Jorunn Folkvord

I forkant av Fagforbundets landsmøte (27-31.oktober) er det strid om hva som skal være minstepensjon.

Men, alle er enige om at minstepensjonen må opp fra dagens nivå.  

Da må det iallfall være mulig å bli enige om å stanse den systematiske senkningen av minstepensjon som er en del av pensjonsreformen og som skjer uten nevneverdig debatt. 

Minstepensjonen for enslige er i dag på 279.933 kroner. Men de som blir minstepensjonister i år får ikke 279.933 kroner. De får 261.176 kroner. 

Hvorfor? Fordi minstepensjon fases ut til fordel for garantipensjon. Det skjer gradvis mellom 2020 og 2030.  

De som blir minstepensjonister i 2025 får 50 % minstepensjon og 50 % garantipensjon. Og garantipensjonen er på 242.418 kr, nesten 40.000 kroner lavere enn minstepensjon.  

I år ga regjeringen enslige minstepensjonister et tillegg på 6000 kroner. Det fikk minstepensjonistene født i 1953, mens minstepensjonistene født i 1958 fikk bare halvparten, 3000 kroner.

I 2030 kan verken Fagforbundet eller andre kreve økning i minstepensjon. Det blir ikke en eneste ny minstepensjonist, for da er det nemlig garantipensjon som gjelder.

Men da er det vel bare å kreve økt garantipensjon i stedet?

Prøver du på det, så vil du bli møtt av hoderystende økonomer. Og denne gangen har de nok rett.

Å øke garantipensjonen med et beløp som monner blir uhorvelig dyrt, å øke minstepensjon er bare blåbær til sammenlikning.

Grunnen er at nesten halvparten av alle pensjonister får en pensjon der garantipensjonen danner bunnen.

Så hvis garantipensjonen blir økt med 6000 kroner, øker pensjonen for nesten halvparten av alle som blir pensjonister. 

Ifølge Stortingsmelding nr. 6 (2023-2024) gjelder det en tredjedel av dem som er født i 1963 og det stiger til halvparten av dem som er født på 2000-tallet. Øker du garantipensjonen, vil alle disse få det samme tillegget.

Det er laget et system som gjør det umulig å øke bare de laveste pensjonene, ja det blir i praksis umulig å fremme kravet.

Men det finnes et columbi egg. Nemlig beholde minstepensjonen og gi den tilbake sitt innhold: At ingen pensjonister skal ha mindre enn minstepensjon.

Da får de som er blitt minstepensjonister i år også 279.933 kroner. Da får de som blir enslige minstepensjonister I 2030 også 279.93 kroner, ikke 242.418 kroner.

Derfor håper vi at Fagforbundet kan vedta følgende:

«Minstepensjonen skal bestå også etter 2030. Ingen skal ha lavere pensjon enn minstepensjon, dette må også gjelde dem som mottar garantipensjon.»  

Tom Kristensen

Leder Fellesforbundet avdeling 7 – Vestfold

Adgangen har vært der lenge, sjøl om svært få arbeidsgivere har kompetanse til å bestride helsefaglige vurderinger fra den som sykemelder. Nåløyet var tenkt som en sikkerhetsventil for åpenbare og godt begrunna saker.

Vår fagforening mener bruken ser ut til å skli ut. Vi ser en økende bruk. På to år fra 2022 til 2024 har økninga vært hele 46 prosent, fra omkring 1300 til rundt 1900 bestridelser.

Av totalt antall sykemeldingssaker er antallet lavt, men for den enkelte arbeidstaker er konsekvensene ødeleggende. Folk blir gående i uvisse og uten utbetaling av sykelønn.

Flere tilfeller i media legger fram historier der folk går i månedsvis uten sykelønnsutbetaling. I de verste tilfellene er ikke saken ferdig avgjort før nærmere to år.

Saksbehandlingskøen hos Nav for saker der sykemeldinger ikke godtas av arbeidsgiver er heldigvis på vei ned, men i gjennomsnitt er tida nå 12 måneder før endelig vedtak er fatta. Dette er altfor lang tid å leve med økonomisk og mental usikkerhet.

NHO har lagt ut veiledning for hvordan sykemeldinger kan bestrides, ferdig med begrunnelser klappet og klart i brevmaler. Hvilken håpløs situasjon en kan sette den ansatte bruker man ikke tid på å forklare. Enkelte kjører bestridelseskurs for lederne attpåtil.

At arbeidsgiversida bruker ressurser og tid på dette arbeidet for å få sykefraværet ned kan en riste på hodet av.

Hvor blei det av alle fine ord og tiltak fra arbeidsgiverne når en ruller ut et nytt initiativ for inkluderende arbeidsliv? En bygger ikke tillit, samarbeid og en god sykefraværsoppfølging på denne måten.

Det å misbruke reglene for å bestride sykemeldinger har ingen konsekvenser for arbeidsgiver. Om arbeidstakeren misbruker sykemeldinger, så kan en straffe med å miste retten til sykepenger og adgangen til egenmeldinger.

Det å innskrenke bestridelsesadgangen, det å sikre at arbeidstager får sykelønn utbetalt mens saken behandles av Nav og ikke minst å få denne saksbehandlingstida ned ligger hos storting og regjering.

Så har det seg sånn at et representantforslag fra Rødt som gikk på blant annet dette blei stemt massivt ned i april 2025 – også av de andre rød-grønne partiene, med et par hederlige unntak. Det var også lite gehør å få fra arbeidsministeren.

Dermed ser denne veien til en lovendring kronglete ut. Derfor har Fellesforbundet avdeling 7 sendt inn forslag om at dette blir en del av tariffavtalene og settes press på i det sentrale lønnsoppgjøret neste år.

Forslaget har to deler:

1) Bedriften skal forskuttere sykepenger fra første dag. (Flere bedrifter gjør nemlig ikke det i dag.)

2) Der bedriften bestrider sykemelding, skal likevel sykepenger forskutteres. (Om misbruk av sykemeldingsordninga fra den ansattes side påvises, så må selvsagt sykelønna kreves tilbake – på samme måte som andre feilutbetalingssaker.)

Våre forslag gjelder Industrioverenskomsten for å få ei kraftfull kile inn gjennom frontfagsoppgjøret, men kan fint legges inn i andre tariffavtaler også selvsagt.

Det må bli slutt på at ansatte må kjempe for å få utbetalt sykelønn. Når en er syk er hovedoppgava å bli frisk igjen, gjennom et konstruktivt samarbeid med arbeidsgiver.