Haakon Eliassen

På samme dag i november publiserte Riksrevisjonen to rapporter. Begge omhandler forvaltning og kontroll av milliardbeløp.

Men kun «Nav-rapporten» blir toppoppslag i norske medier.

«Alvorlig»

Nav betalte 2,3 milliarder kroner i støtte til ortopediske hjelpemidler uten å kontrollere fakturaene. I tillegg er det knyttet usikkerhet til store deler av regnskapsrapporteringen.

Nav-direktør Hans Christian Holte var allerede i gang med å rydde opp og ønsket å bli værende, men arbeidsminister Kjersti Stenseng hadde ikke lenger tillit til ham.

– Det å gi feil informasjon til departementet og Riksrevisjonen er alvorlig. Det er topplederens ansvar. Resultatet av samtalene vi har hatt er at Hans Christian Holte går av som direktør, konkluderte Stenseng.

Kommentar: Glem Holte. Nav er problemet

«Åpne dører»

Riksrevisjonens rapport om Skatteetaten viser en like alvorlig kontrollsvikt.

Rapporten slår fast at Skatteetaten ikke i tilstrekkelig grad forebygger eller avdekker økonomisk kriminalitet. Dessuten bryter etaten loven ved å unnlate å ilegge tilleggsskatt.

Merverdiavgiftssystemet, en av statens aller viktigste inntektskilder, er basert på tillit. Det gjør det særlig sårbart for svindel.

Likevel er det «åpne dører» for kriminelle aktører – mens lovbrudd ikke får ledermessige konsekvenser.

Riksrevisjonen dokumenterer at:

• Skatteetaten har utbetalt millionbeløp til svindelmistenkte virksomheter – flere senere anmeldt for bedrageri.

• Kriminelle nettverk utnytter systemet – nesten uten risiko.

• Seriøse bedrifter taper mot selskaper som unndrar merverdiavgift.

• Tilliten til rettferdig skatteforvaltning svekkes.

Kritikken er heller ikke ny. Dette er en eskalerende og godt dokumentert systemsvikt som har pågått i over ti år. Allerede i 2013 pekte Riksrevisjonen på svakheter.

Mest alarmerende er kanskje Skatteetatens egen interne rapport fra 2023 som konkluderte med at kontrollnivået var «kritisk lavt» og at skattegapet utgjorde milliarder.

Likevel ble ikke problemene løst.

Paradokset

Så hvorfor reagerer vi så ulikt på kontrollsvikt i to etater som begge forvalter fellesskapets milliarder?

Forklar det den som kan: aller helst arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. Eller finansminister Jens Stoltenberg.

For hvem stilles egentlig til ansvar for et kontrollapparat i fritt fall?

Antall kontroller er mer enn halvert siden 2013, og hele 93 prosent av de risikoflaggede mva-meldingene slippes gjennom uten manuell vurdering.

Hvis det ikke er lederansvar – hva er det da?

Kronikk: Ledere i offentlig sektor går av, sparkes og hetses. Det er et faresignal

Bør stille samme krav?

For å bevare tilliten til statens evne til å forvalte våre felles midler, bør man stille samme krav om ansvar til Skatteetatens ledelse som man i dette tilfellet har gjort med Nav.

Den formelle forskjellen er denne: Nav ga feil informasjon til departementet og Riksrevisjonen. Det regnes som et direkte tillitsbrudd fra øverste ledelse – og utløser politisk krav om avgang.

I Skatteetaten-saken finnes det ingen dokumentasjon på at ledelsen har feilinformert. Dermed behandles svikten som et «strukturelt og ressursmessig problem» – og ikke et lederansvar.

Potensielt større konsekvenser

Likevel er realiteten denne:

Skatteetatens kontrollsvikt – gjennom lav kontroll, manglende reaksjoner, lovbrudd og betydelige feilutbetalinger – kan ha større konsekvenser for statens inntekter enn Navs feil har for statens utgifter.

Og da gjenstår det sentrale spørsmålet:

Hvis kontrollsvikt i Nav fører til direkte lederkonsekvenser – hvordan kan en langt mer omfattende og langvarig kontrollsvikt i Skatteetaten avfeies som noe som ikke krever ansvarliggjøring?

Debatt: Nav må endres for å få flere ut i jobb

Elise Waagen

Nav-reformen skulle gi bedre tjenester, enklere oppfølging og levere på kjerneoppdraget som er å få folk ut i arbeid.

20 år etter at reformen ble vedtatt er vi dessverre ikke i mål. Skal vi lykkes med å skape et Nav som faktisk fungerer for folk, mener Arbeiderpartiet at vi må gjøre endringer.  

Nav forvalter vårt felles sikkhetsnett, og er en av de viktigste pilarene i velferdsstaten. Gjennom et velfungerende Nav skal folk være trygge på å få hjelp, og innfridd rettigheter man har krav på.  

Neste sommer markerer Nav-reformen 20 år. Da reformen ble behandlet i Stortinget mente man at en ny organisering var avgjørende:  

• For å få flere i arbeid og aktivitet, og færre på stønad  

• For å forenkle for brukerne og tilpasse til brukernes behov  

• Få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning 

Disse punktene er like relevante 20 år etter reformen ble vedtatt. Når vi erfarer at Nav som system ikke fungerer godt nok må vi gjøre endringer. Arbeiderpartiet vil ha ned ventetidene, øke digitalisering, gi de ansatte flere ressurser og forenkle.  

Arbeiderpartiet vil ha ned saksbehandlingstiden. For lange saksbehandlingstider gjør at mennesker i en sårbar situasjon må vente på hjelp.

Jeg har lest historiene til mennesker som har ventet månedsvis på foreldrepenger og sykepenger, slik skal det ikke være. Digitalisering og forenkling er viktig for å kunne bruke ekstra tid der behovet er størst, og er vet viktig bidrag for å få ned saksbehandlingstiden. 

Hvis vi klarer å få ned ventetidene og digitalisere vil det frigjøre tid til oppfølging og mer kompliserte saker. De ansatte må å ha tid og ressurser til å prioritere oppgavene de mener er de viktigste.

Et grunnleggende spørsmål er om Nav har de nødvendige ressursene, verktøyene og regelverket til å få flere folk i arbeid. Hvis Nav ikke fungerer godt nok i dag, er det ikke de ansattes feil – det er systemet rundt dem som svikter.

Derfor må forbedringsarbeidet handle like mye om å gi dem bedre rammer og mer tid til å gjøre det de egentlig er der for; å hjelpe folk tilbake i jobb.  

For mange mennesker møter i dag et system som oppleves rigid, uoversiktlig og vanskelig å forstå. Det kan være et skjemavelde og når du får vedtaket kan det være vanskelig å forstå innholdet.

Vi som lager reglene har et stort ansvar for at de er håndterbare og forståelige både for de som forvalter dem og innbyggere. 

Nav er stort og komplekst, og endringer i Nav må gjøres på bakgrunn av grundig arbeid. Dette er ikke tiden for å peke finger eller forsøke å score politiske poeng.

Dette er tiden for å ta felles ansvar for et av de viktigste velferdsoppdragene vi har i Norge.  

Nav er en bærebjelke i velferdsstaten. Derfor må vi gjøre nødvendige endringer sikre at systemet står stødig – for alle som trenger det.