til de store ordene. Men Troms Kraft har advart siden 2021 at dette kom til å skje. Systemet som Statnett har ansvar for har skrantet lenge.

Kraftoverskuddet i Nord-Norge produseres nemlig sør i Nordland. Det må fraktes over store avstander, gjennom et dårlig dimensjonert nett der hele 10 prosent av effekten forsvinner i løse lufta.

Det gjør kritisk kraftforsyning til de norske nordområdene ekstremt sårbart. Man må bygge både bedre nettkapasitet og mer kraft nord for Saltfjellet, skal man fikse dette. Men da må regjeringen kontant beslutte at Statnett skal ta fatt på oppgaven. 

Det er grunnleggende arbeiderpartipolitikk: Bygg kritisk infrastruktur!

Regjeringen får nå en ny kraftkrise i fanget. Den burde ikke overrasket noen. Flere advarte om at tilstanden i hele kraftnettet var dårlig belyst i forbindelse med Kraftløftet.

Analysene på belastningen på nettet som Statnett leverte da var altfor svake, mente folk på bakken. Selv om man bygget ned halve Finnmark med vindmøller, var nettet for dårlig til å frakte den krafta. Sentralnettet manglet, og regionalnettet haltet.

Nå ser vi at folk på bakken hadde rett.

Dette får store konsekvenser for den politiske gjennomføringsevnen til Støre-regjeringen. Man kan ikke be havbruksnæringen å kutte klimagassutslipp med 30 prosent, for så å si at de ikke får lov å koble seg på strømnettet.

Man kan ikke pushe grønn omstilling uten strøm. Man kan ikke forvente elektrifisering av havner, når man knapt har effekt i nettet til å elektrifisere busser.

Politikken må henge på greip.

Regjeringa må ta ansvar. Det betyr at de også må ta ansvar for utbygging av vindkraft nord for Ofoten.

Tiden der Terje Aasland dyttet over beslutninger knyttet til denne kritiske ressursen på ordførere i små og utarma kommuner i nord, er over. Denne kampen må han selv ta, på Stortinget og med sine samarbeidspartnere.

Vi har dessverre et storting som ikke bryr seg om akutte beredskapsproblemer i Norge. De er altfor opptatt av å kutte avgifter på drivstoff til å se at strømraset i nord også vil treffe dem i ryggen.

Jeg frykter at regjeringen ikke er handlekraftig nok til å ta kraftkrisa i nord til stortinget og løse den.

Dette angår sikkerheten for hele landet. Vi kan ikke ha bom stopp i all utvikling i Norges strategisk viktigste landsdel, som er navet for forsvaret av havområdene i nord. Det er dette forsvaret som gjør Norge til en arktisk stormakt i Nato.

Det viktigste et land må gjøre for å sikre seg selv, er å sikre egen energiforsyning.

Ikke engang Ramsund orlogsstasjon fikk plass i Statnetts kø. Der måtte regjeringen gripe inn for å instruere Statnett om å prioritere forsvarets behov. Likevel må man endre en hel energilov for å gjøre dette. Ting tar tid.

Hvis noe skjer med en alliert ubåt i Barentshavet, kan vi trøste oss med at det tar fem døgn å seile forbi Ramsund og til Bergen for reparasjon.

Statnett har fått en uforholdsmessig stor makt over forsvar, industri og utvikling i nordområdene. Det er uholdbart.

Jonas Gahr Støre risikerer å gå inn i historien som statsministeren som skrudde av strømmen i nord og lukka døra med ræva.

Det bør bekymre nordområdepolitikkens far.